Erich Klausener
| Erich Klausener | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. jan. 1885[1][2][3] Düsseldorf[4] | ||
| Død | 30. juni 1934[1][2][3] (49 år) Berlin[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, motstandskjemper, jurist, funksjonær, Landråd, undersecretary | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Hedwig Klausener[6] | ||
| Barn | Erich Klausener | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | cemetery of St.-Matthias-Gemeinde (Berlin-Tempelhof) | ||
| Utmerkelser | Jernkorset | ||
Erich Klausener (1885–1934) var en tysk jurist, embedsmann, katolsk politiker og antinazist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Klausener ble født i et katolsk hjem, og studerte jus i Bonn, Berlin og Kiel. I 1906 tok han den første juridiske statseksamen og i 1910 den andre. Med avhandlingen Das Koalitionsrecht der Arbeiter tok han den juridiske doktorgrad i 1911 i Würzburg.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han arbeidet først i forvaltningen, og fikk en stilling i Neustadt i Oberschlesien. I 1913 ble han ansatt som regjeringsassessor i det prøyssiske handelsministerium i Berlin.
Under første verdenskrig tjenestegjorde han som ordonnansoffiser i Belgia og Frankrike, før han ble sendt til Østfronten. I 1914 fikk han Jernkorset 2. klasse og i 1917 Jernkorset 1. klasse.
1917 ble Klausener dimittert, og arbeidet som sjef for kommuneforvaltningen (rådmann) i Adenau ved Eifel. Knappe to år senere ble han utnevnt til samme stilling i Recklinghausen, den dengang største landkommunen i Preussen.
Klausener var på grunn av sin kristelige bakgrunn sosialt engasjert, noe som gav ham oppnavnet roter Landrat og førte til uoverensstemmelser med enkelte høyreorienterte og liberalistiske kretser. Under Ruhrokkupasjonen ble Klausener dømt til to måneders fengsel av okkupantene, og tidvis forvist fra Ruhrområdet.
Han hadde tette forbindelser til ledende representanter for katolisismen i sin tid, bl.a. Franz Xaver Münch, abbed Ildefons Herwegen fra Maria Laach og Erich Przywara. Klausener ble innvalgt i styret i Katholischer Akademikerverband Deutschlands.
I 1924 ble han utnevnt til ministerialdirektør og avdelingsleder for ungdoms- og arbeidsløsforsorgen i det prøyssiske velferdsministeriet. I 1926 ble han sjef for politiavdelingen i det prøyssiske innenriksministeriet, som skulle besettes med en person fra Det katolske sentrumspartiet. I denne funksjonen engasjerte han seg særlig for å stanse nasjonalsosialistenes utskeielser før 1933.
I 1928 ble Klausener også leder for Katholische Aktion i Berlin, og arbeidet mot antikirkelige grupperinger, bl.a. nasjonalsosialistene og kommunistene.
Under nasjonalsosialismen
[rediger | rediger kilde]Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen ble Klausener forflyttet til det føderale Forsvarsministeriet, hvor han ble leder for skipsfartsavdelingen. Tross nasjonalsosialistenes nye maktstilling fortsatte han sin antinazistiske virksomhet, og provoserte de nye makthaverne med demonstrative lojalitetsbekjennelser til kirken.
På Katholikentag (et årvisst nasjonalt katolsk stevne) i 1934 avholdt på galoppbanen Hoppegarten nær Berlin, holdt Erich Klausener, som var en dyktig taler, den 24. juni 1934 en lidenskapelig tale for de rundt 60.000 tilstedeværende, hvor han gikk mot nasjonalsosialistenes utestengelse av mennesker med andre verdensanskuelser.[7] Bare seks dager senere ble han myrdet av nazistene. Også Berlins katolske biskop, dr. Nikolaus Bares, holdt en tale på Katholikentag der han avsluttet: «Offer, martyrium, bot, hengivelse, taler blodet om - det blod som blir utgydt i selvforglemmende kjærlighet, er det levende bevis på en saks godhet og sannhet ... kun når vi kjemper og lider og blør for Kirkens sak, for en fornyelse av verdensånden og tidens foreteelser i Kristi sinnelag bærer våre ord og vårt arbeid frukt. Kirken er født i Kristi blodige sår, ved våre sår blir Gud og Kirken en levende fruktbar en levende fruktbar virkelighet igjen for menneskene.»[8]
Mindre enn en uke etter «beseglet Klausner denne sannhet ved sitt blod»[9] idet han falt som et offer for 30. junioppgjørelsens redsler. For den 30. juni 1934 ble Klausener under det som også kalles de lange knivers natt skutt på sitt kontor. Offisielt ble dødsårsaken oppgitt å være «selvmord».[10]
På en pressekonferanse kalte Hermann Göring drapet en «beklagelig feil».
Fra katolsk side var reaksjonene sterke. Det ble reist en erstatningssak mot den tyske stat og mot den prøyssiske stat, men saken ble vanskeliggjort av politisk undertrykkelse. Blant annet ble advokatene som arbeidet med saken, Werner Pünder og Erich Wedell, arrestert og satt i såkalt Schutzhaft.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000859, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id klausener-erich[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Lexikon für Theologie und Kirche, 3. edition[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Talen ble gjengitt på norsk i tidsskriftet St. Olav nr. 28, 1934
- ↑ Tidsskriftet St. Olav nr. 10, 1935, s.86.
- ↑ Tidsskriftet St. Olav nr. 10, 1935, s.86.
- ↑ Tidsskriftet St Olav 5. juli 1924, nr. 27, 1934: ...Sammen med von Alvensleben er han skutt — henrettet uten dom, og til og med er der blitt utspredt det rykte at han har «begått selvmord». Men mot dette rykte har Vatikanet utsendt en indignert protest. Det heter i denne, at meddelelsen om selvmord er en fornærmelse mot dr. Klauseners religion som forbyr selvmord, og at den er helt stridende mot de løfter som han har gitt pavestolen om at medlemmer av den katolske bevegelse ikke skal blande sig inn i politikk. Man antar i Vatikanet, at han er falt som offer for en fiende som har benyttet sig av de urolige forhold i Berlin. — Hvorledes det nu efter den nye situasjon i Tyskland har utviklet sig i så brutal en retning vil gå med forhandlingene på grunnlag av konkordatet, er ikke godt å si.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Walter Adolph: Erich Klausener. Berlin: Morus-Verlag 1955
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Erich Klausener – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Erich Klausener – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Erich Klausener i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) «Erich Klausener» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL).
