close
Hopp til innhold

Godiva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Godiva
Fødtca. 990[1]Rediger på Wikidata
DødAntagelig 10. sep. 1067[1]Rediger på Wikidata
Kongeriket England
EktefelleLeofric, Earl of Mercia[2][3]
BarnÆlfgar av Mercia[2]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtCoventry[1]
Godiva på Commons

Godgifu («en god gave»[4] eller «Guds gave», et vanlig angelsaksisk pikenavn ), i latinisert form Godiva, var en angelsaksisk adelsdame som levde mellom 1040 og 1080 og var gift med Leofric, jarl i Mercia i England.[5]

Legenden

[rediger | rediger kilde]

Mer enn hundre år etter hennes død skrev munken Roger av Wendover som den første en legende om henne i sitt verk Flores Historiarum («Historiens blomster»). I hans versjon trygler Godiva sin mann om å senke skattene han har pålagt innbyggerne i Coventry. Til sist er han så lei av maset hennes at han svarer at han vil senke skattene, om hun går med på å kle av seg og ri naken gjennom byens gater. Det går hun uventet med på, forutsatt at folk holder seg innendørs med skodder for vinduene, så ingen ser henne ri forbi. Men skredderen Thomas kan ikke motstå fristelsen til å ta en kikk. Han borer et hull i skoddene sine og titter ut; derav det engelske uttrykket peeping Tom («nysgjerrigper»), kjent fra 1796.[6] Historien har ikke noe hold i virkeligheten. Roger legger den til 1050-årene, da det neppe bodde mer enn rundt 50 familier i Coventry, og en jarl og konen hans ville neppe brydd seg med hva som foregikk der, sammenlignet med det store området de rådet over i Midlands. Det gikk neppe mer enn et sølete tråkk gjennom landsbyen Coventry, noe helt annet enn de travle gatene som skildres i legenden.[7]

Det finnes ingen samtidige kilder til et slikt ritt gjennom Coventry, og påstanden om at Godivas lange hår dekket hennes nakenhet, er et lån fra andre historier, slik som legenden om helgenen Agnes av Roma.[8] I noen versjoner av legenden om lady Godiva blir kikkeren Tom drept eller blindet.[9] Verken «Thomas» eller «Tom» var navn noen brukte på angelsaksisk tid,[10] og innslaget om «kikkeren Tom» (peeping Tom) dukket da også først opp på 1600-tallet.

Historisk skikkelse

[rediger | rediger kilde]
«Lady Godiva», statue av William Reid Dick, avduket i 1949 i Broadgate, Coventry.
Lady Godiva som maleren Lefebvre tenkte seg henne, 1890.

Godgifu var hustru til Leofric av Mercia (968-1057), jarl av Mercia. Hennes navn finnes i flere chartere og i jordeboken Dommedagsboken, men stavemåten varierer. Navnet Godgifu eller Godgyfu var populært, og mange samtidige hadde samme navnet.[11]

I tidlige versjoner av Rogers beretning understrekes det religiøse innslaget, slik at Leofric regner det som et mirakel at ingen så hans kone naken. Godiva skal ha vært bestemor til tre av fremstående engelske personer - dronning Ealdgyth av England og Wales (gift med Harald Godwinson), Edwin (jarl av Mercia) og Morcar (jarl av Northumberland). Ingenting er kjent om hennes egen slekt og opphav; men at hun hadde store eiendommer i det nordvestlige Mercia, tyder på at det var derfra hun kom. Påstanden om at hun kunne være søster til Thorold av Bucknall som stiftet et benediktinerkloster på godset sitt ved Spalding i Lincolnshire, skyldes trolig en sammenblanding og forveksling av personer.[12]

Ely-krønikene (Liber Eliensis) fra slutten av 1100-tallet skriver at Godiva var enke da Leofric giftet seg med henne. Både Leofric og Godiva var generøse mot kloster og andre religiøse institusjoner. I 1043 grunnla Leofric et benediktinerkloster i Coventry. Roger av Wendover skrev på 1100-tallet at Godiva var pådriver i dette. På 1050-tallet var hennes navn koblet til ektefellens på et skjøte da land ble overført til klosteret St. Mary i Worchester og stiftelsen av domkirken Stow St. Mary i Lincolnshire. Godiva og mannen hennes minnes som velgjørere av andre klostre i Leominster, Chester, Much Wenlock og Evesham.[13]

Hennes merke, «di Ego Godiva Comitissa diu istud desideravi» vises på et charter som Thorold av Bucknall antagelig ga til benediktinerklosteret i Spalding. Imidlertid drar mange historikere charteret i tvil, mens noen slektsforskere mener at den Thorold som nevnes i Dommedagsboken som sheriff i Lincolnshire, trolig var hennes bror.

Leofric døde i 1057, men hans hustru levde videre. Etter normannernes invasjon av England i 1066 nevnes hun i Dommedagsboken som en av de få angelsaksere - og eneste kvinnen - som var en betydelig jordeier etter erobringen. Det synes som om hun døde en gang mellom 1066 og 1086, men ved registreringen i 1086 ble hennes eiendommer oppført. Noen kilder holder fast på at hun døde den 10. september 1067.

Ifølge en kilde er Godiva gravlagt ved «Kirken for den velsignede treenighet» (Church of the Blessed Trinity) i Evesham. Kirken eksisterer ikke i dag.[14] Romanforfatteren Octavia Randolph tenker seg at Godiva ble begravd ved siden av sin ektemann Leofric i gravlunden ved sognekirken i Coventry.[15][16]

Dugdale fortalte i 1656 at et vindu med glassmalerier av Leofric og Godiva ble installert i Treenighetskirken i Coventry i kong Rikard IIs regjeringstid (22. juni 1377 til 29. september 1399).

Ulike versjoner

[rediger | rediger kilde]
En statue av lady Godiva er sentralt plassert i Coventry.

I den eldste versjonen av legenden rir Godiva gjennom Coventrys marked fra den ene enden og til den andre med folk rundt seg. Hun er fulgt av to riddere. Denne versjonen fortelles i Flores Historiarum av Roger av Wendover (død 1236), en noe godtroende samler av anekdoter, som skal ha sitert en tidligere kilde.

I sin tid var det vanlig for de angrende å gå i offentlig prosesjon eller opptog kun iført det nødvendigste – et hvitt, ermeløst plagg tilsvarende dagens underkjole, betraktet som undertøy. Av den grunn har de lærde spekulert på om også Godiva kom ridende i undertøyet, og at historien ble mer romantisk over tid, inntil hun red helt naken.

Populærkultur

[rediger | rediger kilde]

Godivas prosesjon – en minnedag som ble innstiftet den 31. mai 1678 som en del av Coventrys marked – ble feiret med jevne mellomrom fram til 1826. Fra 1848 til 1887 ble opptoget fornyet og har fortsatt fram til våre dager.

En tredukke som skal forestille den tittende Tom har siden 1812 tittet ut på verden fra et hus i det nordvestlige hjørnet av Hertford Street i Coventry forestiller en mann i rustning og som opprinnelig var et bilde på Sankt Georg. Det ble flyttet fra en annen del av byen og til sin nåværende posisjon.

Fra midten av 1980-tallet har en beboer i Coventry, Pru Porretta, påtatt seg rollen som lady Godiva for å fronte hendelser og godt arbeid i byen. I 1999 overveiet Coventrys politikere å fjerne Godiva som byens landemerke, men Poretta beholdt sin status som byens uoffisielle ambassadør (pr 2005). Hver september markerer Poretta Godivas fødselsdag ved å lede et lokalt historisk opptog som fokuserer på verdensfred og enighet, kjent som «Godiva-søstrene».

Godiva ble udødeliggjort på nytt i diktet «Godiva» av Alfred Tennyson.[17]

Teknikernes maskot

[rediger | rediger kilde]

På mange tekniske høyskoler og universiteter, militære ingeniørkorps og andre ingeniørorganisasjoner blir lady Godiva sett på som en maskot, kalt «Ingeniørenes beskytter» eller «Ingeniørenes gudinne». Opprinnelsen er uklar, men er trolig en tradisjon oppstått i Storbritannia hvor flere tekniske skoler ble grunnlagt under den industrielle revolusjon. Praksisen spredde seg til USA via tekniske skoler i Canada som universitetet i Toronto, som den dag i dag feirer en årlig Godiva-uke i januar med arrangementer for å styrke skolens ånd. Ved midten av 1900-tallet hadde skikken med lady Godiva fått feste også i USA.

En spesiell tradisjon er drikkeviser med omtale av lady Godiva, spesielt «Godivas hymne» eller «Ingeniørenes drikkevise» (Engineers' Drinking Song).[18]

Noen høyskoler og universiteter arrangerer et årlig Godiva Ride, en tradisjon nevnt i Coventrys annaler tilbake fra 1678. (I nyere tid er Coventrys Godiva-festival et karneval, og i 2026 erstattet med et gratis arrangement kalt Godiva in the City, grunnet dyrtiden.[19]) På læresteder har tradisjonen avtatt sterkt etter at den moderne kvinnebevegelsen fikk gjennomslag, og etter massakren ved Polytechnique Montréal i desember 1989, hvor 14 kvinner ble skutt og drept, og ti skadet av en inntrenger.[20]

Musikk

[rediger | rediger kilde]

Flere populære sanger fra våre dager har benyttet temaet Lady Godiva. Disse inkluderer:

  • The Velvet Undergrounds «Lady Godiva's Operation» på deres LP White Light/White Heat, 1968, som refererer til transperson som dør i hendene på hennes kirurg etter at kjønnsoperasjon blir katastrofal.
  • Peter & Gordons «Lady Godiva» (1966) handler om en kvinne som blir involvert i et burlesk show.
  • Grant Lee Buffalo skrev en sang med tittelen «Lady Godiva and Me», inkludert referansen til Peeping Tom, som er på deres album, Mighty Joe Moon, 1994.
  • Godiva er også hovedfiguren i Simply Reds sang «Lady Godivas' Room», skjønt denne sangen refererer ikke til den legenden bortsett fra i tittelen.
  • Hun nevnes også i Peter Gabriels sang «Modern Love» fra hans første album oppkalt etter ham selv: «for Lady Godiva I came incognito, but her driver had stolen her red hot magneto».
  • Dr. Hook & The Medicine Show har også en sang kalt «Hey, Lady Godiva».
  • Hun nevnes også i Queens sang «Don't Stop me Now» fra albumet Jazz: «I'm a racing car / passing by like Lady Godiva / I'm gonna go go go / There's no stopping me».

Fjernsyn

[rediger | rediger kilde]
  • En referanse til Lady Godiva i TV-serien Charmed i episoden «The Bare Witch Project» (Sesong 7, episode 2), hvor en av studentene i Magic School ved et uhell tryller fram lady Godiva sammen med lord Dyson fra en historiebok.
  • I en episode i den britiske komedieserien Dad's Army konkurrerer kvinnene i byen for rollen som lady Godiva i en gjenskapning av legenden som byen setter opp.
  • Lady Godiva blir referrert til gjennomgangssangen av TV-showet Maude fra 1970-tallet.
  • Patty og Selma Bouvier fra TV-serien The Simpsons rir gjennom byen sittende naken på et esel under en byfeiring i noe som kan være en mulig hentydning til fortellingen om Godiva.
  • I en episode av The Fresh Prince of Bel-Air gjør Will en referanse til lady Godiva hvor han er fristet til å bli troløs overfor sin forlovede og sier at om lady Godiva red forbi ville han ikke være i stand til å kontrollere seg selv.
  • I den fjerde Sorte Orm-serien gir E. Blackader referanser til lady Godiva med hentydning til hvor oppblåst Captain Flashheart er.
  • I CSI: Crime Scene Investigation er lady Godiva en antropologisk skikkelse som opptrer i to episoder, og styrer et slags «sadomasochistisk» hus hvor menn kan betale for en natt med en Dominatrix. Også sett i en episode hvor hennes datter er drept, og hun synes å løse saken før CSI-folkene.

Film

[rediger | rediger kilde]
Tom (Clifford Jones): That ferryboat race was the world's biggest gamble!
Gus (W.C. Fields): Well, don't forget… Lady Godiva put everything she had on a horse!
  • Den irske skuespilleren Maureen O'Hara hadde hovedrollen i filmen Lady Godiva (1955).
  • En kortfilm fra 1949 ved navn The Ghost Talks med «Three Stooges» inkluderer en av guttene som spiller Peeping Tom i en ukonvensjonell slapstick rundt Godiva-legenden, inspirert av et møte mellom stooges (guttene) og en hjemsøkt, tom rustning som blir okkupert av Toms ånd. Filmen endrer legendens nøkkelelementer en del, Toms blindhet som hans straff er ikke med og det diktes opp et forhold mellom skredderen Tom og Godiva. Stooges spiller ut åndens fortelling av hendelsene fra den berømte dagen basert på anakronistiske kostymer fra mange historiske perioder senere enn den som Godiva selv levde i.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Godiva&oldid=25767089»