baryton (sangstemme)

Normalomfanget for barytonstemmen er fra store G til enstrøken f, men solistisk kan det gå både noe mørkere og lysere. Det kan også variere noe etter stemmetype og sangstil. Når klang og omfang nærmer seg ytterstemmene, brukes også betegnelsene tenorbaryton og bassbaryton.

I opera og solistisk, klassisk musikk deles mannsstemmene i bass, baryton og tenor. Barytonstemmen deles igjen inn i ulike typer, for eksempel lyrisk baryton og dramatisk baryton.

I kormusikk brukes normalt ikke tredelingen som i det solistiske repertoaret. Der fordeles stemmene mellom tenor og bass, og barytoner synger i det øvre bassleiet eller det dypere tenorleiet, avhengig av stemmens høyde og klang.

I populærmusikk brukes inndelingen i stemmefag mindre systematisk enn i klassisk musikk, og sangere deles sjelden inn på samme måte. Men det finnes mange eksempler på sangere med barytonregister innen både pop, rock, vise, jazz og folkemusikk. Et eksempel er Elvis Presley, som var kjent for sin varme og fyldige stemme.

I disse sjangrene brukes en annen sangteknikk enn i klassisk sang. Det synges vanligvis med mikrofon, og stemmen kan derfor brukes med mindre volum og med større rom for luftklang, brystklang, direkte ansats og stilpregede uttrykk. Det kreves god stemmekontroll og sangteknikk for å synge kunstnerisk og profesjonelt godt med mikrofon.

• sangstemmen