Avisa vart starta av faktor Christian Holtermann Knudsen som Vort Arbeide. Under tittelen Social-Demokraten i 1886 vart han organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania, og året etter offisielt organ for Det norske Arbeidarpartiet. Dagsavis frå 1894. Frå svært kummerlege forhold arbeidde avisa seg gradvis oppover og kunne i 1904 for fyrste gong vise til balanse i rekneskapen. Avisa fekk namnet Arbeiderbladet i 1923.
Holtermann Knudsens mål med bladet sitt var å samle ei splitta arbeidarklasse. Det var under den store strategen i partiet, Martin Tranmæl, at Arbeiderbladet under leiinga hans frå 1921 voks seg sterkt og styrkte stillinga som den største arbeidaravisa i landet. Arbeiderbladet flytta i 1934 inn i moderne lokale i Folketeaterbygningen og utvida den tekniske avdelinga. I 1930-åra gav Arbeiderbladet ut ei landsutgåve (Fram) og brakte faste bilag til hovudutgåva, mellom anna Laurdagskvelden og Norsk Idrett.
Avisa vart i 1940 stoppa av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdskrigen, og lokala og trykkjeriet vart overlate til Nasjonal Samlings organ, Fritt Folk. I mai 1945 tok Arbeiderbladet fatt etter krigen med Tranmæl som politisk redaktør og Olav Larssen som nyhenderedaktør. Morgenavis sidan september 1945. Tranmæl leia avisa fram til 1949. I 1950 overtok Larssen som sjefredaktør; han vart avløyst av Reidar Hirsti i 1963.
I 1974 vart Hirsti avsett av sentralstyret i Arbeidarpartiet. Året etter vart ordninga med val av Arbeiderbladets sjefredaktør på landsmøtet i partiet avslutta, og den nye sjefredaktøren Per Brunvand vart tilsett av styret i avisa.
I 1976 gjekk avisa over til moderne sats- og trykkmetodar og endra formatet til det såkalla berlinarformatet (formatet vart i 1990 endra til tabloid).
Social-Demokraten/Arbeiderbladet var 1894–1991 eigd av Arbeidarpartiet. Som eit viktig reiskap i bygginga av arbeidarrørsla i Noreg var avisa lojal og ukritisk i forhold til Arbeidarpartiet. Det vart spesielt tydeleg då partiet oppnådde politiske posisjonar og regjeringsmakt.
Starten var heroisk. Christian Holtermann Knudsen starta i 1884 avisa Vort Arbeide med undertittel «Organ for interessene til arbeiderne». På grunn av utgjevinga mista Knudsen sin godt betalte typografstilling i Almuevennens trykkjeri, og då ingen ville trykkje avisa, skaffa han eiga trykkpresse. Avisa var ein del av den sosialistiske arbeidarrørsla som Knudsen sjølv hadde vore med på å grunnleggje. Kostnadene vart i det alt vesentlege bore av han sjølv. 1. januar 1894 overtok Arbeidarpartiet avisa som samstundes vart dagsavis. I 1896 fekk partiet det formelle ansvaret og starta eige trykkjeri.
Frå 1894 til 1975 vart redaktøren vald på Arbeidarpartiets landsmøte og var ein del av partileiinga. Redaktørstillinga var det formelle grunnlaget for Martin Tranmæls eineståande maktposisjon 1921–1949. Gjennom leiarane og daglege personlege kommentarar elles greip han inn i dei fleste områda av det som rørte seg i arbeidarrørsla.
I samband med storstreiken i 1921 hadde avisa sitt største opplag nokonsinne, 85 000 eksemplar. I 1923 skifta ho namn til Arbeiderbladet på grunn av Arbeidarpartiets medlemskap i Den kommunistiske Internasjonale. Avisa gav i mellomkrigstida ut eit laurdagsbilag og landsutgåva Fram. Avisa vart forboden 26. august 1940, og trykkjeriet vart overteke av NS som heldt pressa gåande gjennom krigen. Etter frigjeringa kom trykkjeriet tilbake til dei rettmessige eigarane sine, men Aftenposten hadde gjort eit stort innhogg i Arbeiderbladets lesarskare under krigen.
Opplaget voks fram til 1971, for deretter å falle dramatisk. Utvidinga av pressestøtta i 1974 er sett på som eit forsøk på å redde Arbeiderbladet økonomisk. Frå 1975 vart redaktøren tilsett, rett nok av sentralstyret i partiet. Dei formelle banda til Arbeidarpartiet vart ytterlegare svekte då avisa i 1990 vart seld til A-pressa for å unngå konkurs.
I 1997 skifta avisa namn til Dagsavisen, og flytta tilbake til Oslo sentrum etter 11 år på Hasle og starta sundagsavis (nedlagt 2008) og nettavis. I 1999 vart ho organisert som eiga stifting og dermed formelt fristilt frå arbeidarrørsla. Steinar Hansson, sjefredaktør frå 1995 til 2000 var ansvarleg for omlegginga av Dagsavisen til ei moderne og uavhengig avis.
I 2009 selde stiftinga to tredelar av aksjane til Mentor Medier, det tidlegare konsernet til Vårt Land.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må vere logga inn for å kommentere.