omdømme

Et godt omdømme tar lang tid å bygge opp, men kan rives ned på kort tid. Omdømme kan forstås som et resultat av virksomhetens samlede atferd og kommunikasjon over tid. Det første steget i å utvikle et godt omdømme er derfor å avklare hvilken identitet virksomheten skal ha: hvem den ønsker å være, og hvordan dette skal komme til uttrykk i praksis og kommunikasjon.

Omdømmet påvirkes både av de økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvensene virksomheten har for omgivelsene, og av de ulike relasjonene interessenter har til virksomheten. Med andre ord formes omdømmet av hvordan virksomheten oppfører seg og kommuniserer, og av hvordan den omtales i tradisjonelle og sosiale medier. Omdømme er dermed noe virksomheten tildeles av omverdenen, og kan variere mellom ulike interessentgrupper.

I forskningen pekes det ofte på at kvaliteten på relasjonene mellom virksomheten og omgivelsene er avgjørende. For å oppnå et godt omdømme bør organisasjoner arbeide systematisk for å styrke tilliten, samt skape gjensidig forståelse og gjensidig nytte (Ledingham, 2021).

I norsk samfunns- og organisasjonsliv har omdømme og omdømmebygging fått markant økt oppmerksomhet de siste årene. Internasjonalt omtales feltet som reputation management, og det er utviklet en rekke metoder og måleverktøy for å fange opp hvordan ulike grupper oppfatter virksomheter over tid. Tanken er at et sterkt omdømme gir en form for «buffer» i krisesituasjoner, samtidig som det bidrar til å tiltrekke kunder, investorer og framtidige medarbeidere, og gjør virksomheten mer attraktiv også i møte med politikere og andre beslutningstakere (Ihlen, 2026).

Den akademiske tradisjonen for omdømmebygging retter særlig oppmerksomheten mot de strategiske tiltakene virksomheter iverksetter for å påvirke omgivelsenes oppfatninger over tid. Fagbøker (f.eks. Carroll, 2026) drøfter hvordan virksomheter kan utvikle og forsterke sin identitet, og hvordan denne identiteten bør kommuniseres utad. I disse arbeidene trekkes det ofte på teorier om identitetsdannelse og merkevarebygging. Tilnærmingen er i hovedsak funksjonell, det vil si at kritiske perspektiver er relativt svakt representert (Ihlen, 2026).

• språk

• Anonym forfatter (1996). Håvamål (Oversatt av I. Mortensson-Egnund). Oslo: Det Norske Samlaget.
• Barnett, M. L., Jermier, J. M., & Lafferty, B. A. (2006). Corporate reputation: The definitional landscape. Corporate Reputation Review, 9(1), 26-38
• Carroll, C. E. (Red.). (2026). The new handbook of communication and corporate reputation (2 utgave). Wiley, Blackwell.
• Ihlen, Ø. (2026). PR og strategisk kommunikasjon: Teorier og fagidentitet (2. utgave). Universitetsforlaget.
• Ledingham, J. A. (2021). Relationship management: Status and theory. I C. Valentini (Red.), Handbook of public relations (s. 415–432). De Gruyter Mouton.