Tonypandy
| Tonypandy | |||
|---|---|---|---|
 Tonypandy Square. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Rhondda Cynon Taf | ||
| Bevart grevskap: | Mid Glamorgan | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | CF40 | ||
| Areal | 336,62 hektar[1] | ||
| Befolkning | 3 559 (2021[2]) | ||
| Bef.tetthet | 11,14 innb./hektar | ||
 Tonypandy 51°37′20″N 3°27′04″V | |||
Tonypandy er en by, samfunn og en valgkrets i grevskapkommunen Rhondda Cynon Taf i dalen Rhondda Fawr, innenfor de historiske grevskapsgrensene til Glamorgan i Wales. Byen, en tidligere industriell kullgruveby, var åsted for Tonypandy-opptøyene i 1910, som kulminerte i utplassering av militære styrker.
Grensene til Tonypandys lokalsamfunn er trukket relativt stramt rundt den sentrale delen av byområdet. Ifølge den britiske folketellingen i 2011 var befolkningen i lokalsamfunnet 3750 innbyggere,[3] noe som utgjorde 3 559 innbyggere ved folketellingen i 2021.[2] Office for National Statistics definerer et større «Tonypandy-bebygd område» som dekker store deler av Rhondda Fawr-dalen og den nedre Rhondda Fach-dalen, som hadde en befolkning på 62 545 i 2011.[3]
Byen betjenes av Tonypandy jernbanestasjon på jernbanelinjen Rhondda Line.
Historie
[rediger | rediger kilde]Før-industriell tid
[rediger | rediger kilde]
Området Tonypandy inneholder flere forhistoriske steder, hvorav det viktigste er Mynydd y Gelli. Nordvest for byen ligger restene av en jernalderbosetning, Hen Dre'r Gelli, i skråningene av Mynydd Y Gelli-åsen mellom Tonypandy og Gelli.[4] I nærheten av samme sted finnes flere varder fra bronsealderen.[5]
Tonypandy er også stedet for en av to permanente festningsverk fra middelalderen som finnes i Rhondda-dalen. Det var et mindre festningverk bygd av tømmer og jordvoller, kalt Ynysygrug, bestående av et tretårn omgitt av en liten befestet gårdsplass.[6] Festningen ble bygget rundt på 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet, og restene av den ble for det meste ødelagt under jernbanearbeid på 1800-tallet. Festningen ble i mange år feilaktig antatt å være gravstedet til Rhys ap Tewdwr eller et sted for druidisk tilbedelse.[6]
Stedsnavnet Tonypandy betyr noe i retningen av «beitemarken ved møllen» og referer til en mølle som en gang sto på stedet.[7]
Industriell tid
[rediger | rediger kilde]På midten av 1800-tallet begynte Rhondda sin industrielle omforming etter vellykket kullutvinning. Med utvidelsen av jernbaneselskapet Taff Vale Railways linje til Treherbert og Maerdy i 1856 vokste Rhondda etter hvert som fraværende godseiere endret interessene sine fra jordbruk til gruvedrift.
Tonypandy-opptøyene i 1910 og 1911 var en rekke voldelige konfrontasjoner mellom kullgruvearbeidere og politi[8] som fant sted på forskjellige steder i og rundt Rhondda-gruvene til Cambrian Combine, et kartell av gruveselskaper i Sør-Wales. Opptøyene begynte da gruvearbeiderne ved Ely-gruven nektet å akseptere lavere lønninger, og Combine begynte å importere streikebrytere. Opptøyene fant sted under den pågående Cambrian Combine-streiken, da omtrent 12 000 gruvearbeidere ansatt av konsortiet av gruveselskaper hadde vært i streik siden september 1910.
Streiken var en del av den større perioden med store uroligheter i perioden 1910–1914, der hele Storbritannia opplevde over 4000 streiker som involverte omtrent fire millioner arbeidere.[9] Denne enestående bølgen av industriell militantitet så fagforeningsmedlemskapet vokse med 62 prosent fra 2,5 millioner i 1910 til 4,1 millioner i 1914, med en økning i arbeidsplasstettheten fra 14,6 prosent til 23 prosent.[9]
Innenriksminister Winston Churchill satte kontroversielt inn militære styrker, både kavaleri og infanteri, for å støtte politiet, noe som resulterte i over 500 skader og bidro til gruvearbeidernes endelige nederlag i august 1911. Hendelsene førte til varig bitterhet mot Churchill i Sør-Wales og betydelig radikalisering innen den walisiske arbeiderbevegelsen.[10][11]
I 1936 var Tonypandy åstedet for slaget ved De Winton Field, en betydelig konfrontasjon som fant sted 11. juni mellom fascister og anti-facister.[12] Tommy Moran, propagandaoffiser for British Union of Fascists (BUF) og en nær medarbeider av den britiske fascisten Oswald Mosley, forsøkte å holde en demonstrasjon i byen. Mellom 5000 og 6000 antifascistiske demonstranter, bestående av lokale gruvearbeidere, sosialister, kommunister og fagforeningsfolk, mobiliserte for å forhindre det fascistiske møtet. Etter vedvarende motstand ble BUF tvunget til å avbryte demonstrasjonen etter bare tretti minutter, noe som markerte deres siste forsøk på å etablere en tilstedeværelse i Wales.[13][14]
I motsetning til de omkringliggende landsbyene, etter at kullindustrien døde ut, vokste Tonypandy deretter som et økonomisk og sosialt knutepunkt, og ga tjenester og fasiliteter til nabosamfunnene.
Kjente folk fra Tonypandy
[rediger | rediger kilde]- Stuart Richardson, bassist i Lostprophets.
- Willie Llewellyn, (1879–1973) rugbyspiller
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ https://www.nomisweb.co.uk/reports/localarea?compare=W04000703.
- 1 2 «Tonypandy Community in Wales», City Population
- 1 2 UK Census (2011): «Local Area Report – Tonypandy Parish (W04000703)», Nomis. Office for National Statistics.
- ↑ «Mynydd-y-Gelli, Ring Cairn;Rhondda Stonehenge», Coflein.
- ↑ Davis (1989), s. 14.
- 1 2 Davis (1989), s. 26.
- ↑ «Heritage trail (Tonypandy)», Rhondda Cynon Taf Library Service. Arkivert fra originalen 20. august 2008.
- ↑ Evans, Gwyn; Maddox, David (2010): The Tonypandy Riots 1910–11. Plymouth: University of Plymouth Press. ISBN 978-1-84102-270-3.
- ↑ Herbert, Trevor, red. (1988): Wales 1880–1914: Welsh History and its sources. Cardiff: University of Wales Press. ISBN 0-7083-0967-4; s. 109.
- ↑ «The Aftermath – Sir Winston Churchill and the Rhondda Rioters». South Wales Police Museum. 23. november 2003. Arkivert fra originalen 28. september 2004.
- ↑ Davis, Guto (11. juni 2025): «The battle of De Winton Field’s legacy in the Welsh valleys», Morning Star
- ↑ Owen, Glyn (11. juli 2020): «The Rich Legacy of ‘antifa’ in Wales: How the Protests of the Past Have Shaped Wales Today», Voice.cymu
- ↑ Cullen, Stephen Michael (1994): «Another nationalism; the British union of Fascists in Glamorgan», Welsh History Review. 17 (1): 101–114.
