close
Hopp til innhold

Christina Koch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christina Koch
Født29. jan. 1979Rediger på Wikidata (47 år)
Grand Rapids
BeskjeftigelseRomfarer, ingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorth Carolina State University
North Carolina School of Science and Mathematics
NASA Academy
NasjonalitetUSA
UtmerkelserAntarctica Service Medal (2005)
Fyrsten av Asturias' pris for enighet (2026)[1]
ArbeidsstedNational Oceanic and Atmospheric Administration
FagfeltRomfarer
Signatur
Christina Kochs signatur
Christina Koch på Commons

Christina Hammock Koch[2] (født 1979) er en amerikansk ingeniør og NASA-astronaut fra kullet 2013.[3][4] Hun tok bachelorgrader i elektroteknikk og fysikk samt en mastergrad i elektroteknikk ved North Carolina State University.[5] Hun gjennomførte også videre studier mens hun arbeidet ved Goddard Space Flight Center. Rett før hun ble astronaut, jobbet hun i National Oceanic and Atmospheric Administration som stasjonssjef for Amerikansk Samoa.[6]

Den 14. mars 2019 ble Koch skutt opp til Den internasjonale romstasjonen som flyingeniør på Ekspedisjon 59, 60 og 61. Den 18. oktober 2019 ble hun, sammen med Jessica Meir, de første kvinnene som gjennomførte en romvandring bestående utelukkende av kvinner, for å bytte en strømkontrollenhet plassert utenfor romstasjonen.[7][8] Den 28. desember 2019 slo Koch rekorden for lengst sammenhengende opphold i verdensrommet av en kvinne.[9] Hun returnerte til jorden 6. februar 2020.[10]

Koch ble valgt ut som en del av mannskapet til Artemis II-ferden, som har som mål å gå i bane rundt Månen i 2026. Dersom oppdraget lykkes, vil hun bli den første kvinnen som reiser utenfor lav jordbane og den første som reiser til området rundt Månen.

Koch ble inkludert i Times liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i 2020.[11]

Tidlig liv og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Koch ble født i Grand Rapids i Michigan[12] og vokste opp i Jacksonville i Nord-Carolina,[13] med foreldrene Barbara Johnsen fra Frederick i Maryland og Ronald Hammock fra Jacksonville.[14] Kochs barndomsdrøm var å bli astronaut.[15]

Koch fullførte utdanningen ved North Carolina School of Science and Mathematics i Durham i 1997, og begynte deretter ved North Carolina State University i Raleigh, hvor hun oppnådde to bachelorgrader, i elektroteknikk og fysikk (2001), samt en mastergrad i elektroteknikk (2002).[16][14] I 2001 fullførte hun også NASA Academy-programmet ved Goddard Space Flight Center.[14]

Forskning og opplæring

[rediger | rediger kilde]
Koch signaliserer at hun har lykkes med å tenne bål under overlevelsestrening i villmarken i 2013.

Koch har arbeidet innen utvikling av romvitenskapelige instrumenter og som feltingeniør i fjernliggende forskningsområder. I løpet av tiden som elektroingeniør ved NASA GSFCs Laboratory for High Energy Astrophysics bidro hun til vitenskapelige instrumenter på flere NASA-oppdrag som studerte astrofysikk og kosmologi.[14] I denne perioden var hun også timelærer ved Montgomery College i Maryland, hvor hun underviste i et fysikklaboratoriekurs.[14]

Koch arbeidet som forskningsassistent i United States Antarctic Program fra 2004 til 2007, og tilbrakte tre og et halvt år med reiser i Arktis og Antarktis.[14][17] Hun gjennomførte en overvintring ved Amundsen–Scott-basen, hvor hun opplevde temperaturer ned mot minus -79,4 °C.[17] Hun gjennomførte også en ekstra sesong ved Palmer Station. Mens hun var i Antarktis, var Koch medlem av både brannslokningslag og søk- og redningsteam for hav- og breområder. Hun har beskrevet tiden ved Sydpolen som både mentalt og fysisk krevende:[17] «[Dette] innebærer å gå i måneder uten å se solen, med det samme mannskapet, og uten leveranser av post eller fersk mat. Isolasjonen, fraværet av familie og venner, og mangelen på nye sanseinntrykk er alle forhold man må finne en måte å mestre på for å trives.»[18]

Fra 2007 til 2009 arbeidet Koch som elektroingeniør i romavdelingen ved Applied Physics Laboratory ved Johns Hopkins University, med fokus på utvikling av romvitenskapelige instrumenter.[14] Hun bidro til instrumenter som studerte strålingspartikler for NASA-oppdrag, inkludert Juno og Van Allen Probes.[14] Året etter gjennomførte Koch opphold ved Palmer Station i Antarktis og flere vintersesonger ved Summit Station på Grønland.[14] I 2012 arbeidet hun i National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i to roller: først som feltingeniør ved NOAAs Global Monitoring Division Baseline Observatory i Barrow, Alaska (nå Utqiaġvik), og deretter som stasjonssjef ved American Samoa Observatory.[14]

Astronautkarriere

[rediger | rediger kilde]

Koch fullførte NASA Academy-programmet ved GSFC i 2001. Hun arbeidet som elektroingeniør ved Laboratory for High Energy Astrophysics ved GSFC fra 2002 til 2004.[19]

I juni 2013 ble Koch valgt ut av NASA som en del av Astronaut Group 21. Hun fullførte opplæringen i juli 2015, noe som gjorde henne klar for fremtidige oppdrag.[4] Astronautkandidatopplæringen hennes inkluderte vitenskapelige og tekniske orienteringer, intensiv opplæring i systemene på Den internasjonale romstasjonen, romvandringer, robotikk, fysiologisk trening, flytrening i T-38-fly samt overlevelsestrening i vann og villmark.[14]

Mannskapet på Ekspedisjon 59 – Anne McClain, Oleg Kononenko og David Saint-Jacques – ønsket sine nye mannskapsmedlemmer, Nick Hague, Aleksej Ovtsjinin og Koch (nederst til høyre), velkommen da de ankom Den internasjonale romstasjonen 14. mars 2019.

Den 14. mars 2019 ble Koch skutt opp til Den internasjonale romstasjonen med Sojuz MS-12, sammen med Aleksej Ovtsjinin og Nick Hague, for å slutte seg til mannskapet på Ekspedisjon 59/60/61.[20]

Koch var opprinnelig planlagt å gjennomføre sin første romvandring (EVA) 29. mars; dette ville ha vært den første romvandringen utført utelukkende av kvinner, sammen med Anne McClain. På grunn av problemer med størrelsen på romdraktene ble oppdraget imidlertid endret, og McClain ble erstattet av Hague.[21] Koch gjennomførte senere den første romvandringen kun med kvinnelige deltakere sammen med Jessica Meir 18. oktober, som en del av en omfattende serie oppgraderinger av romstasjonens kraftsystemer og fysikkinstrumenter.[22][23][24] Koch og Meir fulgte opp den historiske romvandringen med ytterligere to romvandringer med kvinnelig team i januar 2020.[10]

Den 17. april 2019 ble Kochs oppdrag forlenget til februar 2020, som følge av endringer i bemanningsplanene knyttet til Commercial Crew Development-programmet. Hun returnerte til jorden 6. februar etter 328 dager – det lengste sammenhengende oppholdet i verdensrommet for en kvinne, og lengre enn Peggy Whitsons 289 dager.[25] I tillegg var dette første gang en slik endring av et NASA-oppdrag skjedde for en astronaut på sitt første oppdrag.[26][27][28] Kochs forlengede oppdrag brukes til å studere de fysiske, biologiske og mentale effektene av langvarige romferder på kvinner.[29] Under dette oppdraget gjorde Koch også den første redigeringen av Wikipedia fra verdensrommet.[30][31][32][33]

Det offisielle mannskapsbildet for Artemis II viser (fra venstre) NASA-astronautene Christina Koch, Victor Glover, Reid Wiseman og den kanadiske romfartsorganisasjonens astronaut Jeremy Hansen.

Koch ble valgt ut som en del av mannskapet i NASAs Artemis-program.[34] Den 3. april 2023 ble hun annonsert som oppdragsspesialist i Artemis II-mannskapet, som planlegger å fly rundt Månen i april 2026, og reise omtrent 10 300 km forbi Månens bakside før retur til jorden.[35][36] Hun vil bli den første kvinnen som forlater lav jordbane og reiser rundt Månen. Hun får følge av NASA-astronautene Reid Wiseman, Victor Glover og den kanadiske astronauten Jeremy Hansen.[35]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Koch er sammen med sin ektemann, Robert Koch.[5]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Koch har mottatt en rekke priser i løpet av sin tid hos NASA og Johns Hopkins, blant annet NASA Group Achievement Award for Juno-oppdragets Jupiter Energetic Particle Detector-instrument i 2012; nominasjon til «Årets oppfinnelse» ved Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory i 2009; United States Congress Antarctic Service Medal med «Winter-Over»-utmerkelse i 2005; NASA Group Achievement Award for Suzaku-oppdragets røntgenspektrometer i 2005; samt Astronaut Scholar-stipendet fra Astronaut Scholarship Foundation i perioden 2000 til 2001.[14]

I desember 2020 ble Koch tildelt en æresdoktorgrad fra sitt alma mater, North Carolina State University.[37]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «La astronauta Christina Koch, la primera mujer en viajar a la Luna, Premio Princesa de Asturias de la Concordia 2026», verkets språk spansk, utgitt 17. juni 2026, besøkt 21. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ «NASA Astronaut Christina Koch». NASA.
  3. ↑ Roberts, Jason (3. august 2017). «2013 Astronaut Class». NASA. Arkivert fra originalen 21. juni 2013. Besøkt 19. juni 2013.
  4. 1 2 «NASA's Newest Astronauts Complete Training». NASA. 9. juli 2015. Arkivert fra originalen 4. april 2019. Besøkt 10. juli 2015.
  5. 1 2 «Christina Hammock Koch NASA Astronaut». NASA. 27. november 2015. Besøkt 15. mars 2019.
  6. ↑ «NASA announces eight new astronauts, half are women». Phys.org. 17. juni 2013.
  7. ↑ Kowal, Mary Robinette (6. februar 2020). «Christina Koch Lands on Earth, and Crosses a Threshold for Women in Space - The astronaut completed three all-female spacewalks and set a record for time in space, but you should remember her for much more.». The New York Times.
  8. ↑ «Space walking». DK Smithsonian Space: a visual encyclopedia (2nd utg.). New York: DK Publishing. 2020. s. 97. ISBN 978-1465494252.
  9. ↑ Harwood, William (30. desember 2019). «Koch marks record stay in space for female astronaut». SpaceFlightNow.com.
  10. 1 2 Rincon, Paul (6. februar 2020). «New female space record for Nasa astronaut». BBC News (på engelsk).
  11. ↑ Astronauts Christina Koch and Jessica Meir: The 100 Most Influential People of 2020. Time.
  12. ↑ Raven, Benjamin (8. mars 2019). «NASA's first all-women spacewalk features Michigan native». mlive.com (på engelsk). Besøkt 18. mars 2019.
  13. ↑ Rupinta, Amber (26. februar 2019). «NASA astronaut, NC State grad Christina Koch ready for first space flight in March». ABC11 Raleigh-Durham (på engelsk). Besøkt 18. mars 2019.
  14. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Whiting, Melanie (27. november 2015). «Christina Hammock Koch NASA Astronaut». NASA. Besøkt 29. mars 2019.
  15. ↑ Daily News Staff. «Jacksonville astronaut will 'carry the dreams of everyone' to space». The Daily News (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. mars 2019. Besøkt 18. mars 2019.
  16. ↑ «Alumna Astronaut Prepares to Launch to the ISS • Electrical and Computer Engineering». NC State University | Electrical and Computer Engineering (på engelsk). 20. februar 2019. Besøkt 19. april 2019.
  17. 1 2 3 Herman, Danielle (30. juli 2018). «N.C. State grad joins space race». Business North Carolina (på engelsk). Besøkt 18. mars 2019.
  18. ↑ «Antarctica Provides ICE to Study Behavior Effects in Astronauts – SpaceRef». SpaceRef. 13. september 2016. Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 18. mars 2019.
  19. ↑ «Five Facts about Space Camp Astronaut Alumna Christina Koch!». Space Camp. U.S. Space and Rocket Center. 8. mars 2019. Arkivert fra originalen 19. april 2019. Besøkt 19. april 2019.
  20. ↑ Gebhardt, Chris (14. mars 2019). «Soyuz MS-12 docks with the Space Station». NASASpaceflight.com.
  21. ↑ Berger, Eric (26. mars 2019). «It's unfortunate NASA canceled the all-female EVA, but it's the right decision». Ars Technica (på engelsk).
  22. ↑ «NASA Astronauts Spacewalk Outside the International Space Station on Oct. 18». NASA. 18. oktober 2019. Besøkt 18. oktober 2019 – via YouTube.
  23. ↑ «Voor het eerst maakt vrouwelijk duo ruimtewandeling bij ISS». nu.nl (på nederlandsk). 18. oktober 2019.
  24. ↑ Garcia, Mark (18. oktober 2019). «NASA TV is Live Now Broadcasting First All-Woman Spacewalk». NASA Blogs. NASA. Besøkt 18. oktober 2019.
  25. ↑ Northon, Karen (6. februar 2020). «Record-Setting NASA Astronaut, Crewmates Return from Space Station». NASA. Besøkt 12. februar 2020.
  26. ↑ Northon, Karen (16. april 2019). «NASA Announces First Flight, Record-Setting Mission». NASA. Besøkt 19. april 2019.
  27. ↑ «NASA astronaut to set record for longest spaceflight by a woman». Agence France Press (på engelsk).
  28. ↑ Dunn, Marcia (17. april 2019). «US astronaut to spend 11 months in space, set female record». AP NEWS. Besøkt 19. april 2019.
  29. ↑ Roulette, Joey (6. februar 2020). «NASA astronaut Christina Koch returns to Earth after record mission». Reuters (på engelsk).
  30. ↑ «List of spacewalks 2015–2024: Difference between revisions - Wikipedia». en.wikipedia.org (på engelsk). Besøkt 1. april 2026.
  31. ↑ «Reddit - The heart of the internet». www.reddit.com. Besøkt 1. april 2026.
  32. ↑ . 17. november 2025 https://bsky.app/profile/wikipedia.org/post/3m5sxvowt3s22.
  33. ↑ «Wikipedia:Wikipedia Signpost/2019-11-29/News and notes» (på en), Wikipedia, 2024-01-06, https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Wikipedia_Signpost/2019-11-29/News_and_notes&oldid=1193878848, besøkt 2026-04-01
  34. ↑ «NASA: The Artemis Team». NASA. Besøkt 10. desember 2020.
  35. 1 2 Maidenberg, Micah (3. april 2023). «NASA Names Artemis II Crew for Mission to Fly by Moon in 2024»Betalt abonnement kreves. WSJ.com. Besøkt 3. april 2023.
  36. ↑ Watch Live: NASA announces astronauts for Artemis II moon flyby mission. CBS News. 3. april 2023.
  37. ↑ Peeler, Tim (19. november 2020). «Launching the Next Generation». News. North Carolina State University. Arkivert fra originalen 16. januar 2023. Besøkt 4. april 2023.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christina_Koch&oldid=25731840»