Men Halvorsen hadde flere jern i ilden. Han etablerte Kulkompagniet af 1871 – K. 71 – for å skaffe kull til Bergens økende dampskipsflåte. I 1878 ble flere lokale kullkompanier innlemmet i K. 71, som også var medeier i dampskip som Halvorsen disponerte. Skipet Carlotta, innkjøpt 1880, ble kimen til hans fremste livsverk, englandsruten mellom Vestlandet og Storbritannia.
Foruten kull fraktet Carlotta nemlig post og passasjerer mellom Bergen og Newcastle. Halvorsen mente at denne forbindelsen burde utvikles, slik at Vestlandet ville få en raskere og hyppigere postgang til store deler av Europa. Han ville dessuten bryte den britiske Wilson-linjens dominans i rutefarten på Storbritannia. Nye skip med bedre bekvemmeligheter kom i fart, men etter hvert syntes medeierne i K. 71 at rederivirksomheten tok opp vel mye av Halvorsens arbeidskapasitet, og i 1885 sa han opp stillingen i kullkompaniet.
Englandsruten ble nå Halvorsens store hjertesak. Skulle ruten få et tilstrekkelig løft, trengtes økonomisk støtte, og i 1886 søkte han om statsbidrag til tre ukentlige turer Bergen–Newcastle. Regjeringen Sverdrup støttet planen, men det gikk både parti- og distriktspolitisk prestisje i saken. Etter to nedvoteringer vedtok Stortinget i 1889 omsider å støtte ruten økonomisk, forutsatt at også Trondheim kom med på seilingsplanen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.