close
Hopp til innhold

Ocydromia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ocydromia
Ocydromia glabricula
Nomenklatur
Ocydromia
Meigen, 1820
Synonymi
Eucinesia Gistl, 1848,
Populærnavn
buskdansefluer[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter 9
3 i Norge
Habitat På land, særlig tallrike i skog og i høy vegetasjon
Utbredelse holarktisk
Inndelt i

Ocydromia er en slekt av små fluer som kan ligne noe på dansefluer. De ble tidligere regnet til denne familien. De voksne fluene er rovdyr som fanger forskjellige slags små insekter. De er svært vanlige i Norge, særlig der det er litt høy vegetasjon.

Små, spinkle, blanke buskdansefluer. Hodet er rundet med store fasettøyne, munndelene ganske små. Antennene har tre små, rundede ledd og en lang, tynn antennebørste (arista). Thorax er hvelvet, svært blank, uten påfallende, kraftige børster. Vingene er glassklare med mørke årer. Beina er ikke spesielt lange.

De voksne fluene er rovdyr, og fanger helst andre tovinger. Begge kjønn fanger bytte, og i motsetning til dansefluene inngår ikke overlevering av bytte som en del av paringsritualet. Fluene i underfamilien Tachydromiinae løper rundt i vegetasjonen, og flyr sjelden (navnet «Tachydromia» betyr "hurtigløper"). Fluene i underfamilien Ocydromiinae er temmelig gode flyvere som danser i luften slik som dansefluene.

Overraskende lite er kjent om larvene til denne vanlige familien, men i alle fall noen grupper lever i jorden eller i råtnende ved, og er sannsynligvis rovdyr.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen er i hovedsak holarktisk, men slekten forekommer også i det sørlige Afrika, på Madagaskar og i Sørøst-Asia.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Liste over artene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021.
  2. Meigen, Johann W. 1820. Systematische Beschreibung der bekannten europäischen zweiflügeligen Insekten. Zweiter Theil mit zehn Kupfertafeln. F. W. Forstmann, Aachen.: i-xxxvi, 1-363, pls.12-21
  3. Fallen, Carl F. (1815). Empidiae Sveciae. Lund: Berlingianis. s. 1–34.
  4. Loew, Hermann (1840). «Bemerkungen über die in der Posener Gegend einheimischen Arten mehrerer Zweiflugler=Gattungen». [Zu der] öffentlichen Prüfung der Schüler des Königlichen Friedrich-Wilhelms-Gymnasiums zu Posen. 1840: 40 pp., 1 pl.
  5. Li, Y.; Wang, M.Q.; Yang, D. (2013). «A new species of Ocydromia Meigen from China, with a key to species from the Palearctic and Oriental Regions (Diptera, Empidoidea, Ocydromiinae)». ZooKeys (326): 1–9. PMC 3763690Åpent tilgjengelig. doi:10.3897/zookeys.326.5911.
  6. Frey, R. (1953). «Studien über ostasiatische Dipteren. II. Hybotinae, Ocydromiinae, Hormopeza Zett. [concl.]». Notulae Entomologicae. 33: 65–71.
  7. Smith, Kenneth G. V. (1969). «The Empididae of southern Africa (Diptera)». Annals of the Natal Museum. 19: 1–342.
  8. Brunetti, Enrico (1913). «New Indian Empididae». Records of the Indian Museum. 9: 11–45.
  9. Gao, Y.; Gaimari, S.D. (2005). «Notes on the species of the genus Ocydromia Meigen from China (Diptera: Empididae)». The Pan-Pacific Entomologist. 80: 62–66.
  • Chvála, M. 1975. The Tachydromiinae (Dipt. Empididae) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 3. Scandinavian Science Press Ltd., Klampenborg, Danmark.
  • Chvála, M. 1983. The Empidoidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark II. Fauna Entomologica Scandinavica 12. Scandinavian Science Press Ltd., Klampenborg, Danmark.
  • Collin, J.E., 1933. Diptera of Patagonia and South Chile. Part IV. Empididae. London. British Museum (Nat. Hist.) & Oxford University Press, 334 p.
  • Jonassen 1988. Empidoidea (Dipt.) new to The Norwegian Fauna. Fauna Norw. Ser. B 33 pp. 71–76.
  • Jonassen, T. 1992. Further Empidoidea (Dipt.) new to the Norwegian fauna. Fauna norwegica Serie B 39: 73-76.
  • Jonassen, T. 1998. Recent additions to the Norwegian fauna of Empidoidea (Diptera, Brachycera). Fauna norwegica Serie B 45: 63-68.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata