Kongofolk
Bakongofolk eller kongofolk (tyder ‘jeger’) er ei folkegruppe frå atlanterhavskysten av Sentral-Afrika, nærare bestemt frå Pointe-Noire (Brazzaville) til Luanda i Angola. Folkegruppa er ei undergruppe av bantufolk som hovudsakleg er kjenneteikna av at dei talar kikongo.[1] På kikongo er folket blitt omtalt som besikongo, med mwisikongo som eintalsform, eller bakongo, eintal mukongo eller m'kongo.[2] Seint på 1900-talet var det rundt 10 220 000 menneske som tilhøyrde dette folket.
Kongofolk var tidlegare tidlegare innbyggjarar i det velorganiserte og sentraliserte Kongoriket, men er no innbyggjarar i tre ulike land.[3] Dei største konsentrasjonane av folkegruppa bur sør for Pointe-Noire i Republikken Kongo, sørvest for Pool Malebo og vest for elva Kwango i Den demokratiske republikken Kongo og nord for Luanda i Angola.[1] Dei er den største folkegruppa i Republikken Kongo og ei av dei største gruppene i dei andre to landa dei bur i.[3]
Undergrupper av kongofolket er mellom anna beembe, bwende, vili, sundi, yombe, dondo og lari.[4]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- 1 2 «Bakongo». Encyclopædia Britannica.
- ↑ Thornton, J. K. (2000). «Mbanza Kongo / São Salvador». I Anderson. Africa's Urban Past. James Currey Publishers. s. 79, note 2. ISBN 9780852557617. «...since about 1910 it is not uncommon for the term Bakongo (singular Mukongo) to be used, especially in areas north of the Zaire river, and by intellectuals and anthropologists adopting a standard nomenclature for Bantu-speaking peoples.»
- 1 2 Appiah, Anthony; Henry Louis Gates (2010). Encyclopedia of Africa. Oxford University Press. s. 14–15. ISBN 978-0-19-533770-9.
- ↑ «Republic of the Congo - People | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Henta 13. februar 2022.
- Denne artikkelen bygger på «Kongo (folk)» frå Wikipedia på engelsk, den 17. august 2025.