close
Hopp til innhold

Asteria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Foibe og Asteria, relieffskulptur på Pergamonalteret.
Attisk svartfigur kratér, kjent som Francoisvasen, ca. 570-565 f.Kr., hvor Asteria er en av figurene.

Asteria (gammelgresk: Ἀστερία,«av stjernehimmelen, stjerneklar»)[1] er i gresk mytologi en guddom som er tilskrevet en rekke særskilte guddommelige figurer og personer:

De enkelte

[rediger | rediger kilde]
  • Asteria, en mindre gudinne, datter av Foibe og Koios.[2] Hun kastet seg i havet for å unnslippe Zevs’ tilnærmelser. Hun ble da til øya med samme navn. Andre kilder sier at hun forvandlet seg til en fasan for å unngå ham. Med titanen Perses er hun opphav til den uhyggelige gudinnen Hekate.
  • Asteria eller Astris, datter av Helios og Klymene[3] eller Keto,[4] en av heliadene.[5] Hun giftet seg med elveguden Hydaspes (personifiseringen av elven Hydaspes, som nå heter Jhelum) og ble mor til Deriades, konge i India.
  • Asteria, en av danaidene, døtrene til Danaos som, med ett unntak, myrdet deres ektemenn på deres bryllupsnatt. Hun var, kortvarig, bruden til prins Kaitos av Egypt.[6]
  • Asteria, en av alkyonidene, døtrene til giganten Alkyoneus. Hun var søsteren til Alkippe, Anthe, Drimo, Pallene, Methone og Ftonia (Fostonia eller Ktonia).[7] Da deres far Alkyoneus ble drept av Herakles, kastet døtrene seg i havet fra Kanastraion, som er toppen av Pellene (i dag hetende Kassandra, Khalkidiki). De ble deretter forvandlet til halcyoninae (mangler navn på norsk), en art isfugler, av gudinnen Amfitrite.[8]
  • Asteria, datter av Hydeos, var moren til Hydissos med Bellerofon. Hennes sønn Hydissos er kjent for å ha grunnlagt en by i antikkens Karia som ble oppkalt etter ham,[9] nær dagens tyrkisk Karacahisar i distriktet Milas
  • Asteria, datter av Koronos, og med Apollon var mulige mor til seeren Idmon, en av argonautene.[10]
  • Asteria[11] eller Asterodia,[12]mor til Krisos og Panopeus med Fokos, den mytologiske grunnleggeren av regionen Fokis, men det er flere figurer med dette navnet.
  • Asteria, datter av Teukros og Eune av Kypros.[13]
  • Asteria, den niende amasonen som ble drept av Herakles da han kom for å erobre dronning Hippolytas belte (en av hans tolv storverk). Amasonene visste at Herakles var uovervinnelig, men de kjempet mot ham likevel.[14]
  • Asteria, en jomfru fra Athen som var blant de som skulles ofres til den skrekkelige Minotauros, framstilt i et vasemaleri.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «asteria», Wiktionary
  2. Hesiod: Theogonien, 404 ff.
  3. Nonnos: Dionysiaka, 17.282
  4. Nonnos: Dionysiaka, 26.351–355
  5. Nonnos: Dionysiaka, 17.282, 23.236, 26.355, 27.199–203 & 33.151–152
  6. Apollodorus: Bibliotheca, 2.1.5
  7. EustathiosHomer: Iliaden, 776, 16
  8. Suda, oppslagsord «Alkyonides»
  9. Stefan fra Bysants, oppslagsord «Hydissos»
  10. SkoliaApollonios Rhodios: Argonautika, 1.139, siterer mytografen Ferekydes fra Athen
  11. Johannes TzetzesLykofron, 53
  12. Johannes Tzetzes på Lykofron, 939
  13. Johannes Tzetzes på Lykofron, 450
  14. Diodorus Siculus, 4.16.3
  15. Corpus Inscriptionum Graecarum 4.8185 (maleri på Françoisvasen)
Autoritetsdata