Joik
Joik er samenes tradisjonelle folkemusikk,[1] som tidligere også har hatt en vesentlig posisjon i samisk religion.[2] Joiken hører til blant Europas eldste folkemusikkformer og er meget lydmalende, og dens lyd er sammenlignbart til tradisjonell sang hos andre urfolk, blant annet en del indianske kulturer i Nord-Amerika.[3] Med kristningen av samene ble joik fordømt som syndig. Den norske assimileringspolitikken og kirkens og kirkelige bevegelsers syn på joik som synd spilte viktige roller i nedvurderingen. På 1950-tallet var det forbudt å bruke joik i skolen i samiske områder. Noe av bakgrunnen for at joiken var kontroversiell kan være dens tilknytning til noaiden (sjaman) og før-kristen mytologis ritualer. Samtidig var joiken sterkt rotfestet i kulturen, og tradisjonen ble vedlikeholdt. I dag er joik fortsatt levende og benyttes også som inspirasjonskilde og element i moderne samisk musikk.
Karakterisering
[rediger | rediger kilde]Hver joik er ment å reflektere en person eller sted, men ikke ment som en sang om en person, dyr eller sted. Det heter ikke å joike om noe eller noen, men å joike dem. Det er den som joikes som blir «eier» av joiken.[2] Den som joiker forsøker å overføre essensen av personen eller stedet i sangen.[4]
Man joiker ikke om noe, man joiker noe.
Språklig sett er verbet «jojke» transitivt; hvis det er en venn, er det vennen som joikes, ikke om vennen. Sangene handler ofte om kjærlighet og relasjoner. En joik kan beskrive en kjekk pike eller kjekk gutt som man liker, eller en rival, som man ikke liker. Som med all sang er det mye følelser, glede og sorg i joiken. Den kan også utøves i religiøs hensikt. I før-kristen tid ble joik brukt av noaiden for å oppnå transe, men joik har hatt, og har, mange funksjoner i samisk kultur som ikke er knyttet til slike ritualer.
Joik består av korte tekster eller ingen tekster i det hele tatt. Improvisasjon er ikke uvanlig. En joik kan være endeløs. Ord er ikke nødvendig, joiken kan uttrykkes med gester, melodi, rytmer og andre uttrykksformer. I dag kan musikkinstrumenter kombineres, særlig i profesjonell framføring.
Joik ble tradisjonelt sunget a cappella (uten musikkinstrumenter) og ofte tilegnet et menneske, et dyr, eller et landskap som en personlig signatur.[5] Den brukes til å fortelle historier (fortellende joiker) eller til å mane fram minnet om et sted, et dyr eller en person (personifiserte joiker).[2]
På begynnelsen av 1900-tallet beskrev samen Kristoffer Sjulsson (1828–1908) joiken slik: «I joiken uttrykker sangeren gjennom melodien sin oppfatning av en persons eller gjenstands egenskaper, så vel som sine egne følelser for personen det synges om, eller minnene som rørte seg i sinnet når man husker en person eller gjenstand».[4]
Variasjoner
[rediger | rediger kilde]Det finnes mange ulike stiler innenfor joik:
- Luohti er den nordsamiske varianten og i dag den mest utviklede joikstilen. Ofte pentatonisk, det vil si en skala som består av fem toner per oktav, rytmisk og etterligner karakteren til personer, dyr eller steder.
- Den sørsamiske joiken, kalles vuelie[6], og har i dag et alderdommelig preg, siden utviklingen av musikken stoppet opp i møtet med kristendommen. Å joike ble sett på som ukultivert eller hedensk, og samene sluttet for en stor del å joike. Skiller seg ut ved å ofte bruke større sprang i melodiene. Tradisjonelt knyttet til reindrift og natur.
- Vuolle er varianten til lulesamer, pitesamer og umesamer er melodiøs, fortellende og ofte med et rolig dvelende tempo.
- Enaresamenes sin Llivðe karakteriseres av kortere melodilinjer og en mer nasal klang enn de vestlige variantene.
- Den skoltesamiske joiken kalles leuʹdd og er svært ulik vestlig joik. Det er en episk fortellertradisjon med lange, improviserte tekster og kompleks rytmikk.[7]
- Kildinsamene og tersamene sin Luvv't ligner den skoltesamiske, men har ofte en mer bunden takt og faste verselinjer.
Markeringer
[rediger | rediger kilde]Hver påske blir det arrangert Sámi Grand Prix i Kautokeino, som er delt inn i to sjangrer, en joik og en sangdel.
I Eurovision Song Contest 1980 fremførte Mattis Hætta en protestjoik som falt inn i Sverre Kjelsbergs vise Sámiid ædnan, og i 2019 kom gruppa KEiiNO på femteplass, med flest publikumsstemmer av alle, med sangen Spirit in the Sky, som hadde innslag av både pop og joik. Ved åpningen av de olympiske vinterleker på Lillehammer joiket Nils Aslak Valkeapää en joik, som var skrevet spesielt for anledningen. Artisten Mari Boine og gruppa Transjoik har kombinert joik og moderne musikkformer.
Kjente utøvere
[rediger | rediger kilde]Et lite utvalg kjente utøvere:
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Gaski, Harald (22. desember 2025). «joik». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. februar 2026.
- 1 2 3 Joik - Samisk tro og mytologi - En nettutstilling Arkivert 1. oktober 2011 hos Wayback Machine., Saivu.no ved Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum
- ↑ Wimme Saari, Shamanistic chant meets modern electronics
- 1 2 «Samiska röster». Svenskt Visarkiv (på svensk). Besøkt 3. mars 2026.
- ↑ Tradisjonell klassisk joik - Traditional Classical Sami Yoik - Arbevirolas Luohti Arkivert 29. august 2008 hos Wayback Machine.
- ↑ vuelie
- ↑ leuʹdd.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Samisk tradisjonell joik: Ande Somby
- Samisk samtidsmusikk: Vajas
- Samisk samtidsmusikk: Transjoik Arkivert 25. mai 2022 hos Wayback Machine.
- Samisk samtidsmusikk: Ulla Pirttijärvi
- Samisk samtidsmusikk: Frode Fjellheim
| Historie |  | |
|---|---|---|
| Historiske temaer | ||
| Samfunn | ||
| Samisk kultur | ||
| Politikk | ||
| Delgrupper | ||
