Blokk er i politisk sammenheng et organisert samarbeid mellom ulike politiske partier som står i motsetning mot en annen samarbeidskonstellasjon – eller blokk.
Faktaboks
- Etymologi
- av middelnedertysk block, ‘avhugget, trestamme
blokk (politikk)
Blokkpolitikk i Norge
I den norske sammenhengen snakker man i dag om den rødgrønne og den borgerlige blokken eller høyreblokken. Førstnevnte inkluderer gjerne Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Sistnevnte brukes som en samlebetegnelse for Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Begrepet blokkpolitikk brukes gjerne når vi snakker om partier på Stortinget. I kommune- og fylkespolitikken ser vi oftere eksempler på partier som samarbeider blokkuavhengig.
I hovedsak deler vi partiene i to blokker basert på deres økonomiske politikk på høyre-venstre-aksen. Generelt sett kan vi si at rødgrønn blokk gjerne vil ha mer statlig styring av økonomien og statlig omfordeling, og borgerlig blokk vil ha mindre statlig styring av økonomien og mindre statlig omfordeling. I senere tid har man også begynt å snakke om flerdimensjonal politikk, også i Norge, og da blir gjerne denne blokkdelingen noe forenklet.
Blokkene er en enkel måte å forstå de grunnleggende, tradisjonelle forskjellene på partiene på høyre- og venstresiden at det politiske spektrumet. Inndelingen i de ulike blokkene er ikke uforanderlig, men kan endre seg over tid avhengig av hvilke partier som finner sammen på Stortinget og i regjering til enhver tid.
Blokkuavhengige partier
I noen tilfeller kan vi se eksempler på partier som erklærer seg blokkuavhengige. I de aller fleste tilfeller betyr det at de ikke nødvendigvis støtter opp om én blokk eller regjeringsalternativ på forhånd, men forhandler støtte ut fra politisk gjennomslag.
I Norge har Miljøpartiet de Grønne vært et slikt eksempel. I valgkampen og partiprogrammet har de sagt og skrevet at de kan støtte både borgerlig og rødgrønn blokk. Det viktigste kriteriet for hvem partiet ender opp med å støtte i Stortinget er basert på hvor mye gjennomslag de får i miljøpolitikken. I praksis har partiet ofte endt opp med å støtte rødgrønn side, og i valgkampen 2025 gikk de aktivt ut og sa at de støttet en Arbeiderparti-ledet regjering.
Historikk
I tiden før Senterpartiet fant sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Stoltenberg II-regjeringen snakket man ikke om en rødgrønn blokk, men heller om venstre-, sentrumsblokken og borgerlig blokk eller høyreblokken.
Før 2005 ble Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ofte omtalt som en sentrumsblokk. Dette kom klarest til uttrykk i Bondevik I-regjeringen (1997–2000) hvor de tre partiene regjerte sammen. Senterpartiet var en del av Syse-regjeringen fra 1989 til 1990 med Høyre og Kristelig Folkeparti. I denne perioden var sentrumsblokken en vanlig betegnelse i norsk rikspolitikk.
Samtidig har det norske partisystemet vært relativt stabilt de senere år. Derfor er naturlig å gruppere partiene som stiller til valg på Stortinget i to hovedblokker – rødgrønn og borgerlig – for å tydeliggjøre hovedskillet.
Annen bruk av blokk-begrepet
Det var også vanlig å snakke om «østblokk» og «vestblokk» gjennom andre halvdel av 1900-tallet, som en betegnelse på grupper av stater som sto mot hverandre i Den kalde krigen.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Partier
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.