Oppal (planter) er en dyrkningsteknikk hvor plantene først vokser i beskytta omgivelser innomhus før de plantes ut. Oppal blir brukt for mange typer grønnsaker, sommerblomster og andre hagevekster, men også for skogplanter som gran og furu.
oppal (planter)
Mange fordeler
Oppal gir en sikrere etablering av plantene. Veksten starter i et beskytta miljø mens det fortsatt kan være kaldt ute. For jord- og hagebruket er det mulig å få fram arter som ellers ikke ville klart seg. Vekstsesongen i Norge er kort, og særlig i nord og i fjellbygdene vil oppal være nyttig for mange arter. I tillegg gis plantene et forsprang i forhold til ugras. Dette er særlig viktig ved økologisk dyrking og der sprøyting ikke er aktuelt. I skogbruket gir oppal en sikrere og jamnere gjenvekst enn naturlig foryngelse.
Oversikt over arter som i Norge får et oppal og arter som sås direkte ute på friland
|
Oppal før utplanting |
Sås direkte på friland |
|
Kålvekster (blomkål, brokkoli, hodekål, rosenkål og kinakål) Purre og stangselleri Sukkermais og hagebønne Tomat, agurk squash og gresskar Sommerblomster Frukttrær og bærbusker Prydplanter av ulike slag Skogplanter som furu og gran |
Gulrot Rødbete Erter Åkerbønne Korn Gras Fôrmais Potet (bruker settepotet) Løk (bruker setteløk) |
Opplegg
Oppal kan gjøres i veksthus, plasttuneller eller drivbenker. For grønnsaker som kål er det vanlig å så i pluggbrett hvor hvert frø får en liten klump jord hvor plantene får vokse fram til utplanting. Skogplanter får en noe dypere plugg med jord. For jordbærplanter, sommerblomster og storvokste grønnsaker som tomat og agurk, brukes potter med noe større jordvolum. Frukttrær og prydplanter ales opp i planteskoler, ofte gjennom mer enn en vekstsesong og med ompottinger.
Oppalsjord bør holde godt på vann, ha riktig pH (avhengig av planteart) og ikke være for næringsrik. For næringsrik jord kan skade spiringen. Gjødslet og kalket torv ble mye brukt før, men torv utvinnes fra myrer og det er bestemt at bruken av torv skal begrenses. Derfor er jord basert på kompost og annet organisk materiale mer aktuelt i dag.
For å sikre god spiring må vanntilgangen være jevn. Små plugger tørker raskt ut. Vanning tidlig om morgenen er å foretrekke framfor om ettermiddagen. Etter at plantene har kommet opp med noen blad trenger de tilførsel av næring. Gjødsling tilføres oftest via vanningsvannet. Gjødselstyrken måles som ledningstall i vannet, og for mange arter er et ledningstall på 2,0-2,5 passe om det ikke er så varmt. Høy temperatur gir økt vannforbruk, og under slike forhold bør ledningstallet snarere ligge på 0,8-1,0. For sterk gjødsling kan gi svidde bladkanter. For svak gjødsling gir lyse planter og dårlig tilvekst.
Lys- og varmeregulering er andre kritiske faktorer. Høy temperatur, og særlig kombinert med lite lys, gir lange og svake planter. De fleste kålvekstene trives best på 14-16 grader Celsius. Skogplanter skal heller ikke ha det for varmt. Kinakål må ha over 20 grader døgnet rundt. Ved svakt lys må temperaturen tilpasses slik at vi ikke får lang stengel. Svakt lys gir større risiko for sykdommer under oppal.
Herding
Før utplanting er herding ofte nødvendig. Uherda planter som kommer direkte fra oppal vil få utplantingssjokk, og vil kunne ta stor skade. Herding skjer ved at plantene får en overgangsperiode med litt tøffere forhold enn hva som er inne i veksthuset. Herdingen kan gjøres ved å senke temperaturen siste uka før utplanting, eller at plantene flyttes ut og står i brettene noen dager. En må da påse at en verner plantene mot nattefrost og vind.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.