Foreldre: Administrerende direktør Johan Christopher Mürer (1891–1974) og Dagmar Jenny Bie-Peterson (1896–1977).
Gift 1945 med squadron leader Douglas Richard Turley-George (10.8.1918–), ekteskapet oppløst.
Henny Mürer var en norsk ballettdanser, koreograf, pedagog og regissør. Hun var en av de mest sentrale pionerene i norsk dansekunst og var også den første rektoren ved Statens Balletthøgskole.
Henny Mürer ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1987.
Hun og tvillingsøsteren Alice Mürer var pedagogen Rita Toris første elever i Oslo i 1937, og de var også de første norske studentene som ble opptatt ved Royal Ballet School i London (1946). Senere studerte hun ved Audrey de Vos Studio i London.
Henny Mürer debuterte på Chat Noir i 1943 og var danser i Ny Norsk Ballett i 1948–1952. Hun danset blant annet tittelrollen i Coppélia og vakte internasjonal oppmerksomhet som Anne Boleyn i balletten om Henrik VIII. Senere var hun frilanser, blant annet på Det Nye Teater, før hun ble ansatt i Den Norske Operas første ballettkompani i 1958.
Som ledende solist danset hun i balletter av blant annet Birgit Cullberg, Ivo Cramér, Frederick Ashton og Antony Tudor. Brian MacDonald koreograferte Testament 91 for og med henne, et verk som hun også gjestet med ved Operaen i Berlin.
Mürer var den første norske danseren som ble hedret med Kritikerprisen, for tittelrollen i Månerenen i 1962. Denne rollen danset hun også da Operaballetten hadde sitt første utenlandske gjestespill i Kiel i 1964. Samtidig hadde hun store klassiske hovedroller i blant annet Svanesjøen, Tornerose og Nøtteknekkeren. Avskjedsforestillingen hennes var Giselle i 1965.
Etter en sesong som fungerende ballettsjef fortsatte hun som frilans koreograf og instruktør i Norge og Sverige. Blant hennes mange operette- og musikaloppsetninger kan nevnes Spillemann på taket, Cabaret og Bør Børson jr. Mürer koreograferte også den første norske helaftensballetten i Operaen – Pinocchio – i 1976. For TV laget hun blant annet ballettene Peter og ulven (1965), Flammen (1973) og Skogens øyne (1979).
En av Henny Mürers hjertesaker var å bedre utdanningsmulighetene i faget. Som rektor ved Statens Ballettskole i 7 år fra starten i 1979 var hennes hovedtanke at studentene skulle gis en grundig skolering i både klassisk ballett og moderne dans i Martha Grahams ånd. I hennes rektorperiode ble staben av lærere utvidet fra to til 40.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.