close
Hopp til innhold

Horst Mahler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Horst Mahler
Født23. jan. 1936[1][2][3]Rediger på Wikidata
Chojnów[4]
Død27. juli 2025[5][6]Rediger på Wikidata (89 år)
Berlin[4]
BeskjeftigelseKommentator, politisk aktivist, advokat (19642009), politiker, jurist, grunnlegger Rediger på Wikidata
Utdannet vedFreie Universität Berlin (studieretning: lov og rett)
EktefelleSylvia Stolz[7]
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (19571961; avslutningsårsak: eksklusjon)
Tysklands kommunistiske parti- (oppbygningsorganisasjon; 1970-årene)
Die Heimat (20002003)
NasjonalitetTyskland[4]
Medlem av
Dømt forHolocaustbenektelse, holocaustbenektelse, holocaustbenektelse
Sonings­stedMoabitfengselet, Brandenburg-Görden fengsel

Horst Mahler (1936–2025) var en tysk jurist, antisemitt og politisk høyreekstrem aktivist[8] med en venstreradikal fortid – han grunnla Røde Armé Fraksjon.[9]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Horst Mahler ble født 23. januar 1936[10] og vokste opp i Schlesien i Tyskland (fra 1945 er området i Polen) med en far som var overbevist nazist og antisemitt. Faren Willy tok sitt eget liv i 1949.[8] Han hadde også en onkel som var blant lederne av SA og SS, og etter krigen henrettet for sine forbrytelser.[trenger referanse] I februar 1945 måtte familien flykte vestover vekk fra den fremrykkende Røde armé, først flyktet de til Naumburg, senere til Dessau.

Området de hadde bodd i ble senere overført fra Tyskland til Polen og alle tyskere utvist. I 1949 begikk faren selvmord og Mahler og moren flyttet til Vest-Berlin.

Karriere, aktivisme

[rediger | rediger kilde]

Etter jusstudier grunnla han i 1964 et advokatkontor og ble en vellykket forretningsmann.[8] Hovedsakelig forsvarte han venstreekstremister. Han var også aktiv med i forskjellige venstreekstreme organisasjoner.

Mahler medvirket i 1969 Sozialistische Anwaltenkollektiv (det sosialistiske advokatkollektivet) i Berlin. Blant partnerne var Christian Ströbele og Otto Schily. Schily var innenriksminister i Gerhard Schröders rød-grønne regjering.[8]

Røde Armé Fraksjon

[rediger | rediger kilde]

I 1970 grunnla han Røde Armé Fraksjon (RAF) sammen med Andreas Baader og Gudrun Ensslin. De tre grunnleggerne utførte så en serie bankran og bombeangrep sammen med Ulrike Meinhof. De reiste så til Jordan og trente geriljakrig sammen med Folkefronten for Palestinas frigjøring (PLFP). Da de kom tilbake til Tyskland ble de imidlertid arrestert. Mahler ble dømt til 14 års fengsel og fradømt retten til å praktisere som advokat.[11]

I 1980 ble han løslatt fra fengsel og tok avstand fra sin venstreekstreme fortid. Han fikk tilbake advokatlisensen i 1988 med bistand fra advokat Gerhard Schröder (som senere ble forbundskansler i Tyskland).[8][10] Mahler skrev et politisk manifest mens han satt i fengsel som ble avvist av de andre medlemmene i RAF, noe som i praksis var en ekskludering av Mahler.[trenger referanse]

I 1988 fikk han tilbake retten til å praktisere som advokat, igjen med Schröder som advokat.

Nasjonalsosialist

[rediger | rediger kilde]

Mahler beveget seg etterhvert over til det radikale høyre og var fra 1998 aktiv medlem av Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NDP).[12] Da tyske myndigheter ønsket å forby NPD var Mahler partiets advokat. Han meldte seg ut av partiet i 2003 fordi partiet var blitt for moderat.[8]

I 2004 ble han igjen fradømt retten til å praktisere som advokat, denne gangen for benektelse av Holocaust. I årene 2008-2015 ble han hele seks ganger dømt til fengselsstraffer for rasistisk og antisemittiske uttalelser og hylling av Hitler. I mai 2017 ble Mahler anholdt i Ungarn, der han hadde søkt tilflukt for å unngå å måtte returnere til Tyskland, der han skulle fortsette å sone en 10-års fengselsstraff for holocaustbenektelse.[13] Noen dager i forveien hadde han søkt Ungarns statsminister Viktor Orbán om asyl.[14] Ungarn sendte han imidlertid tilbake til Tyskland. Per 2020 satt han i Brandenburg-Görden-fengselet.[11] Han ble løslatt i 2020 og en ventende rettssak mot ham ble lagt bort i 2023 på grunn av hans helse. Han døde i Berlin der han bodde de siste årene.[10]

I filmen Der Baader Meinhof Complex (2008), regissert av Uli Edel, er Mahler spilt av Simon Licht. Mahler har også vært med i flere forskjellige dokumentarer, både om RAF og om høyreekstremisme.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118576321, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013471, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. filmportal.de, Filmportal-ID f171f09b98b94332bb2e769efb7566f0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118576321, besøkt 27. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  5. «Horst Mahler, a German Holocaust denier who was once a far-left militant, dies at 89», verkets språk engelsk, utgitt 28. juli 2025, besøkt 28. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. FOCUS (tidsskrift), «Holocaustleugner Horst Mahler ist tot», besøkt 28. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. «"Agitator, Hetzer, Brandredner"», publisert i Die Welt, utgitt 16. februar 2007[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 4 5 6 Aase-Nilsen, Karsten (31. juli 2025). «Horst Mahler (1936–2025)». Vagant. Besøkt 31. august 2025.
  9. «Horst Mahler, 89, Dies; Voice of the German Far Left, Then the Far Right» (på engelsk). 30. juli 2025. Besøkt 31. august 2025.
  10. 1 2 3 Press, Associated (28. juli 2025). «Horst Mahler, a German Holocaust denier who was once a far-left militant, dies at 89». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 31. august 2025.
  11. 1 2 «Neonazi bleibt trotz schlechten Gesundheitszustandes in Haft». www.tagesspiegel.de (på tysk). Besøkt 29. mars 2019.
  12. Artikkel på BBC News, 13. januar 2003
  13. TT-AFP. «81-årig tysk nynazist gripen i Ungern». SvD.se (på svensk). Besøkt 25. mai 2017.
  14. Decker, Markus. «Verurteilter Rechtsextremist: Horst Mahler bittet Viktor Orbán um Asyl in Ungarn». Mitteldeutsche Zeitung (på tysk). Besøkt 25. mai 2017.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]