close
Hopp til innhold

Liberala samlingspartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Liberala samlingspartiet
LandSverige
Grunnlagt16. januar 1900
Nedlagt1924
EtterfølgerFolkpartiet, Frisinnade folkpartiet
IdeologiKlassisk liberalisme

Liberala samlingspartiet var et liberalt parti i Sveriges riksdag mellom 1900 og 1924. Statsministrene Karl Staaff og Nils Edén kom fra dette partiet.

Partiet ble etablert i 1900 ved en sammenslutning av flere liberale riksdagsgrupper: Folkpartiet og de to grupperingene Bondeska og Friesenska diskussionsklubbarna. I tillegg sluttet en del lantmannapartister og partiløse seg til det nye partiet. Partiets hovedsak var innføring av allmenn stemmerett.[1][2][3]

Velgerorganisasjonen Frisinnade landsföreningen ble stiftet i 1902.[2][3] Avholdsbevegelsen og frikirkeligheten ble viktige pressgrupper i partiet. Partiet appellerte ellers til mange små næringsdrivende, funksjonærer, lærere, bønder og en del arbeidere.[2]

Partiet ble splittet i forbudssaken. Forbudstilhengerne fikk flertall under landsmøtet i Frisinnade landsföreningen i 1923 og skrev brennevinsforbudet inn i partiprogrammet. Frisinnade landsföreningen fortsatte som velgerorganisasjon for Frisinnade folkpartiet, mens forbudsmotstanderne brøt ut og dannet Liberala riksdagspartiet (med velgerorganisasjonen Sveriges liberala parti).[3]

Partiledere

[rediger | rediger kilde]
  • Sixten von Friesen 1900–1905
  • Karl Staaff 1907–1915
  • Daniel Persson i Tällberg 1915–1918
  • Nils Edén 1918–1924

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Sejersted, Francis (2005). Sosialdemokratiets tidsalder: Norge og Sverige i det 20. århundre. Oslo: Pax. s. 73–75. ISBN 82-530-2753-2.
  2. 1 2 3 Pryser, Tore (1997). «Fra kongemakt til folkemakt». I Nissen, Henrik S. Nordens historie 1397–1997: 10 essays. København: Nordisk ministerråd, i samarbeid de nordiske allmennkringkasterne. s. 120.
  3. 1 2 3 «Liberala samlingspartiet». Nordisk familjebok: encyklopedi och konversationslexikon (på svensk). 13 (4 utg.). Malmö: Förlagshuset Norden. 1951. s. 646–647.