Karelere

Karelere Karjalaižet Karjalazet Karjalaiset
Karelsk kvinne som spiller tagelharpe.
88 850 ()
Områder med stor befolkning
Russland		60 815 (2010)
Finland		10 000 (1994)
Ukraina		1 522 (2001)
Estland		363 (2011)
Belarus		302 (2009)
Språk
Karelsk, russisk, finsk og svensk
Religion
Kristendom
Karelere på Commons

Karelske eldre i Sambatuksa (finsk: Sammatus) i russisk Karelen.

Karelere (karelsk: karjalaižet, karjalazet, karjalaiset, russisk: Карелы), er et østersjøfinsk folk. Deres tradisjonelle hjemland er Karelen. Kulturelt og språklig er de beslektet med finner og vepsere.

I skriftlige kilder nevnes de på 1100- og 1200-tallet i norske tekster og i de islandske sagaene. I Egil Skallagrimssons saga beskrives konflikter mellom kvener og kareler.

I Russland bor karelere hovedsakelig i republikken Karelia og i andre nærliggende områder nordvest i landet. De snakker tradisjonelt karelsk og er østlig ortodoks kristne. Det er også betydelige karelske enklaver i Tver og Novgorod oblast, hvor mange karelere flyktet etter Karl Gustav-krigene i 1656–1658. Under sovjettiden ble den karelske befolkningen diskriminert, og var nær ved å bli helt assimilert i den sovjetiske kulturelle ensrettingen. Mange kareler forsvant sporløst under Stalins styre.

I Finland refererer uttrykket «karelere» som regel til finsk-karelere eller karelske finner, en undergruppe (heimo) av finner, som tradisjonelt bor i det historiske landskapet Finsk Karelen. Karelerne snakker østfinske dialekter av finsk: de sørkarelske dialektene snakkes i Södra Karelen, mens savofinsk snakkes i Norra Karelen.

Sørkarelske dialekter ble snakket i det karelske neset forut for vinterkrigen. Karelerne i Finland er tradisjonelt lutherske kristne, med en østortodoks minoritet. De tilhører enten den evangelisk-lutherske kirke i Finland eller den finske ortodokse kirke.