Karl Jónsson var en islandsk abbed og historieskriver. Han var forfatter av Grýla, første del av Sverres saga, kanskje også av resten av sagaen. Karl Jónsson har betydd mye for islandsk sagaskrivning, blant annet har Snorre Sturlason lært av ham.
Karl Jónsson
Faktaboks
Karl Jónsson
- Født
- 1145
- Død
- 1213
- Levetid - kommentar
- omtrentlig fødselsår
- Virke
- Islandsk sagaskriver og abbed
- Familie
-
Foreldre: Ukjente.
Karl Jónsson skrev hele eller deler av Sverres saga på slutten av 1100-tallet. Den originale sagaen som Karls skrev er tapt, men Sverres saga finnes bevart i flere avskrifter. Bildet viser Sverres saga slik den er bevart i AM 81a fol. (Skálholtsbok yngsta), en avskrift fra 1400-tallet.
Abbed
Det er sparsomme opplysninger om Karls liv og virke. Han kan ha vært født omkring 1145 eller tidligere. En islandsk annal beretter at Karl i 1169 ble vigslet som abbed for klosteret på Þingeyrar på Island. I 1181 har han enten lagt ned abbedembetet eller fått midlertidig fritak, for dette året ble en annen abbed vigslet på Þingeyrar.
Hvor lenge Karl var borte, vet vi ikke, heller ikke hvorfor han først i 1185 reiste til Norge. Der ble han kjent med erkebiskopen, Øystein Erlendsson, og kong Sverre. I 1187 døde imidlertid abbeden på Þingeyrar. Karl overtok embetet igjen og reiste trolig hjem til Island i 1188. I hvert fall var han på Island i 1193, og han fungerte som abbed til han i 1207 nedla embetet for godt.
Sagaskriver
Mens han var i Norge, skrev han Grýla, den første delen av Sverres saga, og kanskje også resten av sagaen. Det er uklart om Karl selv tok initiativet til Grýla. Þingeyrar var på denne tid det litterære sentrum på Nord-Island, blant annet utarbeidet Karls klosterbrødre Oddr Snorrason og Gunnlaugr Leifsson sagaer om kong Olav Tryggvason. Historikere har også argumentert for at Den eldste saga om Olav den hellige er skrevet der. Muligens reiste Karl til Norge med planer om å samle inn materiale om utviklingen fra 1161, der Eirik Oddssons Hryggjarstykki (Ryggjarstykke) trolig sluttet, til Magnus Erlingssons fall i 1184. Magnus’ død var et naturlig tidsskille. Det er også hevdet at Karl kan ha begynt på et slikt verk.
Det er likevel mest trolig at kong Sverre selv tok initiativet til å få sin historie skrevet. På denne tiden var det vanlig at europeiske monarker satte en litterært utdannet mann til å skrive sin historie. Karl må ha skrevet Grýla mens han oppholdt seg i Norge. I den korte versjonen av prologen til Sverres saga, som ansees som den mest opprinnelige og som er skrevet og lagt til den fullstendige saga etter Sverres død, heter det: «Første del er skrevet etter den boka som abbed Karl Jónsson først skrev.»
Grýlas innhold og omfang
Det heter videre at kong Sverre selv bestemte hva som skulle skrives. Denne fortellingen nådde ikke langt frem i tid. Det blir fortalt om noen av kampene hans. Senere i beretningen vokser hans styrke og varsler om større hendinger, derav navnet Grýla (skremsel) på denne delen av boken. Karl har åpenbart formet beretningen, mens Sverre i stor utstrekning var Karls kilde og den eneste som kunne gi opplysninger om det meste av innholdet i sagaens første kapitler.
Det har vært mye diskusjon blant forskerne om hvor stor del av den eksisterende sagaen Grýla utgjør. Noen har hevdet at Grýla må ha gått frem til Sverres endelige seier over Magnus Erlingsson i slaget ved Fimreite i 1184 (kapittel 95). Andre har ment at den bare nådde til slaget på Kalvskinnet i Nidaros i 1179 (kapittel 38). Andre igjen har på grunnlag av en nøyaktig analyse av sagateksten villet sette grensen der begivenhetene i 1178 tar slutt (kapittel 31). Den siste oppfatningen, som er hevdet av Ludvig Holm-Olsen og islendingen Lárus Blöndal, står sterkest i dag. Grýla skulle trolig føre bevis for Sverres kongsrett i kraft av et kall fra Gud.
Skillet mellom Grýla og resten av sagaen, som ble ført frem til Sverres død i 1202, er – som en ser – uklart og omdiskutert. Den senere del av boken ble ifølge prologen dels skrevet etter muntlig fortelling av menn som mintes hendingene, dels etter opptegnelser folk hadde gjort kort tid etter de begivenheter det er fortalt om. Sagaens enhetlige preg taler for at Karl Jónsson kan ha skrevet hele sagaen, alternativt at en redaktør i 1220-årene står bak. Det gjelder fortsatt at «den eneste mulighet for å komme ned på sikrere grunn m.h.t. Sverres sagas tilblivelse synes å ligge i språklig-stilistiske og innholdsmessige undersøkelser av hele sagateksten», slik Knut Helle skrev i 1961.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Blöndal, Lárus H. (1951): «Grýla», i S. Nordal: Á góðu dægri. Afmæliskveðja til Sigurðar Nordals 14. sept. 1951 frá yngstu nemendum hans, Helgafell
- Blöndal, Lárus H. (1982): Um uppruna Sverrissögu, Reykjavík
- Helle, Knut (1960–1961): «Tendenser i nyere norsk høymiddelalderforskning», i Historisk tidsskrift, bind 40, sidene 337–370
- Holm-Olsen, Ludvig (1953): Studier i Sverres saga i DNVA Avhandlinger II 1952 nr. 3,
- Magnus Stefansson (2002): biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 5
- Paasche, Fredrik (1936): biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 7
- Sverres saga, i bind 3 i Norges kongesagaer, 1979
- Sverris saga. Etter Cod. AM 327 4°, utgitt av Gustav Indrebø, 1920
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.