Giftige sopper. Spiss giftslørsopp kan ha opptil 14 dagers latenstid.
Hvit fluesopp. Merk den kraftige sliren nederst på stilken.
Alle sopper som kan forårsake soppforgiftninger, regnes som giftige. Det er cirka 60 slike arter i Norge, men bare fire-sju arter kan være dødelige.
Den eneste måten å unngå soppforgiftninger på, er å bare spise sopper man er 100 prosent sikker på er spiselig. Den beste måten å bli sikker på om en sopp er en trygg matsopp, er ved soppkontroll.
De aller giftigste soppene i Norge er spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt. Blek sandmorkel og vanlig sandmorkel er også svært giftige i rå tilstand. Selv inntak av bare en halv sopp av disse typene kan fremkalle dødsfall om ikke legehjelp nås i tide. Giftslørsoppene kan gi varige, alvorlige nyreskader ved inntak av ørsmå mengder, ofte ikke mer enn en sukkerbits størrelse.
Alle disse formene for soppforgiftning gir først symptomer etter et lengre tidsrom. Fra soppen blir spist til besværet melder seg, tar det normalt fra 6 til 24 timer, men det kan gå opp til flere døgn.
Enkelte av de andre giftige storsoppene kan forårsake alvorlige forgiftninger eller død hos små barn og svekkede personer, men ved inntak av disse soppene viser symptomene seg ofte tidligere, innen 3–5 timer.
Noen av de farligste giftsoppene er langt vanligere sørover i Europa enn i Norge, som for eksempel parasollsoppene Lepiota brunneoincarnata («giftparasollsopp», funnet én gang i Norge) og Lepiota helvola (ikke funnet i Norge).
De aller fleste giftige sopper gir lettere mage-tarmbesvær. Noen sopper er giftige rå, men blir bra matsopper når de blir grundig stekt eller kokt, med andre ord varmebehandlet minst ett kvarter. Rødskrubb er et eksempel på dette. Grå blekksopp (inneholder coprin) og klubbetraktsopp gir bare forgiftning hvis de inntas sammen med alkohol. Gullskjellsopp, nelliksopp og flere traktsopper utvikler små mengder blåsyre etter plukking, men forårsaker ikke ubehag om de spises mens de er helt nyplukkede.
Noen kan også få allergiske reaksjoner etter å ha spist sopp. Sopper som forholdsvis ofte gir allergiske virkninger, blir gjerne betraktet som giftsopper. Den allergiske virkningen er særlig sterk hos vanlig pluggsopp, som kan fremkalle dødsfall. Mange reagerer også på honningsopp. Noen typer sopp blir også lett bedervet, som gjør at man kan få forgiftningsliknende symptomer av å spise dem.
Giftstoffene i enkelte giftige sopper kan gjøres uvirksomme ved avkoking, tørking eller utlaking i salt. Men giftene i hvit fluesopp, grønn fluesopp, spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp og flatklokkehatt er like aktive uansett.
Soppgiftene som er kjente, tilhører tre hovedtyper etter hvordan de virker i kroppen.
Mikrosopper fremkaller forgiftninger ved å infisere matvarer og fôr. Når havrekornene i fuktig vær om høsten får et rødt belegg av den imperfekte fusarium-soppen Gibberella zeae, kan de bli giftige. Tidligere forvoldte sekksporesoppen meldrøye, Claviceps purpurea, hele epidemier av ergotisme. Flere strålemuggarter og penselmuggarter inneholder også gifter. Spesielt farlige er arter av Aspergillus flavus-gruppen, som danner aflatoksin, som er sterkt kreftfremkallende.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.