Det britiske kongehuset

Kongefamilien består av følgende medlemmer:

• kong Charles 3.
• dronning Camilla
• prins William (prinsen av Wales)
• prinsesse Catherine (prinsessen av Wales)
• prins George
• prinsesse Charlotte
• prins Louis
• prinsesse Anne (the Princess Royal)
• prins Edward, hertug av Edinburgh
• hertuginne Sophie av Edinburgh
• hertugen av Kent
• hertugen av Gloucester
• hertuginnen av Gloucester
• prinsesse Alexandra

Alle bærer tittel Hans Kongelige Høyhet eller Hennes Kongelige Høyhet som representanter for kongehuset. De kalles på engelsk for working royals. I tillegg består familien av prins Harry, hertugen av Sussex, og hans kone Meghan, hertuginnen av Sussex. De representerer ikke kongehuset offisielt og bruker ikke tittelen Deres Kongelige Høyheter. Kongen fratok sin yngre bror, Andrew Mountbatten-Windsor, prinsetittelen i 2025.

Kong Charles giftet seg med lady Diana Spencer i St. Paul’s Cathedral i 1981. De fikk to sønner, prins William og prins Harry. Etter at paret ble skilt i 1996, fortsatte prinsesse Diana å representere kongehuset inntil hun døde i en bilulykke i Paris i 1997. I 2005 giftet Charles seg på nytt med Camilla Parker Bowles. Hun er beskytter for over hundre veldedigheter og bistår kongen i hans plikter.

Charles ble konge 8. september 2022 da moren, dronning Elizabeth 2. døde. Hun hadde preget britisk samfunnsliv som den lengstsittende monarken noensinne (1952–2022). Charles var 73 år da han tok fatt på sin kongsgjerning. Han hadde rukket å etablere seg som en talsmann for miljøvern og klassisk arkitektur. Da han var tronarving, stiftet han The Prince’s Trust, som gir muligheter til marginalisert ungdom, og The Prince’s Foundation som støtter økologisk jordbruk og tradisjonelt håndverk.

Tronarvingen, prins William, som bærer tittelen prinsen av Wales, giftet seg i 2011 med Catherine (Kate) Middleton. De har tre barn: prins George, prinsesse Charlotte og prins Louis. Sammen med sin kone har William grunnlagt The Royal Foundation som fokuserer på deres hjertesaker: bevaring av naturen, hjemløshet og den tidlige barndommen.

Monarkiets rolle i Storbritannia er stødig. Den mest utfordrende perioden for kongehuset var i 1990-årene grunnet prinsesse Annes skilsmisse i 1992, daværende prins Andrews separasjon i 1992 (og skilsmisse i 1996), prins Charles og prinsesses Dianas separasjon i 1992 (og skilsmisse i 1996), foruten negativ mediedekning. Dødsfallet til den populære Diana i 1997 utløste en voldsom følelsesreaksjon i det britiske folket. Hennes evne til å knytte kontakt med helt alminnelige mennesker ble satt i kontrast til stivbeinheten til kongehuset generelt.

Kong Charles er statsoverhode i Storbritannia og Nord-Irland samt i 14 medlemmer av Samveldet (deriblant Australia, Canada, Jamaica og New Zealand). Han er i tillegg Samveldets leder, en rolle morfaren Georg 6. skapte og som deretter gikk videre til hans mor Elizabeth 2. Rollen er imidlertid ikke arvelig og velges av de 56 Samvelde-landene i fellesskap. Ett av dem, Barbados, gikk fra å være monarki til å bli republikk i 2021.

Kong Charles og hans familie er etterkommere av George 1., kurfyrsten av Hannover, som ble tilbudt kongetittelen av det britiske parlamentet i 1714. Dynastiet het derfor Huset Hanover (engelsk staving) fram til 1901 da dronning Victoria døde og Edward 7. besteg tronen.

Som sønn av prins Albert, en tysk adelsmann, hadde han familienavnet Saxe-Coburg-Gotha. I 1917, under første verdenskrig, ledet anti-tyske følelser til at George 5. skiftet navn på dynastiet og familien til Windsor, etter ett av kongefamiliens slott.

Den viktigste begivenheten i det britiske monarkiets historie i nyere tid var abdikasjonen til Edward 8. i 1936. Abdikasjonen betydde at kongens yngre bror, hertugen av York, ble ny monark under navnet George 6. Den nåværende kongen er hans barnebarn.

• Liste over Storbritannias regenter
• Huset Windsor
• Storbritannias historie
• Storbritannias samtidshistorie