Faren var død to år tidligere, og enken, Marie Beyer, drev firmaet videre sammen med to av sine sønner. En tredje sønn, som også hadde vært i boktrykkerlære, men som senere ble jurist, tok sin del. I 1858 ble firmaet delt. Fredrik overtok bokbinderiet og bokhandelen, mens broren, Johan Jacob Beyer, fikk trykkeriet.
Fredrik Beyer sørget for at hans firma, som nå fikk navnet F. Beyer, fortsatte å vokse. Han var energisk, humørfylt og hadde stor personalkjennskap. Bokhandelen fikk trofaste kunder over hele Vestlandet, og langt opp i Nord-Norge, ikke minst innenfor embetsverket. Firmaet ble snart utvidet med papirhandel og protokollfabrikk. Forlagsvirksomheten økte, med stor vekt på skolebøker, fra morsmålsopplæring og filologi til matematikk. Innenfor religiøs litteratur var Beyer en betydelig konkurrent til Cappelen Forlag, som drev utstrakt kolportasjevirksomhet over store deler av landet. I 1880-årene utgav Beyer normalt 10–20 nye bøker i året, og det var ikke mange norske forlag som hadde større produksjon.
Fra 1860-årene var den norske bosetningen i Amerika blitt så stor at det også vokste frem et marked for bøker. Da Beyer fant ut at boklagrene i Bergen vokste, mens omsetningen ikke holdt tritt, tok han en dristig beslutning. I 1871 drog han over Atlanterhavet med 42 store kasser fullpakket av bøker. Det meste var religiøse skrifter som ikke lenger var særlig aktuelle i Norge, men utvandrerne i Amerika tok med glede imot eldre, kjent og kjær litteratur, som den gamle Kingos salmebok. I Chicago skaffet Beyer seg hest og vogn, og startet en omfattende virksomhet. Han besøkte utvandrere vestover til Minnesota og Iowa, la igjen depoter og ansatte agenter. Den norske Synode i Amerika hadde begynt egen forlagsvirksomhet, og Beyer sikret seg i en årrekke arbeidet med å trykke og binde synodens bøker i Bergen. Både gamle og nye bøker ble sendt over havet, i betydelige mengder.
Beyer reiste hjem etter et halvt år, og viste snart at han hadde fått verdifulle impulser fra amerikansk forretningsdrift. Han ledet sitt firma med stort hell, som en æret og avholdt, men også en munter mann i Bergens kulturliv. Han hadde ti barn, og to av hans sønner, Thorvald og Freydar, gikk inn i familiefirmaet, og førte virksomheten videre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.