close
Hopp til innhald

Opel Astra

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Opel Astra

Også kalla
ProdusentOpel[a]
Produsert1991–
Klassekompaktbil/liten familiebil (C)
LayoutFrontmotor, frontstyring
Forgjengar
Etterfølgjar
Lengde4 050 millimeter
Opel Astra 1.2 Turbo Ultimate

Opel Astra er ein kompaktbil/liten familiebil (C-segmentet) utvikla og produsert av den tyske bilprodusenten Opel sidan 1991. Bilen er no i sin sjette generasjon. Han vart først lansert i september 1991 som ein direkte etterfølgjar til Opel Kadett. Per 2025 plasserer bilen seg mellom den mindre småbilen Corsa og den større kompakt-SUV-en Frontera.

I starten var Astra tilgjengeleg som kombikupé (hatchback), sedan og stasjonsvogn (kjend som Astra Caravan, seinare Sports Tourer). Ein varebil (Astravan) og ein kabriolet (Astra Cabrio) dukka også opp tidleg på 1990-talet. Desse vart seinare etterfølgde av ein coupé (Astra GTC) i 2004, og den sportslege Astra OPC kom på marknaden i 2005. I 2006 erstatta Twin Top (med fellbart ståltak) den tidlegare kabrioleten med stofftak, medan stasjonsvogna vart døypt om frå Caravan til Astra Sports Tourer frå 2009.

Astra vert seld under namnet Vauxhall Astra i Storbritannia. I andre marknader har han vorte seld som Saturn Astra (Nord-Amerika), Buick Excelle XT (Kina) og Holden Astra (Australia/New Zealand).

Etter at Opel vart seld frå General Motors til PSA Group, heldt produksjonen av Astra K fram på lisens til han vart avløyst av Astra L. Astra L vart lansert etter fusjonen som danna selskapet Stellantis.

Namnet «Astra» stammar opphavleg frå Vauxhall, som hadde brukt namnet på sine versjonar av Opel Kadett sidan 1980. Då GM Europe standardiserte namna på 90-talet, vart Astra namnet for alle marknader. Per 2021 har det vore seks generasjonar, nemnde med bokstavar frå F til L (sidan den siste Kadett-modellen var Kadett E).

Første generasjon (Astra F – T91; 1991)

[endre | endre wikiteksten]

Astra F debuterte i september 1991. Med etterfølgjaren til Kadett E tok Opel i bruk Astra-namnet, som allereie var i bruk av Vauxhall. Han vart tilbode som 3- eller 5-dørs kombikupé, sedan og stasjonsvogn (Caravan). Caravan-modellen kom i oktober 1991, samstundes som den sportslege GSi-modellen. Ein kabriolet designa og bygd av Bertone i Italia var også tilgjengeleg.

Samanlikna med Kadett voks Astra litt i alle dimensjonar unntatt akselavstanden. Frontruta vart flytta 7,5 cm framover for å gi betre plass i kupeen.

Astra F fekk ei ansiktsløfting (facelift) i 1994 med ny grill, nye lykter og speglar. Produksjonen i Tyskland slutta i 2000, men heldt fram i Polen som Opel Astra Classic fram til 2003 for marknader i Sentral- og Aust-Europa.

Andre generasjon (Astra G – T98; 1998)

[endre | endre wikiteksten]

Astra G vart lansert i Europa våren 1998. Han var tilgjengeleg i ei rekkje karosseritypar, inkludert to spesialversjonar frå 2000: Astra Coupé og Astra Cabrio, begge designa og bygde av Bertone. Astra G introduserte også ein motor driven av naturgass. Understellet vart finjustert av Lotus Cars og danna grunnlaget for flerbruksbilen Opel Zafira.

Etter at Astra H kom på marknaden, heldt produksjonen av Astra G fram i Polen som Astra Classic II fram til 2009 for marknader i Aust-Europa. I Brasil vart bilen seld som Chevrolet Astra fram til 2011.

Tredje generasjon (Astra H – A04; 2004)

[endre | endre wikiteksten]

Astra H vart lansert i mars 2004 som femdørs kombikupé, medan stasjonsvogna kom seint i 2004. Ein sportsleg tredørsversjon, kalla GTC (Gran Tourismo Compact), kom i 2005. GTC hadde høve for ei "panoramarute" som strekte seg langt opp på taket.

I 2006 kom Astra TwinTop, ein kabriolet med fellbart ståltak. Astra H vart produsert fram til 2010, men sedan-versjonen og Astra Classic III (for Aust-Europa) vart produserte heilt fram til 2014.

OPC-versjonen av Astra GTC vart introdusert i 2005 med ein 2,0-liters turbomotor på 240 hk.

Fjerde generasjon (Astra J – P09; 2009)

[endre | endre wikiteksten]

Astra J er basert på General Motors sin Delta II-plattform og debuterte på bilutstillinga i Frankfurt i 2009. Bilen henta mange designelement frå Opel Insignia. Stasjonsvogna fekk no namnet Sports Tourer i staden for det tradisjonelle Caravan.

Astra GTC (tredørs) vart introdusert i 2011 med eit meir sportsleg design og eit anna understell enn femdørsutgåva for å betre køyreeigenskapane. OPC-versjonen av Astra J GTC kom i 2012 med heile 280 hk og 400 Nm dreiemoment.

Astra J gjekk gjennom ei ansiktsløfting i 2012 med endringar på støtfangare og grill, samt nye motoralternativ, inkludert ein BiTurbo dieselmotor.

Femte generasjon (Astra K – B15; 2015)

[endre | endre wikiteksten]

Opel viste offisielt fram Astra K på bilutstillinga i Frankfurt i september 2015. Bilen var mindre (5 cm kortare) og opptil 200 kg lettare enn forgjengaren Astra J, men hadde likevel betre plass innvendig.

Astra K var tilgjengeleg med moderne utstyr som full-LED Matrix-lys (IntelliLux) og nye infotainmentsystem. I 2016 vann Astra K den prestisjetunge prisen Årets Bil i Europa.

I 2019 fekk modellen ei ansiktsløfting med nye motorar (inkludert 3-sylindra variantar) og aerodynamiske forbetringar. Sjølv om Opel vart kjøpt opp av PSA Group i 2017, heldt Astra K fram med å bruke GM-plattforma fram til produksjonsslutt i 2021.

Sjette generasjon (Astra L – C02; 2021)

[endre | endre wikiteksten]

Den sjette generasjonen, Astra L, vart avduka i juli 2021 og kom i sal mot slutten av året. Dette er den første Astra-modellen utvikla fullt ut under eigarskap av PSA (no Stellantis), og han deler EMP2-plattforma med Peugeot 308 og DS 4.

For første gong vart Astra tilgjengeleg som ladbar hybrid (PHEV), i tillegg til bensin- og dieselmotorar. Ein helelektrisk versjon, Astra Electric, vart introdusert i 2023. Designet følgjer det nye designspråket til Opel med «Opel Vizor»-fronten og det digitale instrumentpanelet «Pure Panel».

Produksjonen skjer ved Opel sitt hovudkvarter i Rüsselsheim i Tyskland.

    Bakgrunnsstoff

    [endre | endre wikiteksten]
    Commons har multimedium som gjeld: Opel Astra