close
Hopp til innhold

Green Carnation

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Green Carnation
OpphavKristiansand, Norge (1990)
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv rock,[1] progressiv metal,[2][3] doom metal,[4][5][6] heavy metal,[7][8] death metal,[9][10] avant-garde metal[11][12]
Aktive år1990–
PlateselskapSeason of Mist, The End Records, Prophecy Productions
Medlemmer
Terje Vik Schei (1990–), Kjetil Nordhus (2001–), Jonathan Pérez (2016–), Anders Kobro (1990–2004), Bernt André Moen (2001–2006), Tommy Jackson (2004–2016), Endre Kirkesola (2025–)
Green Carnation på Commons

Green Carnation er et band fra Kristiansand innen progressiv metal og progressiv rock, grunnlagt i 1990.[13]

Bandet ga ut en demo tidlig i 1992 før det ble oppløst. Mot slutten av 1990-tallet ble Green Carnation gjenforent og ga ut fem album i perioden 2000–2006 før bandet igjen ble lagt på is. Et nytt comeback fulgte i 2013, og bandet har siden vært aktivt.

Bandets grunnlegger Terje «Tchort» Vik Schei har, med unntak av en pause mellom 2021 og 2025, vært det eneste faste medlemmet gjennom hele bandets historie. Flere av medlemmene i dagens besetning har imidlertid vært involvert i bandet siden tiden rundt andrealbumet Light of Day, Day of Darkness (2001).

Green Carnation har turnert i Europa og USA, med blant annet flere opptredener på ProgPower USA og ProgPower Europe.

Bandet oppsto som et death metal-band, men utviklet seg senere i hovedsak i retning av progressiv metal. Tchort sto for det meste av det musikalske materialet frem til gjenforeningen på midten av 2010-tallet, da Stein Roger Sordal og Kjetil Nordhus fikk en sentral rolle og det primære ansvaret for bandets låtskriving.[14][15]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelse, demoinnspilling, oppløsning (1990–1992)

[rediger | rediger kilde]

Green Carnation ble grunnlagt i 1990 av Terje «Messiah» Vik Schei (senere kjent som «Tchort»), sammen med Richart Olsen (vokal), Anders Kobro (trommer) og brødrene Christopher (bass) og Christian Botteri (gitar). Ifølge Kjetil Nordhus oppsto bandnavnet da den 16 år gamle Tchort lette gjennom en ordliste etter noe som passet bandets death metal-uttrykk. Han fant ut at «carnation» kunne bety «flesh», og endte opp med navnet Green Carnation, ment å gi assosiasjoner til råtnende, mutert kjøtt.[16]

Bandet spilte inn og ga ut den death metal-inspirerte kassettdemoen Hallucinations of Despair i 1992. Det avsluttende tittelsporet inneholder en referanse til Pink Floyd-låta «Echoes».[17] Tchort gikk deretter med i Emperor, og Green Carnation ble kort tid etter oppløst. Flere av de gjenværende medlemmene dannet bandet In the Woods....[18]

Gjenforening I (1998–2003)

[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1990-årene ble Green Carnation gjenforent, og hele ni år etter grunnleggelsen spilte bandet endelig inn debutalbumet, som ble utgitt på det tyske plateselskapet Prophecy Productions. Journey to the End of the Night (2000) er et doom metal-album med tydelige innslag av folk- og progressiv rock, der Tchort bearbeidet tekstmateriale skrevet i kjølvannet av tapet av sin datter noen år tidligere.[19] Albumtittelen kan fremstå som en referanse til romanen ved samme navn av Louis-Ferdinand Céline, men ifølge Tchort viser den i stedet til et dikt han selv skrev til datterens begravelse.[20]

Bandet besto på dette tidspunktet, i tillegg til Tchort, av Botteri-tvillingene og Alf Tore Rasmussen (trommer).[21] Alle fire medlemmene er kreditert for musikken på albumet, mens Tchort sto for tekstene. De to opprinnelige tiltenkte vokalistene måtte trekke seg før innspillingen, og bandet inviterte derfor en rekke venner til å bidra på vokal, der alle vokalpartier ble improvisert i studio.[20]

Light of Day, Day of Darkness (2001)

[rediger | rediger kilde]

Oppfølgeralbumet Light of Day, Day of Darkness (2001) består i sin helhet av en 60 minutter lang komposisjon ved samme navn, bygget opp blant annet gjennom et hundretalls samplinger, inkludert stemmen til Tchorts babysønn.[13][22] Her bearbeidet Tchort igjen tapet av datteren, men denne gangen i kombinasjon med gleden over et nytt barn.[23]

I et intervju fra 2001 beskrev han at Christopher og Christian Botteri aldri formelt sluttet i bandet, men på et tidspunkt bare sluttet å møte opp, og at han derfor måtte ta fullt ansvar for låtskrivingen selv.[20] Albumets tekster er dedikert til Botteri-brødrene og bærer preg av en melankolsk refleksjon over det avsluttede musikalske samarbeidet. Musikalsk er albumet dedikert til Tchorts sønn Damien Aleksander.[24]

Bandmedlemmer som krediteres på utgivelsen er, foruten Tchort: Kobro (trommer), Bjørn Harstad (gitar), Stein Roger Sordal (bass) og Kjetil Nordhus (vokal). I tillegg medvirket Arvid Thorsen (saksofon), Bernt André Moen (keyboard), Endre Kirkesola (synth/effekter) og flere gjestevokalister, inkludert et barnekor.

Albumet fikk svært gode anmeldelser og ble også godt mottatt av publikum, og markerte et gjennombrudd for Green Carnation.[25] Bandet fremførte albumet i sin helhet på Wacken Open Air i 2002, og senere på ProgPower USA i 2016.[13] I 2026 plasserte musikkmagasinet Loudwire albumet som nummer 11 på en liste over tidenes beste progmetal-konseptalbum.[26]

Stadige sjangerskifter, ny oppløsning (2003–2007)

[rediger | rediger kilde]

I 2003 kom bandets tredje album, A Blessing in Disguise. Albumet markerte en ny musikalsk retning for Green Carnation med en blanding av progressiv metal og progressiv rock og innslag av gotisk metal og hard rock.[27] Harstad, Sordal, Kobro, Moen og Nordhus var med videre fra forrige utgivelse, men i 2004 kom Kenneth Silden inn på keyboard som erstatter for Moen.[28]

The Quiet Offspring (2005) ble utgitt på det amerikanske plateselskapet The End Records. Albumet var mindre progressivt i stilen og hadde tydeligere innslag av hard rock, og er blitt omtalt som bandets mest kommersielle utgivelse.[29][30][31] Senere samme år ga bandet ut EP-en The Burden is Mine... Alone (2005), der tittelsporet er skrevet og sunget av Sordal, mens den nye trommeslageren Tommy Jackson[32] debuterte som låtskriver med musikk og tekst til «Transparent Me». Rundt denne tiden trådte gitarist Harstad ut av bandet, og ble erstattet av Michael Krumins.

Bandets femte album, The Acoustic Verses (2006), ble fremført med akustiske instrumenter, noe som ga et roligere preg sammenlignet med materialet bandet hadde utgitt tidligere. Sordal, Jackson og Krumins bidro i særlig grad som låtskrivere og tekstforfattere. Samme år fremførte bandet albumet i sin helhet som konsert, med strykere fra Kristiansand Strykekvartett og flere gjesteartister, under demningen Dam 3 på Nåvatnet i Åseral i forbindelse med Eikerapen Roots Festival.[33] Konserten ble utgitt på DVD i 2007 med tittelen A Night Under the Dam.

Bandets planlagte sjette album hadde arbeidstittelen The Rise and Fall of Mankind og var ment som del to av en trilogi med tittelen The Chronicles of Doom, som startet med Light of Day, Day of Darkness (2001). I 2007 kunngjorde imidlertid Tchort at samarbeidet med de øvrige medlemmene – Sordal, Krumins, Silden, Jackson og Nordhus – var avsluttet, og at albumet var lagt på is fordi Tchort var misfornøyd med bandets musikalske retning. Avslutningen skjedde likevel i minnelighet, etter at samtlige hadde mistet motivasjon etter en økonomisk mislykket USA-turné i 2006.[34] Kjetil Nordhus uttalte:

— Jeg har egentlig ikke følelsen av å bli sparket, for det var relativt stor enighet om at det var riktig å avslutte.[19]

Gjenforening II (2013–)

[rediger | rediger kilde]

I 2013 fikk bandet en ny henvendelse fra Eikerapen om en siste konsert under demningen i Åseral før den skulle legges under vann.[23] Erfaringene derfra, sammen med det forestående 15-årsjubileumet for albumet Light of Day, Day of Darkness, gjorde at bandet bestemte seg for å gjenoppta aktiviteten.

I 2016 spilte Green Carnation en jubileumskonsert i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand, med publikum fra 16 land.[35] Konserten ble filmet og senere utgitt på DVD med tittelen Last Day of Darkness (2018).[36] Bandet besto på dette tidspunktet av Tchort, Nordhus, Sordal, Silden, Krumins og Jackson.

De påfølgende årene gjorde bandet en rekke festivalopptredener og konserter i Europa og Nord-Amerika. I 2019 signerte de en kontrakt på fem album med det franske plateselskapet Season of Mist, og annonserte kort tid etter at de var i gang med innspillingen av sitt første album på 14 år.[37] I denne perioden ble trommeslager Jackson erstattet av Jonathan Alejandro Perez,[38] og Harstad (gitar) og Kirkesola (keyboard) kom med som live-musikere.[39]

I 2020 utga bandet albumet Leaves of Yesteryear. Albumet inkluderer en nyinnspilling av «My Dark Reflections of Life and Death» fra debutalbumet, og en coverversjon av Black Sabbaths «Solitude». Covid-19-pandemien medførte at lanseringen ble gjennomført som en direktestrømmet konsert fra Kilden i Kristiansand 23. mai 2020.[40] Konserten ble senere publisert på nett og ble sett rundt 70 000 ganger i løpet av de første fem dagene.[41]

I november 2020 ga bandet ut singelen «The World Without a View», skrevet og spilt inn under pandemien som en hyllest til fansen.[42]

I forbindelse med en remastret utgave av The Acoustic Verses (2021) gjennomførte Green Carnation en kort turné med akustiske konserter i Norden og Tyskland i 2022.[43] Tchort tok pause i perioden 2021–2025 og deltok ikke på turneen.[44] Trond Breen medvirket på gitar og lapsteel, sammen med tidligere bandmedlem Krumins på gitar og theremin.[45] På hver konsert fremførte bandet dessuten en akustisk coverlåt som varierte fra kveld til kveld. Dette resulterte i singelutgivelsen «Time in a Bottle», opprinnelig skrevet og fremført av Jim Croce.[46]

Trilogien A Dark Poem (2025–2026)

[rediger | rediger kilde]

I mai 2025 returnerte Tchort til Green Carnation etter fire års fravær.[44] Få dager senere kunngjorde bandet det kommende albumet A Dark Poem, Pt. I: The Shores of Melancholia som det første i en planlagt trilogi.[47][48][49][50] Samtidig forlot keyboardist Silden bandet for å jobbe med andre prosjekter, og mangeårig livemusiker og produsent Kirkesola fikk status som fullverdig medlem.[51]

På The Shores of Melancholia (2025) bidrar Grutle Kjellson fra Enslaved med ekstremvokal på låta «The Slave That You Are». I tillegg medvirker fløytist Ingrid Ose og perkusjonist Henning Seldal, begge tilknyttet Kristiansand Symfoniorkester.[52] Selv om Tchort er avbildet i promomaterialet, deltok han ikke på selve innspillingen av albumet, noe som fremgår av albumets liner notes. I denne perioden har det musikalske og produksjonsmessige ansvaret ligget hos Nordhus, Sordal og Kirkesola.[53]

Trilogien A Dark Poem var planlagt allerede før signeringen med Season of Mist, og Leaves of Yesteryear (2020) samt 2021-remastringen av The Acoustic Verses fungerte som mellomliggende utgivelser mens arbeidet med trilogien pågikk.[54] Alle tre albumene er spilt inn samtidig og skal ifølge bandet slippes enkeltvis frem mot en tretimers konsert i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand i september 2026, der trilogien er planlagt fremført live med Kristiansand Symfoniorkester og gjesteartister.[54][55]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Album

[rediger | rediger kilde]

EP-er og singler

[rediger | rediger kilde]
  • 1992: Hallucinations of Despair – kassett (demo)[56]
  • 2005: The Burden is Mine... Alone – EP (Profound Lore Records, Sublife Productions)[57]
  • 2020: «The World Without a View» – singel (selvutgitt digitalt)
  • 2022: «Time in a Bottle» – singel (selvutgitt digitalt)

DVD

[rediger | rediger kilde]
  • 2004: Alive and Well... In Krakow (Metal Mind Productions)
  • 2007: A Night Under the Dam (Sublife Productions)

Annet

[rediger | rediger kilde]
  • 2004: The Trilogy – samleboks (Prophecy Productions)
  • 2018: Last Day of Darkness – DVD og dobbelt-LP, live (Prophecy Productions)

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Nåværende

[rediger | rediger kilde]
  • Terje «Tchort» Vik Schei – gitar (1990–2021, 2025–)
  • Kjetil Nordhus – vokal (2001–)
  • Bjørn Harstad – gitar (2001–2006, livemusiker 2018, 2019–)
  • Stein Roger Sordal – bass (2001–)
  • Endre Kirkesola – keyboard (live-/studiomusiker 2001–2024, medlem fra 2025)
  • Jonathan Alejandro Perez – trommer (2017–)

Tidligere

[rediger | rediger kilde]
  • Richart Olsen – vokal (1990–1992)
  • Christian Botteri – gitar (1990–1992, 1999)
  • Michael S. Krumins – gitar (2005–2007, 2013–2016, livemusiker 2022)
  • Christopher Botteri – bass (1990–1992, 1999)
  • Alf Tore Rasmussen – trommer (1999)
  • Anders Kobro – trommer (1990–1992, 2001–2004)
  • Tommy Jackson – trommer (2004–2007, 2013–2016)
  • Bernt André Moen – keyboard, stryk, låtskriving (2001–2006)
  • Kenneth Silden – keyboard (2004–2025)

Gjestemusikere

[rediger | rediger kilde]
  • Trond Breen – gitar, lapsteel (livemusiker 2022)
  • Leif Wiese – fiolin
  • Gustav Ekeberg – bratsj
  • Vibeke Stene – vokal
  • Jan Kenneth «Janki» Transeth – piano, vokal
  • Geir Solli – vokal
  • Synne Larsen – vokal
  • Atle Dørum – vokal
  • Linn Solaas – vokal
  • Ingrid Ose – fløyte
  • Grutle Kjellson – vokal

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ http://jonathanhill.eu/2014/05/.
  2. ↑ http://www.metalstorm.net/bands/index.php?b_where=s.style&b_what=Progressive&prefix=Dark.
  3. ↑ http://www.metalstorm.net/bands/index.php?b_where=s.style&b_what=Progressive&prefix=Extreme.
  4. ↑ http://www.metal-archives.com/reviews/Green_Carnation/Journey_to_the_End_of_the_Night/448/.
  5. ↑ http://www.metal-archives.com/albums/Green_Carnation/Journey_to_the_End_of_the_Night/448.
  6. ↑ http://en.prophecy.de/green-carnation-journey-to-the-end-of-the-night.html.
  7. ↑ http://www.progarchives.com/Bands-country.asp?country=153.
  8. ↑ http://www.metal-archives.com/albums/Green_Carnation/Light_of_Day,_Day_of_Darkness/445.
  9. ↑ http://www.metalmusicarchives.com/ListArtistsAlpha.aspx?letter=G.
  10. ↑ http://www.metalmusicarchives.com/artist/green-carnation.
  11. ↑ http://www.ipgmusic.com/genres/gens90/avantgarde/1/.
  12. ↑ http://www.metal-archives.com/bands/Green_Carnation/103.
  13. 1 2 3 «Green Carnation (Norway)». www.theendrecords.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. desember 2025.
  14. ↑ Vera Matthijssens (13. oktober 2025). «Green Carnation – interview met Kjetil Nordhus (vocals)». Arrow Lords of Metal (på engelsk). Besøkt 26. desember 2025.
  15. ↑ Jordan Blum (9. mars 2026). «One of Prog's Most Underrated Bands Is About to Fully Bloom (Interview)». Loudwire (på engelsk). Besøkt 19. mars 2026.
  16. ↑ «#TBT: GREEN CARNATION'S Emotional, Seminal Light of Day, Day of Darkness is One of the Longest Metal Songs Ever Recorded». Metal Injection (på engelsk). 21. november 2019. Besøkt 26. desember 2025.
  17. ↑ «Demo Archives II». www.demoarchives.com. Besøkt 26. desember 2025.
  18. ↑ «GREEN CARNATION». Progarchives.com (på engelsk). Besøkt 25. januar 2019.
  19. 1 2 Torgeir Eikeland (17. august 2007). «Green Carnation-sjefen sparket bandet». Fædrelandsvennen. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. januar 2019.
  20. 1 2 3 Bojan Janjanin (23. oktober 2001). «Doom-metal.com». www.doom-metal.com. Besøkt 26. desember 2025.
  21. ↑ Whitaker, Pat 'Riot' (8. mars 2020). «Oldschool Sunday: GREEN CARNATION ⋆ Riff Relevant». Riff Relevant (på engelsk). Besøkt 26. desember 2025.
  22. ↑ «Green Carnation - Light of Day, Day of Darkness». www.metalreviews.com. Besøkt 26. desember 2025.
  23. 1 2 «Green Carnation – Fra svunnen tid og fremover». Norway Rock Magazine. 14. april 2020. Besøkt 26. desember 2025.
  24. ↑ «Green Carnation – Light Of Day, Day Of Darkness». Discogs. Besøkt 27. desember 2025.
  25. ↑ «Review: Green Carnation - Light Of Day, Day Of Darkness». MetalBite - Heavy Metal Magazine (på engelsk). Besøkt 26. desember 2025.
  26. ↑ Blum, Jordan BlumJordan (5. januar 2026). «The 11 Best Prog Metal Concept Albums of All Time (Ranked)». Loudwire (på engelsk). Besøkt 20. januar 2026.
  27. ↑ Alex. «Green Carnation - A Blessing in Disguise». www.metalreviews.com. Besøkt 26. desember 2025.
  28. ↑ Green Carnation (22. mai 2025). «Kenneth departs». Facebook. Meta. Besøkt 26. desember 2025. «We are sad to announce that keyboardist Kenneth Silden has decided to leave Green Carnation to pursue other paths. Since joining in 2004 [...]»
  29. ↑ «Review: "Green Carnation: The Quiet Offspring" - Sea of Tranquility - The Web Destination for Progressive Music!». www.seaoftranquility.org. Besøkt 26. desember 2025.
  30. ↑ Alex. «Green Carnation - The Quiet Offspring». www.metalreviews.com. Besøkt 26. desember 2025.
  31. ↑ Eduardo Rivadavia. «The Quiet Offspring, Green Carnation». AllMusic.com. Besøkt 26. desember 2025.
  32. ↑ «GREEN CARNATION Part Ways With Drummer, Announce Replacement». Blabbermouth.net (på engelsk). 26. september 2004. Besøkt 26. desember 2025.
  33. ↑ Eikeland, Torgeir (13. juni 2006). «Terrorlov gir demningskonsert». fvn.no. Besøkt 26. desember 2025.
  34. ↑ Nordhus, Kjetil (20. juli 2018). «(+) «Green Car-WHO? Get the F&%K off stage!»». fvn.no. Besøkt 26. desember 2025.
  35. ↑ Myklebust, Eva (26. november 2016). «(+) Fyller Kilden for å spille én sang på én time». fvn.no. Besøkt 26. desember 2025.
  36. ↑ Hole, Kristian (10. august 2018). «(+) Nå er Green Carnation-dokumentaren premiereklar». fvn.no. Besøkt 26. desember 2025.
  37. ↑ «Press Release :: Prog Masters Green Carnation Resign to Season of Mist». BeAtlanta (på engelsk). 9. januar 2020. Besøkt 26. desember 2025.
  38. ↑ Yngve Moum Jacobsen (5. juli 2020). «Tommy Jacksonville, trommeslager deluxe». Heavymetal.no. Besøkt 14. januar 2026. «Jeg vil ikke gå inn på det her, men ja, jeg skulle være med ja. De har vel en eller annen versjon og jeg har min, så det er best å bare legge den død. Men jeg kommer aldri til å spille med, gjesteopptreden, vikar eller noen gang ha noe med bandet Green Carnation å gjøre mer.»
  39. ↑ Hole, Kristian (22. april 2016). «- Helt sykt at fans kommer helt fra Amerika». fvn.no. Besøkt 26. desember 2025.
  40. ↑ Eikeland, Torgeir (17. mars 2020). «(+) Storkonsert spilles for tom sal. Men alle som betaler kan se den direkte på nett.». fvn.no. Besøkt 26. desember 2025.
  41. ↑ Eikeland, Torgeir (11. november 2020). «(+) Har forsøkt å arran­gere ­konsert tre ganger». fvn.no. Besøkt 26. desember 2025.
  42. ↑ «GREEN CARNATION release new single "The World Without A View" via Bandcamp». Season of Mist (på engelsk). Besøkt 27. desember 2025.
  43. ↑ Francois, Francois (2. november 2021). «GREEN CARNATION announce acoustic shows in 2022». Paris Move (på engelsk). Besøkt 27. desember 2025.
  44. 1 2 Green Carnation (16. mai 2025). «Tchort is back!». www.instagram.com. Meta. Besøkt 27. desember 2025. «After a four-year absence due to a busy personal schedule, Tchort has returned to his guitar duties in Green Carnation.»
  45. ↑ Frydnes, Svein. «Green Carnation – Acoustic Verses Tour 2022». Festivalguiden. Besøkt 27. desember 2025.
  46. ↑ Ewing, Jerry (30. juni 2022). «Green Carnation release video of cover of Jim Croce's Time In A Bottle». Prog (på engelsk). Louder. Besøkt 27. desember 2025.
  47. ↑ Green Carnation (19. mai 2025). «A DARK POEM The journey begins…». www.instagram.com. Meta. Besøkt 27. desember 2025. «Green Carnation returns with the first chapter in a long-awaited trilogy. Years in the making, shaped by both light and darkness.»
  48. ↑ «Green Carnation (news, biography, albums, line-up, tour dates) | Official Season of Mist band». Season of Mist (på engelsk). Besøkt 26. desember 2025.
  49. ↑ Claire (1. september 2025). «Review: Green Carnation - A Dark Poem, Part I: The Shores of Melancholia». The Progressive Subway (på engelsk). Besøkt 26. desember 2025.
  50. ↑ «GREEN CARNATION Announces 'A Dark Poem, Part I: The Shores Of Melancholia' Album». Blabbermouth.net (på engelsk). 9. juli 2025. Besøkt 26. desember 2025.
  51. ↑ Green Carnation (23. mai 2025). «Endre Kirkesola is back!». Facebook. Meta. Besøkt 26. desember 2025.
  52. ↑ «Green Carnation | A Dark Poem Part 1: The Shores Of Melancholia». Norway Rock Magazine. 8. september 2025. Besøkt 27. desember 2025.
  53. ↑ Islander (30. oktober 2025). «AN NCS INTERVIEW: GREEN CARNATION». NO CLEAN SINGING (på engelsk). Besøkt 27. desember 2025.
  54. 1 2 Mills, Matt (19. november 2025). «After 20 years of thought, a prog metal band recorded three albums in one go. “I wouldn’t recommend it,” says their singer, who has now realised the challenge is just beginning». Prog (på engelsk). Louder. Besøkt 26. desember 2025.
  55. ↑ NRK (29. august 2025). «Green Carnation inviterer hele verden til Kilden». NRK. Besøkt 26. desember 2025.
  56. ↑ «Green Carnation – Hallucinations Of Despair». Discogs. februar 1992. Besøkt 26. desember 2025.
  57. ↑ «The Burden Is Mine...Alone». www.nb.no. Besøkt 2. april 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Green_Carnation&oldid=25764548»