Michael Dahl

Dahls lærer i Stockholm var hoffmaleren David K. Ehrenstrahl. Dennes nevø, David von Krafft, var en av Dahls medelever. Dahl flyttet imidlertid til England og var virksom i London fra 1682.

I 1689 hadde Dahl etablert seg med et eget atelier i London, og var den viktigste konkurrenten til Englands ledende portrettmaler, Godfrey Kneller. Gjennom tretti år hadde Dahl sitt atelier tett på adressen til den svenske legasjonen. Han oppsøkte i tillegg klienter på sine reiser, og også disse arbeidene kunne ferdigstilles av atelieret.

Produktive malere utviklet serielle elementer i sine arbeid, og i sine kvinneportretter fulgte Dahl en fast komposisjon som viste sitteren i halvfigur med en tung skygge på en tom, flat bakgrunn. Karakteristisk er også den detaljerte gjengivelsen hans av stoffer og draperier, og korte penselstrøk som gjengir den skimrende glansen i fargesterke stoffer. Et annet signaturtrekk er bruken av lyse farger, dels i uvanlige fargetoner, for å få kontrast og en frapperende effekt også i de mindre bildene.

Kundekretsen til Dahl ønsket å befeste sin rang og betydning – være seg om de hadde offisielle titler (stilling ved hoffet), var adelige, eller tilhørte høyborgerskapets rike familier. Dahl malte også minst tre selvportretter, som viser hans øye for og vektlegging av attributter og fremtoning.

Dahl hadde flere elever, og underviste den svenske maleren Lorens Pasch den eldre. Rundt 170 portretter fra Dahls hånd finnes i dag, primært i samlinger i England og Sverige.

• kunst i Sverige
• barokken
• portrettkunst