close
Hopp til innhold

Kretaspissmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kretaspissmus
Nomenklatur
Crocidura zimmermanni
Wettstein, 1953
Populærnavn
kretaspissmus
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordeninsektetere
Familiespissmus
Underfamiliehvittannspissmus
SlektCrocidura
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN Sterkt truet

Økologi
Habitat: åpne fjellområder
Utbredelse:

Kretaspissmus (Crocidura zimmermanni) er en spissmusart.

Denne spissmusa er endemisk for Kreta der den forekommer i de sentrale fjellområdene (Lefka Ori, Psilorítis og Diktifjellene) i en høyde på 1150–1400 moh. Gulpeboller funnet i en høyde på 140–830 moh. tyder på at arten også finnes lavere i terrenget. Den forekommer i åpne fjellområder som er tørre om sommeren og dekket av snø om vinteren. Den foretrekker fuktige steder med kratt av Berberis cretica.[1][2]

Kretaspissmus er en gammel art som har forekommet på Kreta siden tidlig pleistocen. Den var da en del av flere suksessive øyfaunaer som blant annet omfattet dvergelefanter, dvergflodhester og ei stor ugle. Kretaspissmus er den siste overlevende av de mange endemiske artene som levde på øyene i Middelhavet i pleistocen. På Kreta finnes det i dag også to andre spissmusarter, kretahagespissmus (Crocidura suaveolens caneae) og pygméspissmus (Suncus etruscus). De to andre artene er innført med mennesker og har sannsynligvis fordrevet kretaspissmus fra lavlandet.[3][4][5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 V. Vohralík og A. Gazzard (2024). «Crocidura zimmermanni». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T5588A226819294. doi:10.2305/IUCN.UK.2024-2.RLTS.T5588A226819294.en.
  2. D.E. Wilson og D.M. Reeder (red.). «Crocidura zimmermanni». Mammal Species of the World, 3rd edition. Besøkt 2. februar 2026.
  3. Jelle W.F. Reuter (1986). «Notes on the Soricidae (Insectivora, Mammalia) from Crete I. The Pleistocene species Crocidura zimmermanni». Bonner zoologische Beiträge. 37: 161–171.
  4. Jelle W.F. Reuter og Sebastian Payne (1986). «Notes on the Soricidae (Insectivora,Mammalia) from Crete. II The shrew remains from Minoan and Classical Kommos». Bonner zoologische Beiträge. 37: 173–182.
  5. A.A.E. Van der Geer, M. Dermitzakis og J. de Vos (2006). «Crete before the Cretans: the reign of dwarfs». Pharos. 13: 119–130.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata