hovedsammenslutning – Store norske leksikon

Hovedsammenslutning er en sammenslutning av organisasjoner for statsansatte som, hvis den er stor nok, kan forhandle om å kunne inngå hovedtariffavtale, hovedavtale og sentrale særavtaler med staten.

Det finnes fire hovedsammenslutninger (2026): LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne. Disse er arbeidstakerparter i hovedavtalen, hovedtariffavtalen og sentrale særavtaler i staten.

Hovedsammenslutningene i staten tilsvarer langt på vei forhandlingssammenslutningene i kommunal sektor, men med en vesentlig forskjell: Mens det i staten er sammenslutningene selv som blir parter i de fremforhandlede avtalene, er det i kommunal sektor de enkelte tilsluttede fagforeningene som blir parter.

Juridiske krav

Det fins regler i tjenestetvistloven av 18. juli 1958 § 3 om forhandlingsrett både for hovedsammenslutninger og for de organisasjonene (fagforeningene) som er tilsluttet hovedsammenslutningene.

For at en hovedsammenslutning skal ha forhandlingsrett, må den ha minst 20 000 medlemmer, i tillegg til at de tilsluttede organisasjonene som har forhandlingsrett, må representere minst fem virksomheter.

Det fins særlige regler i tjenestetvistloven § 3 om hva som skal til for at slike organisasjoner skal ha forhandlingsrett. Alternativt kan en hovedsammenslutning ha forhandlingsrett hvis den har minst 40 000 medlemmer og de tilsluttede forhandlingsberettigede organisasjoner representerer minst tre virksomheter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Arbeidslivsorganisasjoner

Jon Gisle

Advokat