Lockout
Lockout (arbeidsstengning, utestengelse) er et middel i en arbeidskonflikt der en arbeidsgiver hindrer de ansatte i å arbeide, i motsetning til en streik der de ansatte nekter å arbeide.
Hensikten med en lockout er å utvide og skjerpe arbeidskonflikten, på samme måte som streik. Utvidelsen kan medføre at arbeidere som ikke er i streik, permitteres. Dermed blir det en interessekonflikt mellom de streikende, som får streikebidrag, og de permitterte, som får dagpenger, alternativt anklager om streikebryteri. Under en lockout vil arbeidsgiverorganisasjonen kompensere for inntektstapet som påføres medlemmene.
Konflikten blir kostbar også for staten gjennom produksjonsstansen. I ytterste konsekvens kan regjeringen pålegge partene tvungen lønnsnemnd.[1]
Norge
[rediger | rediger kilde]Den største lockout i Norge var storlockouten fra februar til august 1931. Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) ville sette ned lønnen, noe LO ikke godtok, og NAF svarte med lockout. 60 000 arbeidere ble utestengt fra arbeidsplassene, og 7,5 millioner arbeidsdager gikk tapt. Det kjente Menstadslaget, en kamp mellom arbeidere og politistyrker på Menstad mellom Porsgrunn og Skien, var en del av denne konflikten.[2]
I 1986 ble 102 500 LO-organiserte utestengt fra sitt arbeid ved lockout fra Norsk Arbeidsgiverforening, den første store lockout i norsk arbeidsliv etter 1931.[3] Administrerende direktør i den daværende Norsk Arbeidsgiverforening, Pål Kraby, måtte gå av.[4] LO hadde fremsatt krav om ukentlig arbeidstid nedsatt til 37,5 timer. Arbeidsgiverne stilte da som motkrav at minstelønnsgarantien falt bort, noe som var helt uaktuelt for LO. Daværende kommunal- og arbeidsminister Arne Rettedal bidro til å løse konflikten, som han hadde bedre forståelse av enn daværende statsminister Kåre Willoch. Men om arbeidstiden ble satt ned, tapte arbeidstakerne på at Gro Harlem Brundtland, som kom til makten kort tid etter, devaluerte den norske kronen. Dermed gikk importprisene opp og nullet ut lønnstillegget.[5]
Transportarbeiderstreiken i 2004 ble kraftig opptrappet ved lockout i andre sektorer.
Heiskonflikten i 2005 er et eksempel på at de tre trinn i prosessen går helt ut:
- Etter at partene ikke kommer til enighet går 112 heismontører ut i streik.
- Like etter går arbeidsgiver til lockout av 362 heismontører.
- Med henvisning til ILO-konvensjonens artikkel G, som gir betinget hjemmel, grep staten inn med tvungen lønnsnemnd.
24. august 2004 la 90 heismontører ned arbeidet i protest mot at utenlandske arbeidere fikk lavere lønn enn nordmenn. Arbeidsgiverne svarte i september og november med lockout av 355 heismontører. Til slutt var 464 av omtrent 625 norske heismontører i konflikt. I januar 2005 oppfordret arbeids- og sosialministeren Dagfinn Høybråten partene om å gjenoppta arbeidet snarest. Da hadde regjeringen fremsatt forslag for Stortinget om å løse konflikten med tvungen lønnsnemnd.[6] Manglende vedlikehold og tilsyn av heiser ble beskrevet som en «sikkerhetsrisiko», og heismontørene etablerte et eget firma, Heistjenesten AS, driftet av konfliktrammede heismontører.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Arbeidskonflikter og tvungen lønnsnemnd», regjeringen.no
- ↑ Norgeshistorie.no, Knut Kjeldstadli: «Fra gatekamper til faste forhandlinger». Hentet 30. des. 2016.
- ↑ Jens Solli (1986). Lockout og streik 1986. Tiden. s. 12 og 15. ISBN 8210029274.
- ↑ «Pål Kraby». «Kraby måtte gå av som leder for arbeidsgiverforeningen etter en mislykket lockout mot LOs medlemmer i 1986»
- ↑ Jan-Erik Østlie: «Sju dager som rystet landet», LO-Aktuelt
- ↑ Tor Helge Haugland: «Lønnsnemnd i heiskonflikten», NRK 24. januar 2005
- ↑ Åsmund Arup Seip: «Bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge 1990–2012», fafo.no (s. 38)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Arbeidslivet.no (LO): Fakta: Streik, lockout og lønnsnemnd (publisert 16. mars 2015) Besøkt 9. april 2015
- NHO: Lockout (Arbeidsstengning) Besøkt 9. april 2015
- Riksmekleren: Lockout (arbeidsstengning) (publisert 10. juni 2005) Besøkt 9. april 2015
