Umar ibn al-Khattab
| Umar ibn al-Khattab | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 586[1] Mekka | ||
| Død | 3. nov. 644[1] Medina | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann, kalif, imam, religiøs leder, Sahaba | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 7 oppføringer
Umm Kulthum bint Ali
Atika bint Zayd Umm Kulthum bint Asim Umm Kulthum bint Jarwal Qurayba al-Sugra bint Abi Umayya Zaynab bint Maz'un Fatima bint al-Walid ibn al-Mughira | ||
| Far | Al-Khattab bin Nufayl | ||
| Mor | Ḥantamah bint Hashim | ||
| Søsken | Zayd ibn al-Khattab Fatimah bint al-Khattab | ||
| Barn | 6 oppføringer
Abdullah ibn Umar[2]
Asim ibn Umar Hafsa bint Umar Ubayd Allah ibn Umar ibn al-Khattab Zayd ibn Umar Ruqayyah bint Umar | ||
| Nasjonalitet | Rashidun-kalifatet | ||
| Gravlagt | Al-Masjid an-Nabawi | ||
`Umar ibn al-Khattāb (arabisk, عمر بن الخطاب) (ca. 586–644) var en følgesvenn av islams grunnlegger Muhammed, og han ble den andre statssjefen i Rashidun-kalifatet (den første muslimske stat).
Han regjerte med tittelen «lederen av de troende» (Amir al Muminin), som kalif i perioden 634–644. Han omtales av sunnimuslimmer som `Umar al-Farūq (Umar Den som skiller mellom sannhet og falskhet), og er også kjent som Omar den store.
Biografi
[rediger | rediger kilde]`Umar ble født i Mekka, og tilhørte Banu Adiklanen av Quraishstammen. Hans far var Khattab ibn Nufayl, og familien tilhørte trolig middelklassen. Umar kunne lese og skrive, noe som var uvanlig på denne tiden.
Omvendelse til islam
[rediger | rediger kilde]Da Muhammed sto fram med sitt budskap om islam, var Umar en av de mest markerte tilhengerne av den tradisjonelle religionen til Quraishstammen, og den fremste motstanderen av Muhammed. Umar var beryktet for forfølgelse av muslimer. Ifølge en historie i Ibn Ishak's sirat, hadde Umar bestemt seg for myrde Muhammed. På veien møtte han en person som fikk vite om Umars hensikter. Denne personen fortalte Umar om hans søsters og svogers omvendelse til islam. Umar gikk rett hjem og fant sin egen søster resitere Koranen. I sinne slo han ned sin søster. Etterpå angret Umar sine handlinger, og for å trøste henne ba han henne om å resitere videre. Under resitasjonen ble Umar overveldet av følelser. Denne hendelsen er kjent som dagen Umar konverterte over til islam, og det er sagt at suraen Umar fikk høre var Sura Ta-Ha, den 20. sura.
Livet i Medina
[rediger | rediger kilde]`Umar var en del av utvandringen fra Mekka til Medina i 622. Han deltok i slaget ved Badr (17. mars 624), slaget ved Uhud (23. mars 625), og slaget ved Khaybar (i år 628), og i mange andre slag. Han var en av Muhammeds nærmeste følgesvenner, og `Umars datter Bibi Hafsa giftet seg med Muhammed i 625.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Umar I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Umar-I, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Q80207718[Hentet fra Wikidata]
