Ferromagnetisme
Ferromagnetisme[a] er en magnetisk egenskap som kjennetegner bestemte materialer, som jern, som resulterer i en betydelig, observerbar magnetisk permeabilitet. I mange tilfeller gir det en betydelig magnetisk koersitivitet, som gjør at materialet kan danne en permanent magnet.[4] Ferromagnetiske materialer tiltrekkes merkbart av en magnet, noe som er en konsekvens av deres betydelige magnetiske permeabilitet. De fleste tilfeller av magnetisme i hverdagen stammer fra ferro- eller ferrimagnetiske stoffer, såkalte permanentmagneter.
Ferromagnetiske materialer lar seg magnetisere av et ytre magnetfelt og magnetiseringen vil ikke forsvinne etter at feltet er fjernet. Magnetiseringen til en ferromagnet som er magnetisert og senere fjernet fra feltet kalles den remanente magnetiseringen Mr. Det ytre feltet som kreves for å snu magnetiseringen kalles det koersive feltet Hc.
Magnetisk permeabilitet beskriver den induserte magnetiseringen av et materiale på grunn av tilstedeværelsen av et eksternt magnetfelt. For eksempel står denne midlertidige magnetiseringen inne i en stålplate for platens tiltrekning til en magnet. Hvorvidt den stålplaten deretter oppnår permanent magnetisering, avhenger av både styrken til det påførte feltet og koersitiv feltstyrke til det bestemte stålstykket (som varierer med stålets kjemiske sammensetning og eventuell varmebehandling det kan ha gjennomgått).
Begreper
[rediger | rediger kilde]Historisk sett ble begrepet ferromagnetisme brukt om ethvert materiale som kunne utvise spontan magnetisering: et netto magnetisk moment i fravær av et eksternt magnetfelt; det vil si ethvert materiale som kunne bli en magnet. Denne definisjonen er fortsatt i vanlig bruk.[5]
I en banebrytende artikkel i 1948 viste Louis Néel (som mottok Nobelprisen i fysikk i 1970 for sine studier av de magnetiske egenskapene til faste stoffer)[6] at spontan magnetisering kan oppstå fra to forskjellige typer magnetisk ordning. I ferromagnetisme i streng forstand justeres magnetiske momenter parallelt med hverandre. I ferrimagnetisme (merk forskjellen fra ferromagnetisme) er magnetiske momenter arrangert i to antiparallelle undergitter (engelsk: sublattices) med forskjellige størrelser, noe som resulterer i en netto magnetisering.[7][8] Når de motstående momentene er like store og kansellerer fullstendig, er justeringen kjent som antiferromagnetisme; slike materialer viser ikke spontan magnetisering.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ↑ kommer fra ordet «ferro», fra latin ferrum, som betyr «jern», den første typen metall som ble oppdaget som tiltrakk seg magnetiske felt[2][3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Alnico er et akronym for legeringer der består av aluminium (Al), nikkel (Ni) og kobolt (Co) – derav navnet: Al-Ni-Co.
- ↑ Ferromagnetism, '*ScienceDirect
- ↑ ferro-, NAOB
- ↑ «ferromagnetisme», NAOB
- ↑ Somasundaran, P., red. (2006): Encyclopedia of surface and colloid science (2. utg.). New York: Taylor & Francis. ISBN 978-0-8493-9608-3; s. 3471.
- ↑ Friedel, J.; Averbuch, P. (1. desember 2003): «Louis Eugène Félix Néel. 22 November 1904 – 17 November 2000», Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society. 49: 367–384. doi:10.1098/rsbm.2003.0021. S2CID 74311735.
- ↑ Cullity, B. D.; Graham, C. D. (2011): «6. Ferrimagnetism», Introduction to Magnetic Materials. John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-21149-6.
- ↑ Aharoni, Amikam (2000): Introduction to the theory of ferromagnetism (2. utg.). Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-850809-0; s. 28–29
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ferromagnetism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
