close
Hopp til innhold

Pierre Bonnard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pierre Bonnard
Født3. okt. 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fontenay-aux-Roses[5][6][7]
Død23. jan. 1947[2][3][4][8]Rediger på Wikidata (79 år)
Le Cannet[6][7]
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, grafiker, trykker, illustratør, litograf, billedkunstner, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Condorcet
Académie Julian
Lycée Louis-le-Grand
lycée Michelet
EktefelleMarthe Bonnard
NasjonalitetFrankrike[9][10][11][12]
GravlagtNotre Dame des Anges Cemetery
Medlem av
Aktive år18891947
Feltmalerkunst[13][14]
PeriodeLes Nabis[15][16]
Kjente verkNude against the light, Dining Room in the Country
Inspirert avPaul Gauguin, Katsushika Hokusai
Signatur
Pierre Bonnards signatur

Pierre Bonnard (født 3. oktober 1867, død 23. januar 1947) var en fransk maler og grafiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bonnard var født i Fontenay-aux-Roses. Faren var ansatt i ledende stilling i forsvarsdepartementet og ønsket at sønnen skulle bli jurist. Bonnard tok eksamen og praktiserte som sakfører en kort periode før kunsten ble førsteprioritet.

Hans første separatutstilling var i Galerie Durand-Ruel i 1896. Han stilte også jevnlig med bilder i Salon des indépendants. På denne tiden var han også med i en gruppe som kalte seg Les Nabis, som forsøkte å legge inn symbolske og åndelige elementer i bildene sine. I 1910 forlot han Paris og slo seg ned på Rivieraen.

Bildene hans er kjent for intense farger og komplekse komposisjoner, gjerne befolket med venner og familiemedlemmer. En periode var bildene inspirert av japanske tresnitt.

Martha, som han var gift med, var stadig modell, ved sytøyet, på kjøkkenet eller i badet. Han laget også selvportretter, landskaper og stilleben med blomster og frukt.

Bonnard tok enten skisser med notat om farger, eller fotograferte i tillegg. Bildene ble deretter laget i atelieret.[17]

Han fullførte sitt siste maleri av mandeltrær i blomst få dager før han døde i Le Cannet i 1947. Museum of Modern Art i New York arrangerte en posthum utstilling for ham i 1948. Den var egentlig ment å være til hans 80-årsjubileum.

I 1998 ble det arrangert en stor utstilling i Tate Gallery i London som fortsatte i Museum of Modern Art.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 La France savante, «Pierre Bonnard», CTHS person-ID 1535[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Benezit Dictionary of Artists, «Pierre Bonnard», Benezit-ID B00022710[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 RKDartists, «Pierre Bonnard», RKD kunstner-ID 10389[Hentet fra Wikidata]
  5. Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 RKDartists, RKD kunstner-ID 10389[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Боннар Пьер, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006374, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. www.workwithdata.com, besøkt 2. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 665, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. LIBRIS, Libris-URI wt79b1wf1jrpk4m, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. KulturNav, KulturNav-ID 1169c180-197f-4ae4-bf99-60dbf0144fa2, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  13. Bock Weiss, Catherine C.(Author), «Artist Resource Manuals: Henri Matisse: A Guide to Research», side(r) 56, «the occupation, young French painters took--from the available models of established gerontocracy--Pierre Bonnard, George Braque, and Jacques Villon»[Hentet fra Wikidata]
  14. Bock-Weiss, Catherine; Matisse, Henri, «Henri Matisse: A Guide to Research (Garland Reference Library of the Humanities)», side(r) 56, «the occupation, young French painters took—from the available models o f established gerontocracy—Pierre Bonnard, George Braque, and Jacques Villon»[Hentet fra Wikidata]
  15. https://www.metmuseum.org/toah/hd/dcpt/hd_dcpt.htm.
  16. "Alchemist of the Avant-Garde: The Case of Marcel Duchamp"; side(r): 32; forfatternavn: John F. Moffitt; sitat: who collectively called themselves les Nabis, “the Prophets.” Their role model was Paul Gauguin. These art- ists—Serusier, Denis, Bonnard, Ranson, Roussel, Vallatton, and others—surely.
  17. Cowling and Mundy, 1990, s. 38.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Cowling, Elizabeth; Mundy, Jennifer (1990). On Classic Ground: Picasso, Léger, de Chirico and the New Classicism 1910-1930. London: Tate Gallery. ISBN 1-85437-043-X

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]