svartkummen

Planten er ei eittårig urt som kan bli opptil 30 centimeter høg. Blada er inflikete og fjørliknande. Blomane er kvite til bleikt blå. Dei svarte frøa sit inni ein papiraktig kapsel.

Svartfrø kjem opphavleg frå Midtausten og Vest- og Sentral-Asia.

Det er frøa som blir brukte i matlaging, anten friske eller turka. Smaken er aromatisk og beisk med ein smule oregano og røyk. Friske frø er skarpare i smaken enn turka.

Svartfrø blir mest brukt i Midtausten og Sentral-Asia. Krydderet blir brukt til å setje smak på grønsakretter, spesielt aubergine og graskar, curryretter, til fisk og som strø på bakarvarer. Frøa blir vanlegvis brukte heile og kan gjerne få ei rask oppvarming i panna for å frigjere smaksstoffa før andre ingrediensar blir tilsette.

I tillegg blir frøa brukte til krydring av konfekt og brennevin, og i ei rekkje krydderblandingar, mellom anna panch phoron og garam masala.

Av frøa blir vunne ut olje som inneheld aminosyrer og omega-3 og blir brukt innan helsekostindustrien.

Svartfrø har blitt funne under utgravingar av Tutankamons grav, noko som viser at frøa var høgt verdsette allereie den gongen. Svartfrø blir omtalt både i Bibelen og Koranen. I Koranen seier Mohammed at «svartfrø er medisin for alle sjukdomar unnateke døden».

Frøa og frøolje har blitt brukt som medisin i århundrer, mot mellom anna infeksjonar, forkjøling og fordøyingsproblem. Dei skulle også verke oppkvikkande, stimulerande på mjølkeproduksjonen hos ammande mødrer og leita mismot.

• soleiefamilien