Eittpartistat
Ein eittpartistat eller eit eittpartisystem er ein styringsstruktur der berre eit enkelt politisk parti kontrollerer styresystemet.[1] I ein slik stat er alle opposisjonsparti anten forbodne eller har avgrensa og kontrollert deltaking ved val. Termen «de facto-eittpartistat» blir til tider brukt for å skildra eit system med eit dominerande parti som, i motsetnad til ein rein eittpartistat, tillet (i det minste nominelt) fleirpartival, men dei eksisterande praksisane eller balansen av politisk makt gjer at opposisjonen ikkje får makt.[2]
Medlemskap i regjeringspartiet pleier vera relativt liten i forhold til folkesetnaden.[3] I staden kan partiet gje private gode til andre medlemmar av eliten for å sikra vedvarande støtte. Samanlikna med diktatur med eit dominerande parti er eittpartistat strukturerte i motsetnad til demokrati. Dei endrar seg òg til fleirparti-demokrati i lågare rater enn diktatur med dominerande parti.[4]
Noverande eittpartistatar
[endre | endre wikiteksten]| Land | Partileiar | Leiartittel | Parti | Ideologi | Dato for etablering | Varigheit | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kina[5] | Xi Jinping.jpg) |
Generalsekretær | Det kinesiske kommunistpartiet | Sosialisme med kinesiske karaktertrekk | 1. oktober 1949 | 76 år, 281 dagar | Åtte mindre parti har juridisk status som del av ein «sameint front», men leiarskapen deira blir fastsett det kinesiske kommunistpartiet.[6] |
| Cuba[7] | Miguel Díaz-Canel.jpg) |
Fyrstesekretær | Kommunistpartiet i Cuba | Marxisme-leninisme, castroisme, guevarisme, venstrenasjonalisme | 3. oktober 1965 | 65 år, 84 dagar | |
| Eritrea[8] | Isaias Afwerki.jpg) |
Formann | Folkefronten for demokrati og rettferd | Eritreisk nasjonalisme, statisme | 16. februar 1994 | 32 år, 143 dagar | |
| Laos[9] | Thongloun Sisoulith |
Generalsekretær | Det revolusjonære partiet til det laotiske folket | Kaysone Phomvihane-ideologi | 2. desember 1975 | 50 år, 219 dagar | |
| Nord-Korea[10] | Kim Jong-un.jpg) |
Generalsekretær | Det koreanske arbeidarpartiet | Kimilsungisme-kimjongilisme | 9. september 1948 | 77 år, 303 dagar | To mindre parti er lovleg anerkjende, men er under kontroll av Det koreanske arbeidarpartiet.[11] |
| Den saharawiske arabiske demokratiske republikken | Brahim Ghali |
Generalsekretær | Polisario Front | Sahrawi-nasjonalisme, arabisk sosialisme | 27. februar 1976 | 50 år, 132 dagar | Stat med avgrensa anerkjenning, med hovudkontor i Algerie |
| Vietnam[12] | Tô Lâm |
Generalsekretær | Det vietnamesiske kommunistpartiet | Ho Chi Minh-ideologi | 2. september 1945 | 50 år, 132 dagar | To mindre parti, Det demokratiske partiet og Sosialistpartiet, hadde lovleg status i Vietnam fram til 1988. |
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Clark, William Roberts; Golder, Matt; Golder, Sona Nadenichek (23. mars 2012). Principles of Comparative Politics (på engelsk). SAGE. s. 611. ISBN 9781608716791.
- ↑ «One-Party | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Henta 21. februar 2023.
- ↑ Angiolillo, Fabio (27. april 2023). «Introducing the One-Party Membership Dataset: A dataset on party membership in autocracies». Journal of Peace Research (på engelsk) 61 (4): 694–708. ISSN 0022-3433. doi:10.1177/00223433231155278.
- ↑ Magaloni, Beatriz; Kricheli, Ruth (1. mai 2010). «Political Order and One-Party Rule». Annual Review of Political Science 13 (1): 123–143. ISSN 1094-2939. doi:10.1146/annurev.polisci.031908.220529.
- ↑ «China», The World Factbook (på engelsk) (Central Intelligence Agency), 26. januar 2023, henta 5. februar 2023
- ↑ Baptista, Eduardo (11 June 2021). «Communist Party is not China's only political party – there are eight others». South China Morning Post. Henta 18 September 2024.
- ↑ Roman, Peter (2003). People's Power: Cuba's Experience with Representative Government. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-2564-3.
- ↑ «Eritreans hope for democracy after peace deal with Ethiopia». BBC News (på engelsk). 17. juli 2018. Henta 5. februar 2023.
- ↑ «Laos: Freedom in the World 2020 Country Report». Freedom House (på engelsk). Henta 5. februar 2023.
- ↑ «North Korea: Country Profile». Freedom House (på engelsk). Henta 5. februar 2023.
- ↑ Tertitskiy, Fyodor (26. november 2014). «Being a minor party in the North». NK News. Henta 18. september 2024.
- ↑ «Vietnam: Country Profile». Freedom House (på engelsk). Henta 5. februar 2023.
- Denne artikkelen bygger på «One-party state» frå Wikipedia på engelsk, den 13. august 2025.
