Latinsk ritus
Latinsk ritus (fra latin ritus, «(religiøs) skikk, sedvane»),[1] det vil si latinske (vestlige) liturgiske ritualer, er den kristne ritus som brukes i størsteparten av Den katolske kirke, det vil si bare med unntak av de orientalske katolske kirker.
Betegnelsen er ikke entydig da det er en rekke liturgiske ritualer og bruksområder for offentlig gudstjeneste som brukes av den latinske kirken (vestkirken), den største partikulære kirken sui iuris (latin for «av egen rett») i den katolske kirken,[2][3] som oppsto i Europa der det latinske språket en gang dominerte, og videre av vestlig ritualortodoksi og uavhengig og gammel katolisisme. Språket er nå kjent som kirkelatin. Det mest brukte ritualet er den romerske ritusen.
Kirken som bruker den latinsk ritus er Den romersk-katolske kirke (i egentlig forstand; men merk at romersk-katolsk på norsk også brukes om hele Den katolske kirke), men omtales også som Den latinske kirke, Den romerske kirke eller, i historiske sammenhenger, som Vestkirken. Ritusen har sitt opphav i det oldkirkelige patriarkatet Roma. Paven, som er biskop av Roma, er overhodet for Den romersk-katolske kirke og fungerer som patriark for den latinske ritus. De aller fleste katolikker, nærmere bestemt 98,5 %, følger den latinske ritus; på verdensbasis utgjør dette over 1,1 milliarder mennesker. Dermed er den latinske ritus den mest brukte kristne ritusen.[4][5]
Biskopen av Roma ble i oldkirken betegnet som Vestens patriark i motsetning til Østens patriarker i Konstantinopel, Antiokia, Alexandria og Jerusalem. Betegnelsene vestkirken og Vestens patriark er ikke lenger i offisiell bruk, siden den latinske ritus ikke lenger bare er begrenset til «Vesten» (i betydningen Vestromerriket eller «Aftenlandet»).
Latinske liturgiske ritualer som er i bruk
[rediger | rediger kilde]Strengt tatt består/besto den latinske ritus av flere litt forskjellige liturgiske riter:
Romerske ritus
[rediger | rediger kilde]Den romerske ritus er per i dag den klart mest brukte og nesten enerådende, og brukes gjerne synonymt med latinsk ritus. I likhet med andre liturgiske ritualer utviklet den seg over tid, med nyere former som erstattet de eldre. Den gjennomgikk mange endringer i det første årtusenet, i løpet av halvparten av sin eksistens (se før-tridentinsk messe). Formene som pave Pius V, etter anmodning fra Trientkonsilet,[6] etablerte på 1560- og 1570-tallet gjennomgikk gjentatte mindre variasjoner i århundrene umiddelbart etter.
På 1900-tallet kom det mer dyptgripende endringer. Pave Pius X omorganiserte radikalt Psalterium (bønnebok: Salmenes bok) i breviariet (breviarium)[7]og endret rubrikkene i messen.[8] Pave Pius XII reviderte seremoniene i Den hellige uke og visse andre aspekter ved det romerske messeboken (Det romerske missale) betydelig i 1955.[9] Til slutt så pave Paul VIs pontifikat en fullstendig omorganisering av latinsk liturgi som et resultat av Det andre Vatikankonsil.[10]
Andre eksempler
[rediger | rediger kilde]- Den ambrosianske ritus har sitt opphav i Milano erkebispedømme og er fremdeles i bruk i deler av Milanos kirkeprovins (Italia) og flere sogn i Lugano bispedømme (Sveits).
- Den mozarabiske ritus brukes en sjelden gang i eller rundt Toledo erkebispedømme (Spania).
- Den aquileianske ritus med utgangspunkt i patriarkatet Aquileia døde ut i løpet av middelalderen.
- I tillegg kommer ordensliturgiene til enkelte ordener.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «ritus», NAOB. Sitat: «gudstjenestehandling som følger tradisjonelle, symbolsk begrunnede regler (...) jf. rite»
- ↑ «Sui iuris Church and Rite», Syro-Malabar Church
- ↑ Faris, John D. (2002): «The Latin Church Sui Iuris», The Jurist (journal). 62 (2). The Catholic University of America Press, ISSN 0022-6858; s. 280–293
- ↑ «Den latinske messen», Den katolske kirke
- ↑ «Liturgi i latinsk ritus», Den katolske kirke
- ↑ Kelly, Joseph Francis (2009): The Ecumenical Councils of the Catholic Church: A History, Liturgical Press, s. 126–148.
- ↑ «breviarium», NAOB
- ↑ Tuzik, Rev Robert L.; Rinderknecht, Jakob K. et al (2013): The Liturgy Documents: Foundational documents on the origins and implementation of Sacrosanctum concilium. Volume three. Liturgy Training Publications. ISBN 978-1-61671-101-6.
- ↑ Coppa, Frank J. (2. februar 2013): The Life & Pontificate of Pope Pius XII: Between History & Controversy. Catholic University of America Press + ORM. ISBN 978-0-8132-2025-3.
- ↑ Documents of the Second Vatican Council, Vatican.va.
