Murverk
Med murverk menes normalt en bygningskonstruksjon som er bygget opp av individuelle murstein, med eller uten mørtel mellom steinene. Murstein kan være naturlig forekommende eller tilhogd naturstein, brent tegl eller støpte blokker av betong, slagg, glass og andre materialer.
De første murverkene ble laget for rundt 9000 år siden. De eldste metodene var stablet naturstein, senere begynte man også å bruke soltørket og brent leire. I byen Jeriko finner man murer av både soltørket og brent leire som er rundt 6800 år gamle. I Norge er det i dag murverk, som omfatter blant annet ulike typer kirkebygg, laget på 1100-tallet. Blant disse kirkebyggene er Moster gamle kirke av kvadersten, Alstahaug kirke av kleberstein, Giske kirke av kvadersten, marmor, og Nidarosdomen av grønnskifer og flere andre steinslag.[1]
Typen og tykkelsen på mørtelen som påføres i fugene påvirker murverkets utseende. Det finnes ulike forbands typer, ofte oppkalt etter områdene der de tradisjonelt ble brukt. For natursteinsmurverk, som i likhet med tørrsteinmurer, er sammensatt av steiner med uregelmessig størrelse, gjelder ikke mange av reglene som er oppført her angående forband.[2]
Murverk brukes til bygninger, fasader, grunnmurer, bruer, murer, skorsteiner og ildsteder.
Yrkestittelen murer brukes på personer som bygger murer.
Byggeteknikk
[rediger | rediger kilde]Tørrmur
[rediger | rediger kilde]- Hovedartikkel: Tørrmur
Tørrmur er murverk uten mørtel, med stein som er «løst» stablet på og inntil hverandre, hvor bare friksjon og tyngdekraft holder muren sammen.[1]
Stein til murverk kan være ubearbeidet naturstein, eller stein som er bearbeidet ved kløyving, hogging eller saging. Stein med naturlig «kløyv» blir ofte foretrukket, fordi den gir parallelle flater som letter murerarbeidet. Skifer er derfor mye brukt.
Murt mur
[rediger | rediger kilde]- Hovedartikkeler: Mørtel, Tegl, Betong, Lettbetong og Lettklinker
For å holde mursteinene på plass brukes en mørtel. Mørtelen er vanligvis en sementmørtel eller en kalkmørtel men kan også bestå av leire, eventuelt blandet med sand eller fibermaterialer av forskjellig slag. Leire har liten evne til å binde steinene sammen, men sikrer stabilt anlegg og tette fuger mellom dem.[3] Stein er også brukt til murt murverk. Mange bergarter kan brukes i murverk, noen av de tradisjonelt mest brukte er marmor eller annen kalkstein, travertin og granitt.
Tegl har siden oldtiden vært et av de vanligste materialene til muring. Tegl er et keramisk materiale som fremstilles ved brenning av leire i spesielle ovner ved høy temperatur, eller bare tørket. Teglmuren kan også pusses med mørtel eller forblendet med bearbeidet stein, keramiske fliser eller annet materiale. I nyere tid er lettbetong og lettklinker mye brukt til bygninger mens stein og betong er mye brukt til støttemurer og hagemurer. Lettbetong og lettklinker har lavere tetthet enn vanlig betong, disse materialene har lav vekt, god varmeisolasjon og høy styrke, det blir alltid forblendet. Betongblokker benyttes mest til forstøtningsmurer og da oftest uten mørtel. Teglstein er fremdeles mye brukt til bygninger men det var fra rundt 1870 til 1970 den var det mest foretrukne materialet for fabrikkbygg, lagerhaller og verksteder. Før det var stein det mest brukte. For alle materialene er muring med forband det vanlige.
Til bygging av Oslo rådhus, som ble oppført 1931–1950, ble det benyttet teglstein av omtrent samme format som i middelalderen, 27,5 x 13 x 8,5 cm, såkalt «Rådhussten», fremstilt ved Hovin Teglverk. Norsk format på teglstein er normalformat 226 x 104 x 60 mm og rehabformat 226 x 85 x 60 mm.[4][5][6][7]
Forband
[rediger | rediger kilde]Forband er et faguttrykk for mønsteret som følges under oppmuring. All muring, også av urelgelmessig naturstein, må skje i forband for at konstruksjonen blir sterk, og det blir ulike mønstre på veggen. Hver skiftegang (hvert lag) av stein må legges forskjøvet fra forrige lag, slik at de horisontale fugene blir sammenhengende mens de vertikale fugene ikke blir det. I de fleste murene blir alle skifteganger jevnhøye og vannrette. Teglstener legges vanligvis i to lag, i tykkelsen i veggen (om de ikke kun brukes som forblending. Da er type forband viktig fordi det da legges teglsteiner på kryss for å binde de to lagene sammen, disse stenene kalles binder eller kopp mens de som kun ligger i et av lagene kalles løper. Utseendet avhenger av forbandet i kombinasjon med fugetykkelsen.[8]
For blokker som skal forblendes er ikke forbandsmønstre viktig, men for styrken i konstruksjonen bør de vertikale fugene ligge min 4 cm fra hverandre
To typer munkeforband, øverst en løper for hver binder. Nederst to løpere for hver binder
Blokkband, hvor de enkelte skift vekselvis er løpeskift og binderskift
¼ steins blokkforband, består av bare løpere med skiftvis ¼-stein sprang, et ordinært blokkforband ville hatt ½-stein sprang
Polsk eller gotisk forband, hvor de enkelte skift vekselvis er løpeskift og binderskift, skiftene er forskjøvet slik at en binderne alltid kommer symmetrisk over en underliggende løper
Fuge
[rediger | rediger kilde]De horisontale mørtel-fugene mellom to lag kalles «liggefuger», «langsgående fuger» eller «horisontale fuger», og de vertikale kalles «stussfuger», «støtfuger» eller «vertikalfuger».[9]
For teglsten er anbefalt tykkelse på liggefuger 10-18 mm mens stussfuger kan være litt smalere, ned til 8 mm. For lettklinker blokker, som Leca, anbefales en liggefuger 10-12 mm, det er ikke vanlig å bruke mørtel i stussfuger på de fleste typer lettklinker blokker. For de fleste typer lettbetong brukes det tynnfugelim, som påføres med tannsparkel i 2–3 mm tykkelse i både liggefuger og stussfuger. Blokker med not og fjær i stussfuger trenger ikke mørtel.[9][10][11]
Kjente byggverk
[rediger | rediger kilde]Det er en lang rekke kjente byggverk som er laget av murverk mange av disse står på Unesco sin verdensarvliste.
Se også:
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «Murverk: historisk byggeteknikk». Kontrollrådet. Besøkt 27. august 2025.
- ↑ Moxon, Joseph; De Vinne, Theodore Low (1896). Moxon's Mechanick exercises; or, The doctrine of handy-works applied to the art of printing; a literal reprint in two volumes of the first edition published in the year 1683. New York: The Typothetæ of the City of New York.
- ↑ «The Vitruvian legacy: mortars and binders before and after the Roman world» (PDF).
- ↑ «Teglverk.no - Teglverk.no». teglverk.no. Besøkt 22. april 2022.
- ↑ «Oslo Rådhus». Betongfokus. Besøkt 22. april 2022.
- ↑ «Oslo rådhus - OLD - Arkitektur N». old.arkitektur-n.no. 21. oktober 2019. Besøkt 4. september 2025.
- ↑ «TEGLMURVERK» (PDF).
- ↑ Corbis, Bilde:; BY-NC-SA 4.0, NTB scanpix / CC. «Forband - Praktisk yrkesutøvelse (BA-BAT vg1) - NDLA». ndla.no (på norsk). Besøkt 30. august 2025.
- 1 2 «TEGLMURVERK» (PDF).
- ↑ «Byggebok Leca» (PDF).
- ↑ «Ytong Massivblokk» (PDF).
