Seamus Heaney

	Seamus Heaney
	;
Statsborgarskap	Irland
Fødd	13. april 1939; Castledawson
Død	30. august 2013 (74 år); Dublin
Yrke	skodespelforfattar, omsetjar, lingvist, lyrikar, skribent, universitetslærar, skodespelar, forfattar
Språk	engelsk
Sjanger	dikt
Medlem av	Aosdána[], Royal Irish Academy[], Royal Society of Literature[], American Academy of Arts and Sciences[], Academia Europaea[], American Philosophical Society[], The Belfast Group[*]
Religion	katolisisme[*]
Far	Patrick Heaney
Mor	Margaret Kathleen McCann
Ektefelle	Marie Devlin
Prisar	Nobelprisen i litteratur, Cholmondeley Award, Geoffrey Fabers minnepris, Eric Gregory Award, Irish PEN Award, T. S. Eliot Prize, kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, E. M. Forster Award, Common Wealth Award of Distinguished Service, St. Louis Literary Award, James Joyce-prisen, Sikkens-prisen, Fellow of the Royal Society of Literature, honorary doctorate of the University of La Coruña, Ulysses Medal, Duff Cooper Prize, Poetry Now Award, Poetry Now Award, David Cohen Prize, Irish Book Awards, Griffin Poetry Prize, Forward Poetry Prize, PEN Translation Prize, The Costa Book Awards, The Costa Book Awards, The Costa Book Awards, Truman Capote Award for Literary Criticism, People of the Year Awards, Lannan Literary Awards, Golden Rose Award, Somerset Maugham-prisen, WH Smith Literary Award, Flaiano-prisen, AWB Vincent Literary Award, AWB Vincent Literary Award, Cunningham Medal, Golden Wreath, æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow, Bodleymedaljen, Horst-Bienek-Preis für Lyrik, æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle, honorary doctor of Caen University, æresdoktor
	Seamus Heaney på Commons

Seamus Justin Heaney (3. april 1939–30. august 2013) var ein irsk poet, dramatikar, omsettar og universitetslærar.

Heaney fekk Nobelprisen i litteratur i 1995 «för ett författarskap av lyrisk skönhet och etiskt djup, som lyfter fram vardagens mirakler och det levande förflutna.»^[1]^[2]

Liv

Seamus Heaney kom frå ein katolsk bondefamilie og var den eldste i ein ungeflokk på ni. Faren var kveghandlar.^[3] Frå 1951 til 1957 gjekk Seamus på den katolske internatskolen St. Columb’s College i Londonderry,^[4] og fra 1957 til 1961 studerte han engelsk språk og litteratur ved Queen’s University i Belfast.^[5] Etter eksamen arbeidde Heaney som lærar ved St. Thomas Secondary School og St. Joseph College i Belfast, og frå 1966 som dosent ved Queen’s University. Seamus Heaney var gift med læraren Marie Devlin; saman fekk dei to søner.^[5]

Virke

Dei første dikta til Heaney kom i London- og Belfast-baserte tidsskrift etter 1961. Han grunnla tidleg eit ry som samtidsdiktar med diktsamlingane Death of a Naturalist (1966) og Door into the Dark (1969). Heimlandet er et attvendande tema verka verka hans, til dels òg irske segner og myter.

Diktsamlingane Wintering Out (1972) og North (1975) avspeglar på den eine sida konflikten i Nord-Irland, utan at Heaney er ein politisk diktar i eigentleg forstand; på den andre sida høyrer dei både til den irske og den engelske dikttradisjonen, noko som syner den kulturelle identiteten som brite og medlem av den katolske minoriteten i Nord-Irland. Viktigare reint litterært er kanskje dikta der han beskriv naturopplevingar som metaforar for det menneskelege tilværet, som i diktet Death of a Naturalist. I 199 omsette Heaney Beowulf til moderne engelsk på stavrim.

Heaney engasjerte seg i borgarinitiativet Ireland for Europe, som arbeidde for at Irland skulle seie ja til Lisboatraktaten.^[6]

Verk

Blackberry Picking
Mid Term Break
Eleven Poems (Belfast: Festival Publications, Queen's University, 1965)
Digging (Faber & Faber, 1966)
Death of a Naturalist (Faber & Faber, 1966)
A Lough Neagh Sequence (Manchester: Phoenix Pamphlets Poets Press, 1969)
Door into the Dark (Faber & Faber, 1969)
Boy Driving His Father to Confession (Surrey: Sceptre Press, 1970)
Night Drive (Devon: Richard Gilbertson, 1970)
Servant Boy (Detroit: Red Hanrahan Press, 1971)
Wintering Out (Faber & Faber, 1972)
The Fire i' the Flint: Reflections on the Poetry of Gerard Manley Hopkins (Oxford University Press, 1975)
North (Faber & Faber, 1975)
Field Work (Faber & Faber, 1979)
Selected Poems 1965–1975 (Faber & Faber, 1980)
An Open Letter (Field Day, 1983)
Station Island (Faber & Faber, 1984)
The Haw Lantern (Faber & Faber, 1987)
New Selected Poems 1966–1987 (Faber & Faber, 1990)
Seeing Things (Faber & Faber, 1991)
Sweeney's Flight (mit Rachel Giese, Fotografin) (Faber & Faber, 1992)
The Spirit Level (Faber & Faber, 1996)
Opened Ground: Poems 1966–1996 (Faber & Faber, 1998)
Electric Light (Faber & Faber, 2001)
District and Circle (Faber & Faber, 2006)

Prisar i utval

1995 – Nobelprisen i litteratur
1975 – Duff Cooper Prize for North
1968 – Somerset Maugham Award for Death of a Naturalist

Referansar

↑ "for works of lyrical beauty and ethical depth, which exalt everyday miracles and the living past".
↑ Nobeltildelinga 1995 på nobelprize.org
↑ «Hölzerner Bauernlümmel», Die Welt online
↑ Wolfgang Wicht: Nachwort. I Norden. North. Gedichte. Reclam, Leipzig 1987, s. 109.
1 2 Thomas David: Retten Gedichte unsere Seele, Mr Heaney? I Frankfurter Allgemeine Zeitung, 24. desember 2011, nr. 300, s. Z 6.
↑ Barbara Klimke: „Diese diffuse Europa-Furcht“, i: Berliner Zeitung, 30. september 2009. (online)

Bakgrunnsstoff

Verk av og om Seamus Heaney i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Nobeltildelinga 1995 på nobelprize.org
Intervju i The Guardian 8. november 2008

[1] "for works of lyrical beauty and ethical depth, which exalt everyday miracles and the living past".

[2] Nobeltildelinga 1995 på nobelprize.org

[3] «Hölzerner Bauernlümmel», Die Welt online

[Nachwort-4] Wolfgang Wicht: Nachwort. I Norden. North. Gedichte. Reclam, Leipzig 1987, s. 109.

[Thoda-5] 1 2 Thomas David: Retten Gedichte unsere Seele, Mr Heaney? I Frankfurter Allgemeine Zeitung, 24. desember 2011, nr. 300, s. Z 6.

[6] Barbara Klimke: „Diese diffuse Europa-Furcht“, i: Berliner Zeitung, 30. september 2009. (online)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

Seamus Heaney

Statsborgarskap	Irland
Fødd	13. april 1939 Castledawson
Død	30. august 2013 (74 år) Dublin
Yrke	skodespelforfattar, omsetjar, lingvist, lyrikar, skribent, universitetslærar, skodespelar, forfattar
Språk	engelsk
Sjanger	dikt
Medlem av	Aosdána[], Royal Irish Academy[], Royal Society of Literature[], American Academy of Arts and Sciences[], Academia Europaea[], American Philosophical Society[], The Belfast Group[*]
Religion	katolisisme[*]
Far	Patrick Heaney
Mor	Margaret Kathleen McCann
Ektefelle	Marie Devlin
Prisar	Nobelprisen i litteratur, Cholmondeley Award, Geoffrey Fabers minnepris, Eric Gregory Award, Irish PEN Award, T. S. Eliot Prize, kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, E. M. Forster Award, Common Wealth Award of Distinguished Service, St. Louis Literary Award, James Joyce-prisen, Sikkens-prisen, Fellow of the Royal Society of Literature, honorary doctorate of the University of La Coruña, Ulysses Medal, Duff Cooper Prize, Poetry Now Award, Poetry Now Award, David Cohen Prize, Irish Book Awards, Griffin Poetry Prize, Forward Poetry Prize, PEN Translation Prize, The Costa Book Awards, The Costa Book Awards, The Costa Book Awards, Truman Capote Award for Literary Criticism, People of the Year Awards, Lannan Literary Awards, Golden Rose Award, Somerset Maugham-prisen, WH Smith Literary Award, Flaiano-prisen, AWB Vincent Literary Award, AWB Vincent Literary Award, Cunningham Medal, Golden Wreath, æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow, Bodleymedaljen, Horst-Bienek-Preis für Lyrik, æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle, honorary doctor of Caen University, æresdoktor

Seamus Heaney på Commons

v d e Nobelprisvinnarar i litteratur
1901–1925	Prudhomme (1901) • Mommsen (1902) • Bjørnson (1903) • Mistral, Echegaray (1904) • Sienkiewicz (1905) • Carducci (1906) • Kipling (1907) • Eucken (1908) • Lagerlöf (1909) • Heyse (1910) • Maeterlinck (1911) • Hauptmann (1912) • Tagore (1913) • Inga utdeling i 1914. • Rolland (1915) • von Heidenstam (1916) • Gjellerup, Pontoppidan (1917) • Inga utdeling i 1918. • Spitteler (1919) • Hamsun (1920) • France (1921) • Benavente (1922) • Yeats (1923) • Reymont (1924) • Shaw (1925)
1926–1950	Deledda (1926) • Bergson (1927) • Undset (1928) • Mann (1929) • Lewis (1930) • Karlfeldt (1931) • Galsworthy (1932) • Bunin (1933) • Pirandello (1934) • Inga utdeling i 1935. • O’Neill (1936) • du Gard (1937) • Buck (1938) • Sillanpää (1939) • Inga utdeling i 1940–1943. • Jensen (1944) • Mistral (1945) • Hesse (1946) • Gide (1947) • Eliot (1948) • Faulkner (1949) • Russell (1950)
1951–1975	Lagerkvist (1951) • Mauriac (1952) • Churchill (1953) • Hemingway (1954) • Laxness (1955) • Jiménez (1956) • Camus (1957) • Pasternak (1958) • Quasimodo (1959) • Perse (1960) • Andrić (1961) • Steinbeck (1962) • Seferis (1963) • Sartre (1964) • Sjolokhov (1965) • Agnon, Sachs (1966) • Asturias (1967) • Kawabata (1968) • Beckett (1969) • Solzjenitsyn (1970) • Neruda (1971) • Böll (1972) • White (1973) • Johnson, Martinson (1974) • Montale (1975)
1976–2000	Bellow (1976) • Aleixandre (1977) • Singer (1978) • Elytis (1979) • Miłosz (1980) • Canetti (1981) • García Márquez (1982) • Golding (1983) • Seifert (1984) • Simon (1985) • Soyinka (1986) • Brodsky (1987) • Mahfouz (1988) • Cela (1989) • Paz (1990) • Gordimer (1991) • Walcott (1992) • Morrison (1993) • Ōe (1994) • Heaney (1995) • Szymborska (1996) • Fo (1997) • Saramago (1998) • Grass (1999) • Gao (2000)
Frå 2001	Naipaul (2001) • Kertész (2002) • Coetzee (2003) • Jelinek (2004) • Pinter (2005) • Pamuk (2006) • Lessing (2007) • Le Clézio (2008) • Müller (2009) • Vargas Llosa (2010) • Tranströmer (2011) • Mo (2012) • Munro (2013) • Modiano (2014) • Aleksijevitsj (2015) Dylan (2016) • Ishiguro (2017) • Tokarczuk (2018, delt ut i 2019) • Handke (2019) • Glück (2020) • Gurnah (2021) • Ernaux (2022) • Fosse (2023) • Han (2024) • Krasznahorkai (2025)