Pigghuder, pigghuder (tegning) (bilde)
dyrerekke, består av marine dyr, bl.a. kråkeboller og sjøstjerner.
Bygning
Pigghudene har vanligvis femstrålet, radiærsymmetrisk bygning. I underhuden har de kalklegemer, dels små og spredtliggende så huden blir myk og bøyelig (se sjøpølser), men oftest er de større, plateformede og sammenføyd til et stivere skjelett. Fra platene rager ofte kraftige pigger opp over huden (som hos sjøpinnsvin), gjerne også små gripetenger (pedicellarier). Kalkskjelettets mikroskopiske struktur er forskjellig fra kalkdannelsene hos andre dyregrupper, så de kan kjennes igjen i fossilførende lag.
Pigghudene har kroppshule (coelom) og særmerkes ved å ha et vannkanalsystem (ambulakralsystem). Gjennom én eller flere silplater (madreporplater) står kanalsystemet i forbindelse med det omgivende vannet. Fra madreporplaten fører en «steinkanal» inn til en ringkanal rundt svelget. Fra ringkanalen går det ut (vanligvis fem) radialkanaler som til begge sider sender ut blindsekker (ambulakralføtter) gjennom tynne åpninger i skjelettet. Hos mange har ambulakralfoten, tett ved sitt utspring fra radialkanalen på innsiden av skjelettet, en blæreformig utvidelse, ampullen. En sammentrekning av ampullen driver vannet ut i foten, så den strekkes ut og kan beveges; ved muskelkontraksjon forkortes foten igjen idet vannet drives tilbake i ampullen.
Enkelt blodåresystem og nervesystem som i hovedtrekkene følger ambulakralsystemet. Få spesialiserte sanseorganer.
Pigghudene er oftest særkjønnet. Mens larven er tosidig symmetrisk, er de fleste nålevende, fullt utviklede pigghuder radiært organisert. Videre er larvene oftest frittsvømmende, mens de voksne lever på havbunnen.
Pigghudene ernærer seg mest av muslinger, men tar også andre småorganismer, tang o.l. Nesten alle er langsomme, noen sjøliljer endog fastvokst til bunnen. Levevis, form og utseende varierer mye hos de forskjellige klassene.
Fossile former, systematikk
Fossilfunnene viser at pigghudene er oppstått i førkambrisk tid, da flere (carpoideer og liljedyr, sjøstjerner, muligens også sjøpølser) er kjent fra kambriske lag. Ut ifra larveformen regner man med at de må stamme fra frittlevende, tosidig symmetriske former, men de har alt i førkambrisk tid gått over til fastsittende levevis og utviklet en typisk radiær symmetri. I overensstemmelse med livsførselen har en del (irregulære sjøpinnsvin, sjøpølser) senere igjen utviklet en tosidig symmetri. Pigghudene synes å være i nær slekt med noen ormelignende grupper som også ryggstrengdyrene (bl.a. virveldyrene) har utviklet seg fra.
Pigghudenes inndeling er omdiskutert, men en relativt vanlig inndeling omfatter 4 underrekker (med til sammen 20 klasser, hvorav fem nålevende):
1) Carpoideer eller flatdyr (Homalozoa), med 4 utdødde klasser;
2) Liljedyr (Crinozoa), med 5 utdødde klasser og den nålevende klassen sjøliljer;
3) Stjernedyr (Asterozoa), med to utdødde klasser og de to nålevende klassene sjøstjerner og slangestjerner;
4) Sjøpinnsvin og sjøpølser (Echinozoa), med fire utdødde klasser og de to nålevende klassene sjøpinnsvin og sjøpølser.
