Selv om Praha hører til Tsjekkia nå, var den en del av Østerrike-Ungarn da Kafka levde, og derfor skrev han på tysk. Kafka skrev mest noveller, kortromaner og noen romaner som ikke ble helt ferdige. Tekstene hans har blitt tolket på mange måter, og de kan være vanskelige å forstå.
Noen av de mest kjente verkene hans er Dommen (1913), Forvandlingen (1915), I straffekolonien (1919) og En landsens lege (1920).
Romanene Prosessen (1925), Slottet (1926) og Mannen som forsvant (utgitt i 1927 med tittelen Amerika) ble ikke skrevet helt ferdig. De ble utgitt av vennen Max Brod etter at Kafka døde.
Bøkene handler ofte om mennesker som føler seg alene og hjelpeløse i en fremmed verden de ikke forstår.
Det mest kjente eksempelet på dette er Prosessen. Hovedpersonen, Josef K., blir anklaget for en forbrytelse og stilt for retten. Han prøver å finne ut hvem som har anklaget ham og hvorfor, men klarer det ikke. Verken rettsvesenet, advokaten, venner eller familie kan hjelpe ham, og til slutt blir han drept av to menn.
Følelsen av forvirring og ensomhet er noe som går igjen i flere av bøkene. Forvandlingen er et annet eksempel på dette. Den handler om Gregor Samsa, som en dag våkner opp og har blitt forvandlet til et stort insekt. Han kan ikke jobbe og forsørge familien lenger, og blir holdt innestengt på et rom. I løpet av historien tar familien mer og mer avstand fra ham, og til slutt vil de bare ha ham bort.