close

Faktaboks

Jostein Gaarder
Født
8. august 1952, Oslo
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Rektor Knut Gaarder (1924–2016) og øvingslærer og forfatter Inger Margrethe Berthelsen (1926–1993).

Gift 12.1.1974 med teaterlærer Siri Dannevig (26.5.1953–), datter av sogneprest Thorvald Dannevig (1921–1997) og Kari Sigmundsøn (1930–2015).

Jostein Gaarder

Gaarder, Jostein
Av /※.

Jostein Gaarder er en norsk forfatter. Han er en av de mest suksessrike norske forfatterne gjennom tidene og er spesielt kjent for romanen Sofies verden. Den har blitt lest over hele verden og solgte i 1995 mer enn noen annen bok internasjonalt.

Som en følge av suksessen med Sofies verden er også flere av Gaarders øvrige bøker oversatt til en rekke språk og solgt i millioner av eksemplarer. Hans faglige bakgrunn som filosofi- og religionslærer preger både hans barne- og voksenbøker, som alle er preget av en åpen og undrende innstilling til tilværelsens gåter.

I tillegg til skjønnlitteratur har Gaarder også utgitt flere lærebøker.

Bakgrunn

Jostein Gaarder vokste opp i Oslo med foreldre som begge jobbet i skolen. Faren har vært generalsekretær i Norsk Lektorlag, daglig leder i Gymnasrådet og rektor ved Nordstrand videregående skole. Moren, Inger Margrethe Gaarder, var lærer i metodikk ved Sagene lærerskole og barnebokforfatter.

Foreldrene var liberalt innstilt, men sønnen fattet tidlig interesse for religiøse spørsmål. Senere ble han påvirket av tidens venstreradikale strømninger og nektet militærtjeneste på pasifistisk grunnlag.

Gaarder gikk ut av Oslo Katedralskole i 1971 og studerte deretter nordisk, idé- og religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet og som lærer ved Valler gymnas i Bærum i 1978–1981 og Fana Folkehøgskule i Bergen i 1981–1991. I 1984–1989 var han dessuten filosofilærer for examen philosophicum-studenter ved Folkeuniversitetet i Agder.

Siden 1991 har Gaarder arbeidet som forfatter på heltid.

Forfatterskap

Jostein Gaarder utga novellen Katalogen i antologien Prosadebut i 1982, men debuterte med sin første bok først i 1986. I Diagnosen og andre noveller tar han opp eksistensielle og filosofiske temaer, som også står sentralt i senere bøker. Menneskelivet blir fremstilt som et mysterium som gir anledning til stadig undring og ettertanke. Et dystert fremtidsperspektiv trer frem i to science fiction-tekster.

I de to barnebøkene som fulgte, eksperimenterte Gaarder videre med den fantastiske sjangeren. Barna fra Sukhavati forteller om tvillingparet Lik og Lak som kommer fra landet utenfor alt og om deres reise til Jorden. I Froskeslottet låner han motiver og fortellergrep fra folkeeventyrene. Samtidig med disse bøkene utga han en rekke lærebøker i religion og i livssyn og etikk.

Kabalmysteriet

Gaarder fikk et kunstnerisk gjennombrudd i 1990 med ungdomsromanen Kabalmysteriet, som han fikk både Kritikerprisen og Kulturdepartementets pris for. Det er en velkomponert og sinnrik roman, dypt forankret både i europeisk kulturhistorie og i barnelitteraturens tradisjon for fantastikk og eventyrlige reiser. Den har blitt sammenlignet med barnebokklassikere som Alice i Eventyrland og Nils Holgerssons forunderlige reise.

Boken tar opp filosofiske spørsmål på en spennende og underholdende måte. Rammen er en reise til Athen som far og sønn foretar for å finne sønnens mor, men handlingen spenner vidt både i tid og rom, med en «kinesisk eske»-komposisjon og 53 kapitler som henspiller på en kortstokk, der kortene har bilder av dverger som ved handlingens slutt blir «levende».

Sofies verden

Sofies verden er Jostein Gaarders aller mest kjente bok og er blitt oversatt til mange språk, deriblant tysk.

Kabalmysteriet kan betraktes som et forspill til Sofies verden (1991). Det er en brev- og dialogroman om filosofiens historie, som starter som en brevveksling mellom en tenåringsjente og en filosof og fortsetter som en samtale, der han gir henne en innføring i filosofiens historie. Etter hvert tar handlingen en overraskende vending, likesom i den forrige boken med innslag av metafiksjon.

Romanen ble på kort tid en internasjonal braksuksess. Den er oversatt til mer enn 50 språk, deriblant urdu, swahili og bengali, og det er solgt mer enn 30 millioner eksemplarer. Særlig har salgstallene vært store i Tyskland, Frankrike og Japan. Både her og i land som Italia, Spania og Nederland toppet den bestselgerlistene i lang tid. I 1995 solgte den mer enn noen annen bok i verden.

Den eventyrlige suksessen er ikke lett å forklare, selv om boken har åpenbare kvaliteter, både som fortelling og som innføring i filosofihistorie. Boken ble lansert som ungdomsroman, og Gaarder har selv sagt at han skrev den ut fra et pedagogisk siktemål. Senere er den i like høy grad blitt lest av et voksent publikum. Boken ble utgitt som lydbok i 1997 og filmatisert og satt opp som musikal i 1999.

I et speil, i en gåte

I 1993 utkom den tenksomme, poetiske ungdomsboken I et speil, i en gåte (Bokhandlerprisen). Både her og ellers hos forfatteren er det evnen til undring over tilværelsens og menneskelivets gåter som er et utgangspunkt og et hovedtema. Det er en sørgmodig, men samtidig hjertevarm og humørfylt fortelling om en kreftsyk jentunge som ligger og venter på at hun skal dø, mens hun snakker med engelen Ariel, som viser seg i vindusposten. De gjør en avtale om at Cecilie skal fortelle hvordan det er å være menneske hvis Ariel forteller hvordan det er å være engel. Gjennom samtalene lærer Cecilie seg til å godta tanken på døden.

Senere utgivelser

Samme år gav Gaarder sammen med Klaus Hagerup ut «radioromanen» Bibbi Bokkens magiske bibliotek. Det er en spenningsbok om bokens historie, der Gaarder og Hagerup valgte seg hver sin hovedperson. Den har mange fantastiske innslag, men samtidig et klart pedagogisk siktemål om å oppmuntre unge mennesker til å lese mer. Boken ble gitt som gave til alle landets sjetteklassinger i anledning Bokåret i 1993.

Et underliggende pedagogisk siktemål har også den fantastiske barneboken Hallo? Er det noen her?, som handler om storebror Joakims opplevelser den natten moren hans har dratt på fødeklinikken.

Voksenromanen Vita brevis (1996) forteller historien om Floria Aemilia, kirkefaderen Augustins samboer gjennom mange år, som ble kastet ut etter at Augustin besluttet seg for å leve i sølibat. Den er formet som et brev fra Floria til Augustin, angivelig funnet i et antikvariat i Buenos Aires av rammefortellingens jeg-forteller. I brevet kommenterer Floria Augustins Bekjennelser i lys av deres samliv. Romanen kan leses som et kontant oppgjør med en livsfornektende kristendom.

Som Gaarders øvrige bøker er den sinnrikt komponert og fortellerteknisk raffinert, her i form av en finurlig sitatteknikk og et omfattende noteapparat. Sinnrik og fantasifull er også Maya (1999), en metaroman der gamle myter og nye, vitenskapelige teorier om universets tilblivelse og menneskeartens opprinnelse integreres i en historie om kjærlighet og samliv. Sirkusdirektørens datter (2001) er en finurlig roman om behovet for fortellinger, men også om deres farlige makt, mens Appelsinpiken (2003) er en ungdomsroman med gåter og mysterier.

Sjakk matt (2006) er en tekstsamling fra Gaarders eventyrlige univers. I 2008 gav Gaarder ut Slottet i Pyreneene, som både er en kjærlighetsroman og en idéroman.

Priser og utmerkelser

For sitt forfatterskap har Jostein Gaarder mottatt en rekke norske og internasjonale priser. Han har blant annet mottatt Sonja Hagemanns Barnebokpris i 1991 (for Sofies verden), Skolebibliotekarforeningens pris i 1993, Bokhandlerprisen i 1993 (for I et speil, i en gåte), to tyske, to italienske og en spansk pris. I 1996 ble han utnevnt til «Årets Peer Gynt», og i 2002 fikk han Brageprisens hederspris.

I 1997 opprettet Gaarder og hans kone, Siri Dannevig, Sofie-stiftelsen, som deler ut Sofie-prisen hvert år. Det er en internasjonal miljø- og utviklingspris.

Bibliografi

  • Anna. En fabel om klodens klima (roman, Aschehoug, 2014)
  • Det spørs (billedbok, Aschehoug, 2012)
  • Slottet i Pyreneene (roman, Aschehoug, 2008)
  • De gule dvergene (barnebok, Aschehoug, 2006)
  • Sjakk matt. Gåter, eventyr og fortellinger (antologi, Aschehoug, 2006)
  • Appelsinpiken (ungdomsbok, Aschehoug, 2003)
  • Sirkusdirektørens datter (roman, Aschehoug, 2001)
  • Maya (roman, Aschehoug, 1999)
  • Hallo? Er det noen her? (barnebok, 1996)
  • Vita Brevis (roman, 1996)
  • Bibbi Bokkens magiske bibliotek (medforfatter, ungdomsbok, 1993)
  • I et speil, i en gåte (ungdomsbok, 1993)
  • Julemysteriet (barnebok, 1992)
  • Sofies Verden. Roman om filosofiens historie (roman, 1991)
  • Kabalmysteriet (ungdomsbok, 1990)
  • Froskeslottet (barnebok, 1988)
  • Barna fra Sukhavati (barnebok, 1987)
  • Diagnosen og andre noveller (noveller, 1986)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Birkeland, Tone m.fl.: Norsk barnelitteraturhistorie, 2. utg., 2005, isbn 82-521-5933-8
  • Författare & illustratörer för barn och ungdom, b. 3, 1998
  • Goga, Nina: «Litteratur og budskap: Sofies verden» i Johnsen, Egil Børre & Trond Berg Eriksen, red.: Norsk litteraturhistorie: sakprosa fra 1750 til 1995, b. 2, 1998, 468-75
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998, isbn 82-02-15478-2
  • Tveit, Åse Kristine: Jostein Gaarder, 2004 (Forfatterskapslesning i skolen), isbn 82-7022-305-0
  • Veggeland, Sissel: «’Thi nu rækker Døden Livet hånden’. Jostein Gaarders I et speil, i en gåte» i Bjorvand, Agnes-Margrethe & Svein Slettan, red.: Barneboklesninger, 2004, 218-27, isbn 82-450-0113-9
  • Westin, Boel: «Filosofi och fiktion i Jostein Gaarders romaner» i Årboka Litteratur for barn og unge 1998, 109-22

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg