Det er som romanforfatter at Dumas er blitt verdensberømt, særlig for De tre musketerer (Les trois Mousquetaires, 1844), med fortsettelsene Vingt Ans après (1845, 'Tyve år etter') og Le Vicomte de Bragelonne (1848), og Greven av Monte Cristo (Le Comte de Monte-Cristo. 1844–1845). Han skrev også en rekke andre populære romaner og fortellinger, som i dag er mindre kjent.
De fleste av romanene ble skrevet som føljetonger for de store avisene i Paris. Etterspørselen ble etter hvert så stor at Dumas organiserte en hel romanfabrikk med tallrike medarbeidere som både samlet historisk dokumentasjon og utarbeidet de første planene og skissene. Ofte arbeidet han samtidig på et halvt dusin romaner. Blant hans hjelpere må først og fremst nevnes Auguste Maquet (1813–1888), som blant annet utarbeidet opplegget til De tre musketerer.
Likevel er verkene alltid preget av Dumas' egen forfatterbegavelse. Det er han som har gitt romanene deres særegne koloritt. Denne koloritten henger ikke minst sammen med måten han leker med den historiske virkeligheten på. Den kaster et muntert eventyrskjær over selv de dystreste skildringer. Dumas hadde også evnen til å spenne lesernes interesse til det ytterste, slik at man godtar selv hans mest usannsynlige overdrivelser. Med sin voldsomme vitalitet og fargerikdom er Dumas' beste verker representative eksempler på den romantiske diktningen i Frankrike.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.