Adam Ludwig Lewenhaupt

Lewenhaupt kom fra en ledende svensk adelsslekt som opprinnelig het Leijonhufvud. Han ble født i den svenske leiren utenfor København i 1659, under beleiringen av København under Karl Gustav-krigene.

Som ung studerte han ved flere europeiske universiteter og siktet seg opprinnelig inn på en karriere innen diplomatiet. Da dette ikke lyktes, gikk han inn i den bayerske hæren som offiser. Her tjenestegjorde han i krigene mot Det osmanske riket. Senere var han i fransk tjeneste før han i 1697 gikk inn i den svenske hæren.

Etter utbruddet av den store nordiske krigen i 1700 ble Lewenhaupt sendt til Baltikum. Der ble han i 1703 forfremmet til generalmajor og utnevnt til militær øverstbefalende i svensk Livland. Han utmerket seg i forsvaret av denne svenske provinsen etter at den russiske hæren i 1703 invaderte de svenske besittelsene i Baltikum. Han vant flere slag, blant annet ved Jakobstadt (Jēkabpils) i 1704 og Gemauerthof (Mūrmuiža) i 1705. Året etter ble han forfremmet til generalløytnant og generalguvernør i Livland. På dette tidspunktet hadde russerne erobret Ingermanland, Estland og Kurland. Livland og hovedfestningen Riga var ennå på svenske hender.

I 1708 ledet Lewenhaupt en styrke på 12 000 soldater fra Livland som skulle slutte seg til og forsterke den svenske hæren som under Karl 12.s ledelse hadde invadert Russland. Han etterlot en liten garnison i Riga. Etter å ha slått en russisk styrke ved Lesna i dagens Belarus, men med store tap, sluttet han seg til den svenske felthæren som hadde overvintret i Ukraina.

I slaget ved Poltava i 1709 kommanderte han det svenske infanteriet. Han fikk Karl 12. til å forlate hæren, og gikk med på kapitulasjonen i Perevolotjna.

Lewenhaupt var i utgangspunktet populær hos Karl 12., men etter hans råd og rolle i nederlaget ved Poltava og kapitulasjonen etterpå, ble kongen rasende. Han tilga aldri generalen og gjorde ingenting for å få utvekslet ham fra krigsfangenskapet i Russland. Etter Karls død i 1718 ble riktignok Lewenhaupt utnevnt til riksråd av dronning Ulrika Eleonora, men han ble sittende i krigsfangenskap.

Lewenhaupt utførte på denne tiden et stort organisasjonsarbeid blant svenske fanger i Russland. Han var kjent for sin store kunnskap og ble kalt «den latinske oberst».

Han døde i Moskva i 1719 og ble begravd i Riddarholmskyrkan i Stockholm i 1722.

• den store nordiske krigen
• krigen i 1700
• slaget ved Poltava
• Sveriges historie
• Livland

• Artéus, Gunnar (1977–1979). «Adam Ludwig Lewenhaupt», i Svenskt biografiskt lexikon, bind 22, side 618.
• Englund, Peter. (1988). Poltava: Berättelsen om en armés undergång. Stockholm.
• Ullgren, Peter (2008). Det stora nordiska kriget 1700–1721. Stockholm.