Salomonøyene

Det er åtte større vulkanske og skogdekte øyer i to parallelle nordvest/sørøstlige retninger og 992 mindre øyer og atoller. De store øyene er fjellrike, og jordskjelv forekommer ofte. Høyeste punkt er Mount Popomanaseu på Guadalcanal, 2335 meter over havet.

Salomonøyene har tropisk regnklima med gjennomsnittlig temperatur på 26,5 °C. Det er som regel én til tre sykloner årlig.

De store øyene har regnskog med blant annet bregner, palmer og ibenholt. Det er kokospalmer og mangrove ved kystene. Der regnskogen er fjernet er det savanneaktig landskap med gress.

Det er et rikt dyreliv og i havet langs kysten lever dugong (sjøku) og flere hvalarter, som spekkhogger. Det er beskrevet cirka 235 fuglearter; endemiske er blant annet kampugle, brunhavørn og hvithodefruktdue.

• Les mer om Salomonøyenes geografi og dyreliv på Salomonøyene

95 prosent av befolkningen er melanesiere, 3 prosent er polynesiere og drøyt 1 prosent er mikronesiere. I tillegg bor det et par tusen kinesere og europeere på øyene. 85 prosent av befolkningen bor i landsbyer. Av 992 øyer er 147 bebodd (2022).

Engelsk er offisielt språk, men snakkes kun av 1–2 prosent av befolkningen. Salomonsk pidgin er fellesspråket som brukes til å kommunisere i dagliglivet. Svært få snakker engelsk. Det finnes omkring 70–120 lokale språk og dialekter i tillegg til pidgin-engelsk.

95 prosent av befolkningen er registrert kristne. Hoveddelen tilhører protestantismen, med omtrent 31 prosent av befolkningen tilhørende den anglikanske Church of Melanesia, 19 prosent er romersk-katolske, 17 prosent evangeliske, 11 prosent United Church (Metodister) og omtrent 10 prosent adventister. Resten tilhører andre trosretninger.

• Les mer om Salomonøyenes befolkning.

Salomonøyene er et monarki med den britiske monarken som statsoverhode. Monarken er representert ved en generalguvernør. Landet har et parlamentarisk styresett der regjeringen ledes av en statsminister valgt av nasjonalparlamentets medlemmer. Hen foreslår regjeringens 30 medlemmer som utnevnes av generalguvernøren.

Statsministeren og regjeringen er ansvarlig overfor nasjonalparlamentet som har ett kammer med 50 medlemmer valgt ved allmenne valg. De velges for fem år og kan gjenvelges én gang.

Salomonøyene er inndelt i ni provinser og én by (hovedstadsområdet).

Landet har ikke egne militære styrker. En politistyrke på nærmere 500 personer overvåker den økonomiske sonen.

Salomonøyene er blant annet medlem av FN, Commonwealth, Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Pacific Islands Forum.

• Les mer om Salomonøyenes politiske system.

Austronesere bosatte seg på Salomonøyene omkring år 5000–4000 fvt., og lapita-folket, kjent for sin spesielle keramikk, kom fra Bismarckøyene mellom 1200 og 800 fvt. Den spanske sjøfareren Álvaro de Mendaña de Neira kom som første europeer til Salomonøyene i 1568 og ga øyene navn etter kong Salomo.

Etter dette gikk det 200 år før Salomonøyene, som på den tiden var beryktet for hodejegere og kannibalisme, på nytt ble besøkt av europeere.

På 1850-tallet innledet den anglikanske kirke misjon på øyene. I 1888 tok Storbritannia og Tyskland kontroll over hver sin del av Salomonøyene. I 1893 overlot Tyskland de fleste øyene til Storbritannia som opprettet et protektorat over de sørlige øyene. I 1900 ble protektoratet utvidet med resten av øygruppen bortsett fra Buka og Bougainville som forble en del av Tysk Ny-Guinea. I 1920 kom Salomonøyene under australsk jurisdiksjon.

I 1942 erobret japanerne Salomonøyene. Det førte til harde kamper mellom amerikanske styrker og den japanske flåten. I februar 1944 var alle øyene gjenerobret og USA fikk kontroll over stillehavsområdet. Etter krigen ble Salomonøyene igjen britiske, men øyene fikk indre selvstyre i 1976 og ble en selvstendig stat i 1978.

En konflikt mellom to folkegruppene malaita og guadalcanal førte til borgerkrigslignende tilstander i 1998. I 2003 gikk en flernasjonal styrke i land i det som ble den største militære aksjonen i Stillehavet etter andre verdenskrig, og året etter var ro og orden gjenopprettet.

I 2005 gikk Australia i spissen for et sivilt gjenreisningsprogram. Etter ny uro i 2006, stabiliserte australske styrker forholdene. Konflikten har vært av og på siden, og etter en stor protest i november 2021 fikk myndighetene hjelp av australsk militære til å roe situasjonen. I mars 2022 skrev Salomonøyene under et memorandum for sikkerhetssamarbeid med Kina.

En syklon som rammet Salomonøyene i april 2004, og en tsunami etter et jordskjelv i 2007 gjorde mange tusen hjemløse.

• Les mer om Salomonøyenes historie.

Omkring 75 prosent av den yrkesaktive befolkningen er helt eller delvis sysselsatt innen jordbruket, som drives på småbruk og på plantasjer. Det produseres blant annet palmeolje, kakao og ris for eksport, og søtpotet, taro, yams og frukt til lokalt forbruk. Kveg og svin er de viktigste husdyrene. Utenfor kysten drives fiske blant annet etter tunfisk.

Øyene har forekomster av en rekke verdifulle mineraler, som bauxitt, fosfat, kobber, bly, sink, sølv, kobolt og nikkel.

Industrien omfatter hovedsakelig foredling av varer fra jordbruk og fiske, blant annet hermetikk og frossen fisk.

Kraftig avskoging siden 1980-årene har redusert skogarealet, noe som har vakt internasjonal oppsikt. Skogbruk utgjorde hoveddelen av eksportvarer frem til 1998, da prisene på tropisk tømmer falt kraftig.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Salomonøyene og Myntenheten på Salomonøyene.

Salomonøyene har ikke obligatorisk skolegang. De fleste barna begynner i seksårig grunnskole når de er seks år. Videregående skole er sjuårig. University of the South Pacific har en avdeling i Honiara, og University of Papua New Guinea en avdeling på Guadalcanal.

Det er tre dagsaviser og ett nyhetsnettsted, to ukeaviser og to månedsaviser.

Solomon Islands Broadcasting Company (SIBC) ble grunnlagt i 1976 og har daglige radiosendinger på engelsk og pidgin-engelsk. SIBC innledet TV-sendinger i 1992.

Kjente forfattere er John Saunana (1945–2013), Rexford Tom Orotaloa (1956–), Jully Makini (Jully Sipolo) (1953–) og Julian Maka’a (1957–).

Folkemusikken omfatter blant annet panfløyteorkestre. Moderne musikk omfatter rock og reggae samt såkalt øymusikk som er påvirket av polynesisk og kristen musikk.

Det er ingen diplomatiske forbindelser mellom Salomonøyene og Norge.

• Oseania
• Samveldet av nasjoner

• Om Salomonøyene på FN-sambandet
• Utenriksdepartementets side om Salomonøyene
• BBCs landside om Salomonøyene
• CIA World Factbook om Salomonøyene
• One Earth: Salomon Islands Rainforests