close
Hopp til innhold

Edith Abbott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edith Abbott
Født26. sep. 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Grand Island
Død28. juli 1957[1][2][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Grand Island
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, statistiker, sosionom, skribent, universitetslærer, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
London School of Economics
University College London
University of Nebraska–Lincoln
University of Chicago (akademisk grad: ph.d.)[5]
Wellesley College
Brownell-Talbot School
FarOthman A. Abbott
SøskenGrace Abbott
NasjonalitetUSA
GravlagtGrand Island Cemetery[6]
Medlem avAmerican Statistical Association
UtmerkelserFellow of the American Statistical Association
Edith Abbott på Commons

Edith Abbott (1876–1957) var en amerikansk økonom, statistiker, sosialarbeider, pedagog, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hun tok doktorgrad i økonomi i 1905 med en avhandling om ufaglært arbeid i USA fra 1850. Hun var en pioner innen sosialt arbeid og en ledende aktivist innen sosialt endringsarbeid.

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Abbott ble født i Grand Island i Nebraska. Hennes mor, Elizabeth Maletta Griffin, var en abolisjonist og forkjemper for kvinnelig stemmerett. Hennes far, Othman Ali Abbott, var advokat og Nebraskas første viseguvernør.[7] Fra begge foreldrene fikk hun, og søsteren Grace Abbot, innprentet verdier om kvinners rettigheter, likestilling og sosial reform, som inspirerte deres fremtidige arbeid.[8]

Abbott ble uteksaminert fra Brownell Hall, en internatskole for jenter i Omaha, i 1893.[9] Fordi familien ikke hadde økonomi til å sende henne til college begynte hun å undervise på en high school i hjembyen, samtidig som hun tok brev- og kveldskurs fram til hun hadde råd å betale for utdanningen selv. Hun ble uteksaminert fra University of Nebraska i 1901. Hun fortsatte å undervise i to år til og ble etter hvert tildelt stipend ved University of Chicago.[10] Hun fullførte sin doktorgrad i politisk økonomi i 1905. Under sin tid ved University of Chicago møtte hun professor Sophonisba Breckinridge, som hun senere samarbeidet mye med.[11]

I 1906 mottok hun stipend fra Carnegie Corporation of New York og fortsatte studiene ved University College London og London School of Economics. Der lærte hun av sosialreformatorene Sidney Webb og Beatrice Webb, som var forkjempere for nye tilnærminger til å håndtere fattigdom og å oppheve den britiske fattigloven. Ekteparet Webb påvirket retningen på Abbotts videre karriere. Hun fikk erfaring med sosial arbeid mens hun bodde i et av East Ends fattige områder.[12]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Abbott returnerte til USA i 1907 der hun begynte å undervise i økonomi ved Wellesley College. Året etter ble hun invitert til å undervise i statistikk i Chicago av Breckinridge, som da var direktør for sosial forskning ved den uavhengige Chicago School of Civics and Philanthropy.[13] I Chicago flyttet hun, sammen med søsteren Grace inn i Jane Addams' Hull House,[12] som på den tiden var kjent som en mecca for utdannede kvinner og revolusjonære tenkere. Søstrene Abbott bidro til det reformorienterte fellesskapet med sitt engasjement for sosial reform og forskning innen statistikk.[10]

Abbot og Breckinridge hadde en felles interesse for statistiske undersøkelser av samtidens sosiale problemer, som de trodde de kunne bruke til å støtte en reform. Etter en kriminalitetsbølge i Chicago i 1914 ble Abbott bedt om å undersøke statistikk om kriminalitet og kriminelle i byen, som resulterte i en banebrytende rapport med tittelen «Statistics Relating to Crime in Chicago», publisert i 1915.[14][15] I de 12 første årene av Abbot og Breckinridge sitt samarbeid publiserte de en rekke artikler i American Journal of Sociology. De studerte blant annet leiegårdsforhold i Chicago, barnekriminalitet og Chicagos ungdomsdomstol samt skolefravær, sistnevnte førte til at de støttet obligatorisk skolegang og lovgivning om barnearbeid. I 1927 etablerte de sammen det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Social Service Review, utgitt av University of Chicago Press.[13] Tidsskriftet arbeidet for kvinners, innvandreres og fagforeningers rettigheter og ble utgitt til 1953.[16]

Med felles innsats fra Abbott og Breckinridge, stemte University of Chicagos styre i 1920 for å endre navnet på skolen til University of Chicago Graduate School of Social Service Administration. Det var den første høyskoleutdanningen i sosialt arbeid i landet som var tilknyttet et stort forskningsuniversitet.[17] I 1924 ble Abbott dekan ved University of Chicago School of Social Service Administration, som den første kvinnelige dekan ved en amerikansk høyskole.[13] Ved å understreke viktigheten av formell utdanning i sosialt arbeid og behovet for å inkludere praksiserfaring som en del av opplæringen bidro Abbot og Breckinridge til å endre fagfeltet. De utarbeidet en læreplan som la stor vekt på sosial statistikk som de historiske, juridiske, økonomiske og politiske årsakene til sosiale problemer og offentlige velferdstiltak. I tillegg kjempet de for sosialt arbeids profesjonelle status.[13]

Abbott var en fremtredende immigrasjonsekspert, som arbeidet for reformer som skulle få en slutt på utnyttelsen av innvandrere. Hun ble utnevnt til leder for Komiteen for kriminalitet og utenlandsfødte ved Wickersham National Commission on Law Observance and Enforcement (1929–1931).[12] Gjennom sitt arbeid skrev hun fagartikler, bokanmeldelser og statlige rapporter der hun diskuterte spørsmål som kvinners og barns rettigheter, kriminalitet, immigrasjon og offentlig støtte. Hun understreket også viktigheten av en offentlig velferdsadministrasjon, behovet for et mer humant sosialt velferdssystem, og statens ansvar i å ta tak i sosiale problemer. I 1926 var hun med å opprette Cook County Bureau of Public Welfare.[18] Sammen med søsteren arbeidet hun for å bekjempe en rekke sosiale problemer, fra mishandling av innvandrere til utnyttelse av barnearbeid under Den store Depresjonen, og i 1935 deltok hun i utarbeidelsen av Social Security Act.[19]

Abbott hadde også en betydelig rolle i offentligheten. Hun var kjent for å være en betrodd rådgiver til Franklin D. Roosevelts rådgiver Harry Hopkins. I 1950 ble hun utnevnt til en enkelt sak ved Californias Supreme Court, noe som gjorde henne til den første kvinnen som satt i en amerikansk høyesterett.[12]

Abbott trakk seg tilbake fra det offentlige liv etter søsterens død i 1939, publiserte sin siste bok i 1941 og gikk av som dekan i 1942. Hun døde av lungebetennelse i 1957 og etterlot mesteparten av sin formue til Grand Island Public Library. Til minne om sin mor opprettet hun et fond for en samling sakprosabøker.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edith-Abbott, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 FemBio-Datenbank, FemBio-ID 19, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Find a Grave, Find a Grave-ID 6600420, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w09mfk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ OCLC-nummer 493827750[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Nutter, Kathleen Banks (2000). Abbott, Edith (1876-1957), social reformer, social work educator, and author (på engelsk). 1. Oxford University Press. doi:10.1093/anb/9780198606697.article.1500001.
  8. ↑ «Edith Abbott | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 10. juni 2026.
  9. ↑ Leonard, John W. (1914). Woman's who's who of America : a biographical dictionary of contemporary women of the United States and Canada, 1914-1915. New York : American Commonwealth Co.
  10. 1 2 «Edith Abbott | Pioneering Social Worker & Educator | Britannica». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 10. juni 2026.
  11. ↑ Costin, Lela B. (1983). «Edith Abbott and the Chicago Influence on Social Work Education». Social Service Review. 1. 57: 94–111. doi:10.1086/644074. Besøkt 10. juni 2026.
  12. 1 2 3 4 Barbara Sicherman (1993). Notable American women. Belknap Press. ISBN 978-0-674-62733-8.
  13. 1 2 3 4 search.credoreference.com https://search.credoreference.com/redirect?path=entry&book_abbr=elgarwe&entry_heading=edith_abbott&seq=0. Besøkt 10. juni 2026.
  14. ↑ «How Did Edith Abbott Come to Write about Crime Statistics in 1915? Part 1». Sharon Lohr (på engelsk). 21. august 2019. Besøkt 10. juni 2026.
  15. ↑ Chicago (Ill.). City Council. Committee on Crime; Lawrence J. Gutter Collection of Chicagoana (University of Illinois at Chicago) ICIU (1915). Report of the City council committee on crime of the city of Chicago. [Chicago, Press of H.G. Adair].
  16. ↑ Rappaport, Helen (2001). Encyclopedia of women social reformers. Santa Barbara, Calif: ABC-CLIO. ISBN 978-1-57607-101-4.
  17. ↑ Gerard, Gene C. (2007). "Abbott, Edith". In Goldfield, David R. (ed.). Encyclopedia of American Urban History. Thousand Oaks, CA: SAGE Publications, Inc. pp. 1–3.
  18. ↑ «Edith Abbott». www.naswfoundation.org. Besøkt 10. juni 2026.
  19. 1 2 «Abbott, Edith». Social Welfare History Project (på engelsk). 13. desember 2010. Besøkt 10. juni 2026.

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edith_Abbott&oldid=25868755»