Theodor Kjerulf

Theodor Kjerulf vokste opp som sønn av en høytstående juridisk embetsmann innvandret fra Danmark. Det var opprinnelig velstand i familien, men vinteren og våren 1840–1841 ble tragisk, da så vel søsteren som faren og en av brødrene døde.

Kjerulf ble student i 1843, bergkandidat i 1847 og fikk i 1849 universitetsstipend for sin første geologiske studiereise. Reisen gikk til Hardangervidda. Senere ble det feltstudier på Island, i Eifel, Harz, Erzgebirge og i Tirol.

Geologifaget var under sterk utvikling ute i verden, spesielt ved at man tok i bruk kjemiske metoder for å studere bergarter og bergartsdannende prosesser. Kjerulf skaffet seg den nødvendige kjemiske kunnskap ved opphold hos kjente forskere som Karl Georg Bischof i Bonn og Robert Wilhelm Bunsen i Heidelberg. Han ble universitetsstipendiat/lektor ved universitetet i 1850 og professor samme sted i 1858.

I Das Christiania Silurbecken (1855) klarla Kjerulf forholdene mellom sedimenter og dyperuptiver i Oslo-området, og i Ueber die Geologie des südlichen Norwegens (1857) gav han sammen med Tellef Dahll en oversikt over de kambrosiluriske lagrekkene.

Dahll og Kjerulf tok initiativ til at man skulle opprettet en institusjon for planmessig undersøkelse av landets geologi, og dette førte til at Norges Geologiske Undersøkelse ble opprettet i 1858. Kjerulf ble den naturlige leder som bygde opp organisasjonen, og sammen med Dahll kunne han snart fremlegge mange viktige oversiktsarbeider over Norges geologi, ledsaget av berggrunnskart.

I 1879 kom det store oversiktsverket Udsigt over det sydlige Norges geologi, der Kjerulf samler alle iakttakelsene som han og medarbeiderne hadde gjort. «Udsigten» ble tilgjengelig i tysk oversettelse og var en hovedkilde til kunnskap om norsk geologi. I mer lokal skala stod han for utgivelsen av et jordbunnskart med beskrivelser, samt berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:100 000 (rektangelbladene) for store deler av landet.

Kjerulf var en iherdig populærvitenskapelig skribent, og hans lærebok Stenriket og fjeldlæren kom ut i flere opplag. Samtidig var han gjennom hele livet poet og skjønnlitterær forfatter. Dikt fra hans hånd utkom 1848, 1854, 1866, og i 1871 også 29 salmer, «omsatt i bunden form til hjelp for hukommelsen». Diktene var mest kjærlighetsvers, savn, klage, bitterhet, men romantiske og stemningsfulle, ja, noen ganger nifse om død, som i diktet Drømme.

Noen av diktene kunne være noe knudrete i formen, og broren Halfdan skrev at poesiene «ofte støtte hans musikalske øre». Rytmen i noen av diktene faller nok sammen iblant, men i skissene og reiseskildringene viser han seg som en glimrende forteller. Omtalen av Myllarguten i Reise over Haukelifjeldet, beretningen Et Besøg i Montechristos Hule og karakterskissen Den Gamle i Masteskoven er ypperlig skrevet, liksom mange av hans reiseskildringer fra Island, Tyskland og ellers i Norge.

I Geologien og Skriften prøver han, som det religiøse menneske han er, å forene tro og vitenskap.

Theodor Kjerulf var ridder av St. Olavs Orden (1866), den svenske Nordstjärneorden og den franske Æreslegionen.

Han var medlem av en lang rekke europeiske vitenskapsselskaper, og mottok også et æresdoktorat ved universitetet i Breslau (nå Wrocław).

• Das Christiania Silurbecken, 1855
• Besvarelse av Universitetets prisoppgave af 1854. Om Dannelsesmaaden af de uskiktede Bjergarter, i NMfN, bd. 9, 1857, s. 31–88
• Ueber die Geologie des südlichen Norwegens, mit Beiträgen von Tellef Dahll, ibid., s. 193–333
• Stenriket og Fjeldlæren, 1865 (flere omarb. utg.)
• Udsigt over det sydlige Norges geologi, 1879 (overs. til tysk 1880)
• Digte og Skizzer (utg. H. Lassen), 1890

• Sangtekster

• En rekke tekster benyttet i Halfdan Kjerulfs sanger i N. Grinde: Halfdan Kjerulfs samlede verker, bd. 1, 1977

En kort biografi med litteraturfortegnelse finnes i Geologiska Föreningens i Stockholm Förhandlingar 10, 1889, s. 442–447, og en nær fullstendig fortegnelse i NFL, bd. 3, 1892, s. 273–282

• geologi
• vulkanisme

• H. Dahle: «Professor dr. Theodor Kjerulf», i Ydun. Nordisk Studenterkalender for 1873, 1872, s. 79–106
• T. Hiortdahl: «Theodor Kjerulf», i Naturen 1888, s. 352–362
• H. Reusch: «Theodor Kjerulf som vitenskapelig forsker», i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri 1889, s. 103–113
• biografi i NFL, bd. 3, 1892, s. 273–282
• H. Rosendahl og H. Jæger: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
• F. Hagemann: «En redegjørelse fra Th. Kjerulf om hans forhold til B. M. Keilhau», i Norges geologiske undersøkelse 223, Årbok 1962, 1963, s. 106–117