Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv
Tidligere arkiv Før 2007, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025 2026 januar, februar, mars, april mai, juni, juli

UA og AA på sotteseng

Kvalitetsheving på alle fronter er avgjørende for at WP skal ha livets rett. AA og UA er viktig tiltak i så måte. Dessverre er aktiviteten fallende selv om Frankemann har gjort en flott innsats etter at han overtok som primus motor. Dessverre har også prosessene fungert dårlig i det siste, nåløyet synes å bli stadig trangere, feks Wikipedia:Kandidatsider/Raphael Lemkin. Ja, jeg er sur for at Lemkin ikke ble godkjent som UA, men det er ikke poenget. Det var mange stemmer for UA og mange hyggelige kommentarer, ingen mot, bortsatt fra en vag og sur generell kommentar om dårlige formuleringer, noe som er vanskelig å forholde seg til. I tillegg til AA-krav skal en UU:

• beskrive sitt emne med vekt på nyanser og variasjon, ikke bare som én trend/hendelse
• presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet
• gjenspeile relevant faglitteratur om emnet
• sette emnet inn i en større sammenheng
• være oppdatert faglig og innholdsmessig

Det er ikke egne krav til språk i UA. Forskjellen ligger i dybde og nyanser i behandlingen av temaet. Hva mer skal til for UA? Dette forstår jeg ikke. Uansett er dette bortkastet energi.

Hensikten med AA og UA er ikke markering og blokkering, hensikten er konstruktivt samarbeid for kvalitetsheving. Inntil prosessene blir bedre, blir det ikke mer AA og UA fra min side. Jeg vil fokusere på GA som er en velfungerende prosess. Hilsen Erik d.y. 17. jun. 2026 kl. 00:00 (CEST)

Vurderinger som dette er svært vanskelige å ta, særlig når det kommer i tillegg til mange andre gjøremål i livet. Det var én bidragsyter som etter en «summarisk» gjennomgang, uttrykte skepsis til artikkelen som UA. Tvil altså. Jeg antar at det i en summarisk gjennomgåelse ligger mindre arbeid enn en «grundig» en, så spørsmålet er hvor stor vekt man skal legge på slike uttalelser. De manglene som ble avdekket var ellers korrektur og formattering. I tillegg oppsto en diskusjon om røde lenker, men etter det jeg kan se ble det ikke avdekket vesentlige innholdsmessige feil eller mangler. Dersom man ser på dette på nytt, var det kanskje likevel egentlig konsensus om UA? Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 10:09 (CEST)

Når jeg legger saken her så er det ikke for omkamp, men for en generell diskusjon om kriterier og prosess. For meg fremstår som at nåløyet har blitt stadig trangere og en del kandidatprosesser er lite konstruktive. Samtidig har feks Stjørdal blitt UA selv om den strengt tatt ikke oppfyller kriteriene (det er en fin og solid artikkel, men se Wikipedia:Kandidatsider/Stjørdal (andre nominasjon)). Dessverre har erfaringene med kandidatprosessene de siste par årene vært så negativ at jeg har gitt opp. Hilsen Erik d.y. 17. jun. 2026 kl. 11:19 (CEST)

Jeg deltok en stund i disse prosessene fordi noen av mine artikler ble anbefalt gjennomgått. Jeg har satt pris på prosessen og tilbakemeldingene, men det er for tidkrevende når aktivitetsnivået mitt er lavere.

Kanskje man kan oppnå bredere kvalitetsheving av artikler ved å redusere fokuset på utmerkelsen og heller la aktive bidragsytere ha en felles plattform for å motta forslag til forbedring.

Det som mangler i prosessene er kanskje et bredere engasjement (noe man kanskje kan oppnå ved å invitere til ris og ros uten at noen skal frykte for at det blir dårlig stemning fordi en utmerkelse står på spill).

I prinsippet kunne man beskrive en slik artikkel på denne måten: «Dette er en anbefalt artikkel som gjennomgår en kontinuerlig forbedringsprosess ved at artikkelforfatter og andre bidragsytere tar imot forslag til forbedringer av innholdet. Legg gjerne igjen din kommentar.»

Jeg ser for meg at eierskapet man føler for en slik artikkel kunne være motivasjon til å holde den oppdatert og forbedre den gjennom en kontinuerlig prosess i stedet for at man gjør seg ferdig med den og overlater den til termodynamikkens 2. hovedsetning. – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 17. jun. 2026 kl. 11:44 (CEST)

Jeg har i liten grad deltatt i disse vurderingene og har derfor ikke den erfaringen som en del andre har med dette. Mitt forslag er å bare nominere artikler til AA (og ikke UA). Så, etter et minimumsperiode (på kanskje 1 år), kunne en AA nomineres til UA. Ezzex (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 14:52 (CEST)

Enig med Erik d.y. at situasjonen for UA/AA ikke er god, til tross for Frankemanns gode arbeid med å løfte frem kandidater. Jeg anser imidlertid at Erik d.y. bommer på mål med kritikken av denne konkrete prosessen. Jeg skrev ganske tydelig i min kommentar at jeg hadde begrenset tid, og jeg stemte ikke mot UA. For min del kan artikkelen gjerne merkes som UA, jeg mener det ikke er mot regelverket, det eneste som står der er følgende: «Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den.» Så lenge minst én etablert bruker stemmer for UA anser jeg at det er greit at den utnevnes til det, selv om det er to eller flere stemmer for AA.

Hva som bør gjøres med lav aktivitet på UA/AA generelt er en annen sak. Et tiltak som bør tas umiddelbart er å koble GA til UA/AA, så de tre synliggjør hverandre, og ved det viser at det er en vei inn for dem som vil prøve seg på dette. En større sak, er samlinger i regi av Wikimedia Norge om å løfte artikler til GA/AA/UA. Det må noen hundretusen kroner til for at så skal skje meningsfylt (forberedelser, betaling av innledere, utgifter til reise/hotell osv. for de frivillige deltakerne). Jeg tviler på at WMNO vil prioritere det, men jeg synes uansett at foreningen, ved Elisabeth, bør gjøres oppmerksom på det. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 14:52 (CEST)

Jeg har et berettiget håp om at GA til høsten vil bli koblet til undervisningen av nybegynnere, slik at de får som mål å skrive en GA i løpet av et halvårs tid. De begynner med å rette i artiklene forstår jeg, og så utvider de dem. En GA tilfredsstiller «minimumskrav» til en artikkel, særlig med hensyn til referanser og at de skal inneholde det antatt viktigste om emnet. Den kan alle med litt veiledning klare å skrive etter seks måneder. GA er et vedlikeholdsprosjekt, mer enn noe annet.

Ellers mener jeg at Ezzex er inne på noe interessant. Burde vi konsenterer oss om AA, sånn i første omgang? Bør disse to klassene alltid vurderes separat, for å rendyrke kravene. Er det for øvrig alt som egner seg for UA? Temaene er så forskjellige og vanskelige å vurdere mot de samme kriteriene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 15:45 (CEST)

Jeg kan også nevne at (fra det jeg har fått med meg) så blir artikler som er nominert til enten AA eller UA som oftest redigert under evalueringsperioden. Det er ofte påpekinger og endringsforslag - som blir fulgt av flere endringer. Det heter jo at man nominerer i en mening at artikkelen er god nok som den er. Selv en AA går ofte ikke gjennom uten noen redigeringer. Ezzex (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 16:56 (CEST)

Det er kanskje ikke så lurt å gi artikler hverken AA- eller UA-status så lenge nedgraderingsprosessen ikke fungerer, jf. Diskusjon:Naurus historie. Dugnad 17. jun. 2026 kl. 17:28 (CEST)

Slik jeg ser det er dette to ulike prosesser. At den ene ikke fungerer, betyr ikke at vi bør legge den andre på is. Eksempelet med Naurus historie anser jeg ellers er ganske typisk for Wikipedia, standard utvikler seg, ny informasjon kommer til eller den/de som har interessert seg for et emne forsvinner. Selv et leksikon skrevet av eksperter som betales for det sliter med denne utfordringen - se for eksempel første verdenskrig i Store norske leksikon - en artikkel som kunne vært skrevet i mellomkrigstiden. Den enkle løsningen på Naurus historie er å la erfarne bidragsytere skjønnsmessig nedgradere artikler, om ingen protesterer på det. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 17:40 (CEST)

@Ulf Larsen: Hvis frivillige som jobber med GA/AA/UA (eller helt andre ting) har behov for å møtes fysisk, ville WMNO strukket seg for å hjelpe til med organisering og økonomi. F.eks. kan en samling legges i forlengelse av det årlige admin- og mentortreffet i oktober-november. I 2026 er det satt av til sammen 370 000 kr til møter/kurs/konferanser og reisevirksomhet, og det meste av dette kommer frivillige til gode. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 18. jun. 2026 kl. 10:22 (CEST)

Jeg har lite kjennskap til AA- og UA-prosesser, så jeg syns det virker pussig at Erik den yngre «er sur for at Lemkin ikke ble godkjent som UA», samtidig som han selv ikke stemte for UA, kun for AA. Hva er forlaringen? Dugnad 17. jun. 2026 kl. 15:55 (CEST)

Enig med flere her at det er et trist å registrere den lavere aktiviteten på Wikipedia med nominasjoner til AA og UA. Jeg har hele tiden sett på det som en svært viktig prosess for kvalitetshevning og samarbeid. For min egen del er det alt som skjer i verden som har gjort at jeg leser mer nyheter enn før. Dermed blir det utslagsgivende at noe mer tid går med til det og mindre til Wikipedia.

Mulig vi har hatt noe uklare regler for opptelling av stemmer og nominasjon. Ulflarsen har rett i at det uttrykkelig står at det ikke er krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men praksis de siste årene tyder på følgende: Om artikkelen kun nomineres til UA, så er det antall for- og motstemmer som telles opp og avgjør. Nomineres den til både AA og UA, så avgjøres voteringen av hvem av de to kategoriene som har fått flest stemmer (med fratrekk for eventuelle motstemmer.)

Jeg tror det i praksis betyr at den som står for nominasjonsprosessen kan få en del «makt» over nominasjonsprosessen. Velges nominasjon til UA vil få ha «mot» til å gi en motstemme og da er det stor sannsynlighet for at stemmegivningen fører til UA. Nomineres den til både AA og UA er utfallet mer usikkert, ved at de som ser fort over artikkelen eller føler seg usikre på temaet heller stemmer for AA enn for det mer høythengende UA. Når den som nominerer er usikker blir det lett til at en nominerer til både AA og UA. (Slik som jeg gjorde i denne nominasjonen.)

Det er nok også grunnen til at Erik den yngre er usikker på om han vil stemme for UA på sin egen artikkel, som Dugnad lurer på. Både Erik den yngre, jeg og sikkert flere andre er nok litt for blyge både til å nominere egen artikler til UA og stemme for UU på det en selv har brakt til torgs.

Jeg skjønner godt at Erik den yngre er litt skuffet over at det ikke ble UU på denne artikkelen som han har lagt ned mye arbeid på. Dessverre tror jeg reglene for avstemning for UU har vært noe uklare. Kanskje vi skal forsøke med en ny avstemning? Jeg er veldig enig med Trygve Nodeland om at det nok engentlig var stor stemning for å gi denne artikkelen UU-status! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 19:24 (CEST)

Vi fikk her 7 for AA og 5 for UA. Dersom vi trekker fra Erik den yngre som i ren beskjedenhet ikke stemte for UA og Ulflarsen som ikke hadde lest særlig grundig igjennom, lå verdsettingen likt for de to kategoriene. Ezzex' devise om at vi tar en ting av gangen: «først AA, deretter UA, aldri samtidig», rykker stadig nærmere som en regel, slik jeg ser det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 20:03 (CEST)

Jeg er - som ellers - skeptisk til å sette noen fast regel her. La det være opp til skjønn, og til den som fremmer artikkelen, som regel Frankemann. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 22:16 (CEST)

En annen sak: å stemme for egen artikkel. Jeg har aldri gjort det, og jeg synes det er gode grunner til at man ikke bør gjøre det. Den første, og viktigste, er innlysende. Kandidatvurdering betyr at man legger frem artikkelen til vurdering av andre. Det sier seg selv at man anser at den er brukbar, men hvorvidt den er det, er opp til andre å vurdere. Den andre grunnen er knyttet til første, en stemme på egen artikkel synes jeg gir et lite ryddig inntrykk utad. Det er en detalj, og jeg synes ikke vi skal regelfeste det, men at det bør være en del av sedvane, som nye bidragsytere til prosessen lærer seg ved å se hvordan vi gjør dette. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 22:23 (CEST)

Jeg er også tilbakeholden med å stemme for "mine" ting. Men dette synes å være akseptert i slettesaker der artikkeloppretter/hovedforfatter med sterkt engasjement i saken kan legge en blokkerende behold-stemme. Vi burde kanskje få konsensus om at det ikke er god skikk å gi stemme som åpenbart er partsinnlegg (det er vel bare i admin-valg dette uttrykkelig er forbudt). Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2026 kl. 18:19 (CEST)

Jeg mener dette kan ordnes skjønnsmessig, og anser at ingen vil reagere om artikkelen merkes som UA, gjerne med en redigeringskommentar fra deg om at endringen er gjort med bakgrunn i diskusjonen her. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 22:13 (CEST)

Det finnes vel ingen begrensninger med hensyn til hvem det er som foreslår eller stemmer i en AA eller UA-sak. Men i vurderingen av konsensus bør man ikke legge så stor vekt på antallet stemmer i noen retning. Stemmegivninger som er begrunnet, gir langt større veiledning, uansett hvem det er som stemmer.

Det er vel ellers ingen intern motsetning mellom UA og AA, bare at UA krever «mer» enn UA. Dersom det er en ikke marginal uenighet om UA og denne uenighet er begrunnet og saklig, vil det ikke være konsensus. Men å legge vekt på stemmetall som i et omvendt flertall («tapte 5 mot 7») gir lite mening.

Fortsatt tror jeg at det kan være et poeng å ta dette trinnvis, slik at man i første omgang gjør seg ferdig med AA. Det ville over tid avklare forskjellen mellom AA og UA, som jeg for mitt eget vedkommende aldri helt har forstått. Det finnes de blant oss som behersker språket bedre enn andre og deres artikler blir belønnet. Kanskje er det bra. Dersom artiklene er kompakte med informasjon, er det vanskeligere å komme over i denne kategorien.

Jeg mener at AA er den viktigste kategorien av de to «kvalitetskategoriene» AA og UA. Kanskje bør man tenke på å gjøre AA lettere oppnåelig.

GA er som nevnt ovenfor et «minimum». Passerer du GA, er du ferdig på yrkesskolen, men AA er svenneprøven. UA bør være forbeholdt de små avhandlingene, men der innholdet og ikke språket er den viktigste skilnaden. Vi bør bare huske på at vi skriver et leksikon, ikke et vitenskapelig tidsskrift. Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jun. 2026 kl. 09:04 (CEST)

Jeg har aldri deltatt i disse avstemningene (så vidt jeg husker i farta), så da kan jeg jo like gjerne kommentere: Etter mitt syn består problemet i at de fem som stemte for UA, også stemte for AA. Det har jo ingen hensikt – alle forstår at de som mener artikkelen er bra nok for UA-status, også mener at den er bra nok for AA-status. Dersom de som stemte for UA, ikke også hadde stemt for AA, så ville artikkelen fått klart flest UA-stemmer. Dugnad 18. jun. 2026 kl. 15:24 (CEST)

Intererssant poeng du har der Dugnad. Det er en praksis vi har hatt i årevis, men kanksje ikke tenkt over hva det innebærer. Med logikken du benytter her kunne avstemningen egentlig sett slik ut:

Anbefalt

1. For Hilsen Erik d.y. (For blyg til å stemme annet på egen artikkel)
2. For Ulflarsen (Ville egentig stemt for UA om kandidatprosessen varte lengre og han fikk tid til å korrekturlese)

Utmerket

1. For Frankemann
2. For Trygve Nodeland
3. For Znuddel
4. For 90sveped
5. For Patandor

Da er det helt opp og avgjort hva som er resultatet av stemmegivningen.

Når vi har hatt mulighet til å stemme for både AA og UA kan en tolkning være at en stiller seg åpen til at artikkelen enten får AA- eller UA-status. Dog tror jeg ikke alle har tenkt helt over hvordan stemmegivninge kan bli usikker på denne måten. Nå tror jeg at vi for fremtiden må unngå at artikler nomineres til både AA og UA. Det blir litt som om folkeavstemingen til EU-medlemskap tillater folk å både stemme For og Mot. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 18. jun. 2026 kl. 17:02 (CEST)

Ikke som for eller mot EU, heller som å stemme over EØS eller EU. De som stemmer for EU vil et «nivå opp», implisitt er de for det lavere nivået av tilknytning til unionen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jun. 2026 kl. 21:45 (CEST)

Det er helt vanlig at man stemmer både AA og UA, da blir saken tydelig. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2026 kl. 18:16 (CEST)

Jeg støtter konvertering til UA. Artikkelen fremstår som grundig og godt gjennomarbeidet. Znuddel (diskusjon) 18. jun. 2026 kl. 15:29 (CEST)

Jeg er tilbakeholden med å stemme for "mine" ting. På WP er det dessverre utbredt aksept for at åpenbare partsinnlegg skal vektlegges. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2026 kl. 18:15 (CEST)

Skisse til forbedring

Det er hyggelig at Lemkin-artikkelen likevel ble klassifisert som UA. Min agenda var imidlertid ikke omkamp om den konkrete saken, jeg forsøkte å løfte en generell diskusjon. Det er ikke kritikk av Frankemanns innsats. Jeg mener å ha sett en glidning der lista for UA har blitt hevet eller at kriteriene blir brukt tilfeldig, og at prosessene noen ganger er lite konstruktive og preget av usaklig obstruksjon, kjepphester og markeringsbehov. La meg forsøke å skissere noen punkter til forbedring:

1. Prosessen skal avklare om artikkelen oppfyller krav til AA og UA, og samtidig være konstruktiv ved at merknader skal være konkrete og mulig å forholde seg til.
2. Mot-stemme bør ikke avgis på grunnlag av svakheter og mangler som det er utsikter til å fikses innenfor kandidatprosessen. Omfattende svakheter og mangler mht kriteriene kan umiddelbart lede til mot-stemme.
3. Stemmer teller, men argumenter avgjør: Mot-stemmer må forholde seg konkret til kriteriene. Fasilitator kan se bort fra mot-stemmer som ikke er konkret relatert til kriteriene og om nødvendig underbygget med eksempler.
4. Dersom det er mange for-stemmer er en mot-stemme som regel ikke nok. Blokkerende mindretall bør som regel være minst 2 stemmer.
5. Hovedforfatter bør ikke stemme (eller stemmen teller ikke). I slettesaker ser vi dessverre at partsinnlegg (fra bidragsytere som åpenbart har interesse eller endog ivrer for temaet) aksepteres som del av blokkerende mindretall.
6. Lengde på artikkelen bør ikke være avgjørende for AA eller UA-status gitt at kriteriene er oppfylt. Min erfaring er at lange artikler er vanskelig i å lese (på skjerm) og vanskelig å redigere, kan det kan rett og slett være en fordel med litt kortere artikler der detaljer flyttes til underartikler. Samtidig vil artikler aktuelle for AA og UA som regel være om tema av en viss tyngde og dermed mye stoff i kildene.
7. En del rødlenker er OK så lenge det ikke gjelder tema som underbygger artikkelen til vurdering.

Det var det jeg kom på så langt. --Hilsen Erik d.y. 21. jun. 2026 kl. 11:10 (CEST)

Det er fortjenestefullt at Erik tar tak i dette. Jeg har ikke sjøl engasjert meg i AA- og UA-diskusjonene, men særlig det første poenget - å samtidig være konstruktiv - er helt avgjørende. Samtidig stusser jeg ved punkt 5 over at det trekker inn «I slettesaker ser vi dessverre at partsinnlegg (fra bidragsytere som åpenbart har interesse eller endog ivrer for temaet) aksepteres som del av blokkerende mindretall.» fordi det impliserer at konstruktivt og destruktivt arbeid vektes likt, noe som er en fundamental misforståelse. Havre2020 (diskusjon) 23. jun. 2026 kl. 13:22 (CEST)

Ble litt surrete å nevne slettesaker, men problemstillingen er analog. Jeg har derfor tatt opp spørsmålet til diskusjon på Torget. Hilsen Erik d.y. 23. jun. 2026 kl. 15:54 (CEST)

Her var det dessverre lite respons. Det ville være fint å få et klarere mandat til den som fasiliterer prosessen. Hilsen Erik d.y. 28. jun. 2026 kl. 11:49 (CEST)

Svarer punkt for punkt på de forslag som Erik d.y. legger frem:

1. Allerede i funksjon, det er slik prosessen fungerer i dag.

2. Som punkt 1.

3. Som punkt 1.

4. I praksis som punkt 1.

5. Igjen i praksis som punkt 1, ingen grunn til å skrive ut noe som er innlysende.

6. Lengden på artikkelen skal ikke bety noe annet enn at for AA skal den «være passe lang».

7. Det er ikke noe eksplisitt forbud mot rødlenker, og ingen som har krevet det.

Dersom det er lite respons på et innspill, så kan det være fordi det er lite substans. Ulflarsen (diskusjon) 30. jun. 2026 kl. 22:20 (CEST)

"Lite substans" - takk for usakelig og lite motiverende kommentar. Dersom dette er en utbredt holdning bør vi seriøst vurdere å legge ned UA/AA slik jeg antydet i min overskrift. Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2026 kl. 16:53 (CEST)

1. Nei, det er vanlig med kommentarer som er så generelle at det ikke er mulig å forholde seg til, feks "dårlig språk".
2. Nei, dette skjer rett som det er og er døden for kandidatprosesser.
3. Det er feil. Mot-stemmer blir tillagt avgjørende vekt.
4. Mot-stemmer fungerer til dels som veto, det er ikke riktig som Ulf skriver.
5. Ikke innlysende, erfaringer fra analog situasjon i slettesaker viser at det ikke er innlysende.
6. Etablert praksis at lengde ikke er avgjørende.
7. Vel, Ulf er jo blant dem som i konkrete saker langt på vei krever at det ikke skal være rødlenker, et urimelig krav gitt at WP aldri er ferdig.

Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2026 kl. 17:04 (CEST)

Legge ned?

Tross Frankemanns supre innsats er det dessverre lite aktivitet på UA/AA-fronten. Jeg er selv ikke lysten på å fremme flere kandidater slik prosessene har fungert i det siste. Jeg forsøkte ovenfor her å få igang i en saklig og konstruktiv diskusjon om forbedring, det gikk også dårlig. Så da gir jeg egentlig bare opp, inntil videre i allefall. Veldig synd om UA/AA fisler ut, men stas om det opprettholdes aktivitet og gode prosesse tross uklare kjøreregler. Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2026 kl. 17:48 (CEST)

Det går nok litt opp og ned med prosjektene våre. Det har vært tider da det har strømmet på med AA og UA og det har vært tider som denne, med tørke. For GA har vi for tiden det problemet at det er for mange forslag og for få til å delta i kandidatprosessen. Det er et luksusproblem, og det skal vi gjøre noe med. GA er et vedlikeholdsprosjekt og en GA-vurdering krever ikke mer enn det som er et minimum for en artikkel. AA og UA pretenderer noe mer, men kanskje er premissene litt for vage? Jeg kunne godt tenkt meg at terskelen for en AA ble satt tydeligere, og dermed slik at mindre ble avhengig av skjønn. Parametrene burde vært mer gjennkjennelige. Hvem er det som skal lese dette og mene å ha fått noe igjen for det? GA er oppslagsverkets minimum. Da vil alle og i hvert fall ungdomsskoleeleven har noe igjenfor å lese. Hva med AA, bør det være gymnasiastens nivå, mens UA av og til bør gjennomleses blitt gjennomlest av en fagperson for å få sitt stempel? Kriteriene bør settes slik at de blir tydeligere og dermed lettere å innfri.

Dernest, men uavhengig av dette, bør man vurdere hvordan avstemningene skal foregå for AA og UA. Må man gå først til AA før UA? Hvis man stemmer samtidig, skal AA og UA oppfattes som to ulike «vedtak», slik at resultatet blir det av dem som får flest stemmer. Eller blir det UA uansett, bare den varianten har mottatt tilstrekkelig med stemmer? Jeg mener det siste, men det kan være noe å klargjøre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jul. 2026 kl. 14:43 (CEST)

Ja premissene er for vage, både mht terskel og mht prosedyre.

1. Skillet mellom UA og AA er ikke tydelig nok, iallefall ikke slik det praktiseres. En UA er ikke en "særlig god AA", en UA inneholder noe substansielt mer (iallefall slik intensjonen er formulert). På ENWIKI formuleres det litt anderledes der "featured article" (UA) skal være "comprehensive", mens våre kriterier sier presentasjon av nyanser og ulike tolkninger - mulig at dette kan/bør omformuleres.
2. Ikke enig i at man må via AA før nominasjon til UA, selv om det er en naturlig progresjon som anbefales.
3. En UA er alltid AA fordi kriterier for AA er delmengde av UA.
4. UA og AA bør være basert på avstemning, men ikke basert på mening og synsing, det skal være en vurdering og konkret begrunnelse er viktig. Begrunnelse av typen "Jeg synes ikke det er en god artikkel" burde være diskvalifiserende som mot-stemme, dvs at fasilitator kan ignorere slike motstemmer.
5. En flink gymnasisast skal lett kunne lage en AA, det kan være et fint holdepunkt.
6. Jeg tror ikke vi skal innføre fagfellevurdering for UA, da tror jeg ikke det blir flere UA. Fint om fagpersoner bidrar, men på WPs premisser.

Hilsen Erik d.y. 6. jul. 2026 kl. 17:51 (CEST)

Vilkårene for AA og UA er også vurdert i en anbefaling som foreløpig ikke er satt ut i livet, nemlig denne: Wikipedia:Artikkelvurdering. Anbefalingen retter seg mot leseren, ikke skribenten. Til Erik den yngres pkt 5 vil jeg nok si at en alminnelig gymnasiast bør føle utbytte av å lese en AA. En UA bør selvsagt være på det vi kan kalle Wikipedias premisser. I det kan det kanskje ligge at vi ikke skal gå for dypt i teorienes verden, selv om artikkelen blir lang. Men av og til kan vi likevel komme til å strekke oss så langt at det kan være behov for å holde en kontroll av retningen. Dersom vi er enige om at vi skal skrive en encyklopedi, dreier det seg om å tilfredsstille et dagligdags informasjonsbehov. Det bør vel gjelde også UA, bare at beskrivelsen er mer omfattende? GA er en faktasjekket artikkel - på Wikipedias premisser - som må antas å inneholde det vesentligste om temaet, men uten å være utfyllende. Det kan alle få til. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2026 kl. 09:37 (CEST)

Ang #1: Dersom det eneste skillet mellom AA og UA er at UA er "mer omfattende" har vi i praksis ikke noe kvalitativt skille, bare en forskjell i mengde. Hilsen Erik d.y. 17. jul. 2026 kl. 22:52 (CEST)

Til Erik d.y. vil jeg bare presisere at flink og energisk ikke nødvendigvis betyr det samme. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 10. jul. 2026 kl. 15:01 (CEST)

GA-prosjektet har etter ti måneder passert 500 artikler. GA-kriteriene er lette å forstå og lette å bedømme. Så gjenstår bare arbeidet, men målet er lettfattelig. Dersom man ønsker å gå igjennom AA og UA-kriteriene, vil kanskje GA-kriteriene være et naturlig utgangspunkt. Hva kreves for en AA i tillegg til GA, og hva krever en UA i tillegg til en AA? Forskjellen mellom GA og AA er svært stor, men man kunne kanskje legge mer i å beskrive den. Nivåskalaen i Wikipedia:Artikkelvurdering viser til at vurderingen tas i tre steg: kriterier, lesernes inntrykk og forslag til bidragsyterne. De to sistnevnte steg er kanskje en slags test på om kriteriene faktisk er oppfylt. Kanskje kunne man ta disse testene inn som en del av kriteriene? Det blir selvsagt skjønnsmessig, men kanskje vil det kunne være en hjelp for tanken? Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jul. 2026 kl. 11:21 (CEST)

Gratulerer, og takk

til @Elisabeth Carrera (WMNO) for fin artikkel i avisen Klassekampen. Kristine Ask, førsteamanuensis ved tverrfaglige kulturstudier ved NTNU gjør seg bortimot notabel ved å beskrive Wikipedia som "en av de store menneskelige bragdene." Men så var det KI da, med sine oppsummeringer, som WMNO-lederen frykter skal true trafikken på Wikipedia. Vel, vi får arbeide videre, og vedlikeholde de snart 700 000 artiklene som det visst nok nærmer seg på bokmål. Dermed blir oppsummeringene til fetter KI i alle fall riktige. Men vi kan ikke la KI skrive Wikipedia, da blir det bare rot. Vedlikehold må bli det neste tiårets store gjerning, for i motsatt fall forvitrer nettleksikonet. Det må bli like kult å vedlikeholde en tekst som å poste en helt ny. Stansing av ufiltrerte KI-tekster må bli en del av vedlkeholdet. Vi har er så vidt i gang, og mer skal det bli. Fortsatt god sommer foran skjermene! Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2026 kl. 16:38 (CEST)

Jeg tviler på at det har så mye med kult å gjøre; jeg tror de fleste syns det er mer gøy å poste nye artikler enn å vedlikeholde gamle, jf. Orf3us' kommentar: «Lykke er å publisere en ny artikkel». For øvrig er det jo slik at ingressen til en artikkel skal være en oppsummering av artikkelen, så hvis vi sørger for å skrive gode ingresser, blir det forhåpentligvis mindre interessant å lese KI-oppsummeringer. Dugnad 13. jul. 2026 kl. 17:30 (CEST)

Lykken er å poste en ny artikkel, det er noe som kommer av seg selv. Men det må også være knyttet lykke til å vedlikeholde en gammel artikkel. Det er moro også det, men ikke like moro som å gi en helt ny tekst. Da må vi tilføre denne moroa noe, berømme den på en måte som er troverdig og synbar for andre. Når vi viser det for andre blir det kult, i tillegg til å være gøy for en selv. Alt er forfengelighet, og det er det lov å gjøre bruk av. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2026 kl. 22:25 (CEST)

Jeg tror at flere begynner å forstå hvilket arbeid som ligger bak Wikipedia, og at både prosessen og stoffet som produseres, har en annen verdi enn KI-tjenestene. Det kan utløse at flere vil bli bidragsytere, men bare noen få kommer til å bli aktive bidragsytere som legger ned et stort arbeid. Men hvis vi gjør det enkelt og artig å gjøre små forbedringer/vedlikehold (skrive litt videre på en spire, rette skrivefeil, oppdatere noe), kan det ha stor effekt. Hvis man er Wikipedia-leser, bør det ideelt sett falle naturlig å sjekke/rette opp/supplere når man stusser over noe. Får vi opp antallet som gjør 1-4 redigeringer i måneden, kan mye arbeid bli gjort. https://stats.wikimedia.org/#/no.wikipedia.org/contributing/editors/normal|line|2020-01-01~2026-02-01|(editor_type)~anonymous*user+activity_level~1..4-edits*5..24-edits*25..99-edits*100..-edits|monthly Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 14. jul. 2026 kl. 08:46 (CEST)

Det hadde vært fint, dersom det kunne blitt enda lettere å bidra på Wikipedia, for eksempel gjennom korrektur. Det fører til at feil blir rettet, men også at større deler av folket ser verdien av dette nettstedet. Men da ville det også vært fint om korrekturen ble belønnet med en liten takk og oppfordring til å gjøre mer. Da tenker jeg på uregistrerte brukeres bidrag; helst ville jeg vil helst slippe å bli takket hver gang jeg retter! En slik takketjeneste vil også respondere på vandalisme, men det går det kanskje an å ha i tankene ved utformingen.

Som nevnt ovenfor gir postingen av en ny artikkelen en særskilt yr følelse, særlig dersom den er kladdet i egen sandkasse, på forhånd. Den forsvinner heller ikke helt når man straks oppdager egne skrivefeil, for de kan jo rettes.

Men vi trenger også flere belønningssystemer for det vedlikeholdet som utføres av de aktive bidragsyterne. FiksDet! og GA er slike vedlikeholds- og belønningsprogrammer, men vi trenger flere. På tysk har de et «reparasjonsbelønningssystem». Det krever en jury, og da blir det vanskeligere, men kanskje er det noe å lære der, likevel. Et KI-reparasjonsverksted der vi går igjennom artikler som har sneket seg igjennom patruljeringsnettet, bør vi også få.

Så bør WMF snakke til Google og kreve at de slår av denne KI-oppsummeringen hver gang man leter etter et oppslagsverk på mobilen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2026 kl. 09:04 (CEST)

Ang. takk og oppfordring til å gjøre mer: Dette er innarbeidet i nybegynnerfunksjonene på hjemmesiden, men forutsetter at man er innlogget. Og bruker man appen, får man fristende oppfordringer til å lese, lære og bidra. Jeg er usikker på hva uinnloggede/midlertidige kontoer mottar, men oppfordring om å registrere seg er styrket på "Logg inn"-siden. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 18. jul. 2026 kl. 09:15 (CEST)

Veldig bra - det er så mange fordeler for alle parter om flere bidragsytere oppretter konto/logger seg inn, så det er supert at WMNO promoterer de fordelene enda sterkere overfor individuelle bidragsytere. Jeg tror jeg så en gang en oversikt over antall bidrag, antall nye brukerkontoer, osv - finnes slike statistikker publisert noe sted nå? (jeg har over tid utviklet en moderat-til-voldsom interesse for tallmateriale ...)

(Og når det gjelder hvordan vi kan stå imot den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land den store kunstige intelligensen som hjemsøker vårt leksikon, så kan vi kanskje begynne å fremheve Wikipedias dugnadsmodell som et direkte motstykke til hallusinerende språkmodeller? Jeg har i alle år hørt fnysende karakteristikker (fra ulike hold) av Wikipedia om at "du kan jo ikke stole på det som står på Wikipedia!". I tillegg til at vi fortsetter å understreke at man alltid må utvise kildekritikk osv., er kanskje tiden kommet til å mer aktivt holde Wikipedia opp mot svarene man får når man spør en stor språkmodell, som nettopp ikke maner til kildekritikk ... Det er jo faktisk også en ideologisk kamp dette her! (Ha! Skulle man sett ... "Alt er politikk", sa visst Hagbard Berner. ) Nei - det var visst Thomas Mann? Hvem og hva kan man egentlig stole på "i våre dager"? Vi kunne nesten hatt en parole à la "Wikipedia gjør det motsatte av å outsource intelligensen" (den reklamekampanjen må jeg nok tygge litt lenger på før jeg vil levere fra meg som et seriøst forslag ...) Mvh Annelingua (diskusjon) 18. jul. 2026 kl. 11:08 (CEST) Annelingua (diskusjon) 18. jul. 2026 kl. 11:08 (CEST)

@Trygve W Nodeland, jeg fant ut at du kan slå av AI-funksjonen i Google, her er oppskriften: https://komputer.no/internett/nettleser/chrome/google-ai-overview-slik-unngar-du-den-nye-sokefunksjonen-i-google . (Det er også mange som bytter søkemotor; jeg installerte for en stund siden DuckDuckGo, etter å ha lest at en jurist med personvern som spesiale hadde gjort det. Jeg er i en tilvenningsfase nå ...) Mvh Annelingua (diskusjon) 18. jul. 2026 kl. 10:19 (CEST)

Det synes å være en mulighet her for å bedre synliggjøre arbeidet som ligger bak nettsteder som - vederlagsfritt og uten reklame - bidrar med folkeopplysning. Det dreier seg selvfølgelig om oss, men også Store norske leksikon (SNL, Det Norske Akademis ordbok (NAOB), Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Hva om Wikimedia Norge (WMNO) forsøker å få et samlet fremstøt fra de nevnte nettstedene, både for å vise hva vi bidrar med vedrørende folkeopplysning, men også for å gjøre almenheten oppmerksom på hvor oppsummeringer fra KI kommer fra, og behovet for frivillige og ansatte til å arbeide med det?

Jeg anser at stilt overfor utfordringene fra KI er det mer som binder oss sammen, enn det som skiller oss. følgelig bør det være rom for et felles fremstøt og et samarbeid om dette. Jeg håper Elisabeth Carrera (WMNO) og resten av staben i WMNO har anledning til å se på dette. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 16. jul. 2026 kl. 13:32 (CEST)

Enig, her har vi felles sak med andre aktører. Vi kan sondere litt over sommeren, men fortsetter uansett vårt eget infoarbeid. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 18. jul. 2026 kl. 09:19 (CEST)

Referanser

Slettesiden

Min oppfordring til administratorene er at slettediskusjonene ikke avsluttes nå, når solen står på det høyeste. Vi nærmer oss artikler, maler og andre elementer med ulike ideologiske utgangspunkter og kanskje også kunnskapsgrunnlag. For noen er sakene betydningsløse, for andre kan de være svært viktige. Det er ikke så lett å stenge siden for forslagsstillerne, men kanskje kunne avgjørelsene vente til etter 15. august? I et forsøk på være humoristisk kan vi kanskje si at klærne godt kan bli liggende urørt på brygga, inntil alle er kommet hjem fra svømmeturen? Fortsatt god sommer. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jul. 2026 kl. 09:01 (CEST)

@Trygve W Nodeland, noen slettesaker er temmelig klare, f.eks. denne. Jeg tror det er lite produktivt å sette alle saker på vent, men er ikke uenig med deg i at det er noen saker hvor vi godt kan gjøre dette. Kan du ikke se på de som ikke er avsluttet, og sette inn {{s-vent}} med den begrunnelsen du gir her, på de du mener vi bør ta dette hensynet? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. jul. 2026 kl. 14:24 (CEST)

Jeg synes det må være i orden å nominere for sletting og dessuten diskutere sakene. Oppfordringen går nettopp ut på ikke å produsere, men da gjelder det avgjørelser om sletting. Sletting som ikke kvalifiserer for hurtigsletting, bør kunne vente til flere er på plass. Selv følger jeg nå med og protesterer når det er noe jeg ser, men jeg synes det er et rimelig krav at det skjer som en alminnelig ordning. Det holdes ferie i alle bransjer, så da kan vel det også skje i vår "bransje." Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jul. 2026 kl. 16:07 (CEST)

Filmartikler: innføre nye standarder for oppslagstermer?

Jeg arbeider ganske mye med film- og TV-relaterte artikler. Der oppstår ofte to utfordringer:

1. Flere filmer/TV-produksjoner har samme tittel - iblant fordi det lages nye versjoner, eksempelvis kom animasjonsfilmen Mulan i 1998 (per nå omtalt i artikkelen Mulan (film)), men i 2020 ga Disney ut en ny versjon med samme tittel.
2. Noen utenlandske filmer/TV-produksjoner har artikkel med originaltittelen som oppslagsord, andre har norsk tittel som oppslagsord. Ofte finner man ikke artikkelen om filmen, fordi man leter etter "feil" tittel.

Jeg har derfor to forslag:

1. Alle film-/TV-artikler skal navngis slik: "Filmtittel (film fra årstall)" - uansett om det kjennes noen andre filmer/TV- med likelydende tittel. Da blir det vanskeligere å lenke til feil film fra regissør- og skuespiller-biografier, og man unngår også at man må lenke om en rekke eksisterende blålenker den dagen noen oppretter (f.eks.) en artikkel om Mulan (film fra 2020), og må gjøre Mulan (film) om til pekerside.
2. Når man oppretter en ny film-/TV-artikkel om en produksjon med ikke-norsk tittel, skal man alltid sørge for å opprette en omdirigeringsside med originaltittelen som oppslagsord (i alle fall for språk skrevet med det latinske alfabetet), dersom produksjonen har en norsk tittel som brukes som artikkelnavn.

Jeg mener dette vil spare mange bidragsytere for mye opprydningsarbeid på sikt. Og kanskje også gjøre det lettere for oss å få nye artikler; f.eks. kvier jeg meg nå for å opprette artikkel (spire) om Mulan-filmen fra 2020, fordi jeg vet at da må jeg også inn og omgjøre Mulan (film) til pekerside samt rette opp lenker i alle biografer, maler og annet som kan tenkes å lenke til Mulan-filmen, og faktisk bare gjelder Mulan (film fra 1998). Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 10:33 (CEST)

Såvidt jeg forstår er dette to uavhengige problemstillinger

• Ang #2: Enig, dette bør være god skikk. Dette gjør søk lettere og kanskje ligger originaltittelen som rødlenke et sted. Antar dette er relevant også for bøker og tv.
• Ang #1: Tror jeg er enig i denne også, det vil gi et entydig oppslag og vil ikke gi behov for endring av oppslag når det kommer ny ting med samme tittel. Men ikke nødvendigvis gjennomføre som full omlegging av eksisterende artikler - primært for nye artikler og etterhvert også for eldre artikler.

Hilsen Erik d.y. 19. jul. 2026 kl. 11:39 (CEST)

Ja, enig: jeg tenkte ikke at en slik omlegging av standard skulle utløse en "plikt" til å oppdatere/flytte masssssevis av eksisterende artikler, men at vi på sikt kan få ned vedlikeholdsbehovet som utløses av at man vil gjøre noe så enkelt som å opprette én ny filmartikkel ... (Og så kan man gradvis få innarbeidet dette også i eldre artikler, i tidens fylde.) Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:35 (CEST)

Sånn bare for å tydeliggjøre: noen filmer er det veldig sannsynlig at det aldri vil dukke opp noen nyversjon av, enn si noen produksjon som tilfeldigvis får samme tittel - som 1732 Høtten fra 1998. Det er liten grunn til å frykte at den oppslagstermen vil kunne skape voldsomt merarbeid for bidragsyterne på Wikipedia fordi det oppstår forvekslingsfare, ergo vil det ikke være noe poeng å bruke tid på å gå tilbake og flytte den filmartikkelen til 1732 Høtten (film fra 1998). Men om den skulle vært aktuell å opprette for første gang høsten 2026, så burde den rutinemessig opprettes med det her rødlenkede navnet - fordi det er ny standard for "hvordan vi gjør ting på bokmåls-Wikipedia". Hvis altså forslaget (forslagene) får tilslutning! :) Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:43 (CEST)

@Erik den yngre: du nevner bøker og TV: ja, TV mener jeg bør likestilles i forslaget. "Audio-visuelle produksjoner" var det jeg hadde i tankene. Når det gjelder bøker, tenkte jeg i utgangspunktet at problemstillingen blir litt annerledes - en og samme bok kan ligge til grunn for en rekke filmer, f.eks., derfor trenger vi f.eks. "Klokkene ringer for deg (roman)" som motstykke til filmene, men vi trenger ikke å legge til utgivelsesåret i "bok-parentesen". Men dét var nok litt korttenkt av meg! Så klart finnes det jo ulike bøker med samme tittel, kanskje særlig i forbindelse med oversettelser, men også fordi noen boktitler er mer generiske enn andre. Likevel tror jeg behovet for en ny standard er mindre for bøker enn for film- og TV-produksjoner; uansett er det kanskje enklere å behandle oppslagstermer som gjelder bøker, separat? Selv jobber jeg også mye med artikler om bøker og forfattere, og har inntrykk av at det oppstår færre kollisjoner på bokfronten enn på film/TV-siden. Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:52 (CEST)

Tror du er inne på noe. Men å lage en omdrigering fra utenlandsk originaltittel kan by på samme problem. Spesielt engelskspråklig. Det kan være både andre filmer, musikkalbum og tv-produksjoner som har samme navn (som f.eks. engelske Carry On som er tittelen på flere filmer, mange album, en bok og en drøss med sanger). Da bør også originaltittelen ha informasjon i parantes. Ezzex (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 11:42 (CEST)

Absolutt enig, @Ezzex: også originaltittelen må ha informasjon (av typen "film fra 1998") i parentes! Fint du påpekte dette: jeg burde presisert at tillegget i parentes bør legges på alle, uansett om oppslagstermen er på norsk eller på annet språk. Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:30 (CEST)

Jeg bruker nesten alltid å titte over til engelsk wikipedia for å sjekke ut om det er flere ting med samme tittel før jeg opprettet en ny artikkel. Ezzex (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:52 (CEST)

En lur forholdsregel! Men jeg tror en slik ny standard vil kunne redusere behovet for å gjøre slik sjekk (som jeg vil tippe at du som rutinert "film-wikipedianer" er temmelig alene om?); det er vel lite sannsynlig at det er flere enn én utgivelse med samme tittel som har premiere samme år. Håpet mitt er å redusere den samlede tidsbruken vår, på sikt ... Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:58 (CEST)

(... samt å få både færre feillenkinger, og færre rødlenker. Win-win-win, med andre ord? Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 14:00 (CEST))

Bare i ytterst skjeldne tilfeller utgis to identiske filmtitler på samme år. Ezzex (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 14:15 (CEST)

Tja, er ikke beskrivelser fra Wikidata (gjerne noe à la «statlig film fra ÅÅÅÅ», så lenge det er lagt inn) vist når man bruker lenkefunksjonen? Om jeg skjønner rett, forventes det at man istedenfor å titulere likt O’ Horten, at man heller gjør O’ Horten (film fra 2007), åpner det opp for veldig mye ekstraarbeid og overflødige pekere/omdirigeringer for verk som sannsynligvis ikke kommer til å dele tittel med noe. For dem som redigerer i kildetekst, kan det også bringe mye bruk av ekstra tegn for verk som i grunn ikke kan forveksles med andre, f.eks. ''[[Everything Everywhere All at Once (film fra 2022)|Everything Everywhere All at Once]]'' og ''[[Shrek – Lykkelig alle sine dager (2010)|Shrek – Lykkelig alle sine dager]]''. I grunn mener jeg at den enkleste tittelen bør gå til originalverket eller det mest forventede verket.

Støtter for øvrig at det bør oppfordres til å opprette en omdirigering fra originaltittel – jeg mener for øvrig det ikke bør være straffbart å glemme eller ikke gjøre dette. EdoAug (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 15:25 (CEST)

@EdoAug, Wikidata er dessverre kun til begrenset hjelp her. I praksis får man seg mange "overraskelser" når man vil opprette nye film-artikler (og TV-artikler); det er jo ikke et komplett oversiktsverk vi har på Wikipedia, vi har masse huller i det samlede nowiki-korpuset. Så ved å ta med verkstype + årstall ved opprettelsen av nye artikler, vil arbeidsmengden for fellesskapet kunne reduseres totalt sett og feillenkingen tilsvarende. Ikke minst når man vil lenke opp fra filmografier i biografier (regissører, skuespillere, komponister ...etc.): noen ganger er feltet "Beskrivelse" på Wikidata fylt ut, og da er dét til stor hjelp, men i mange tilfeller er man nødt til å gå inn på et søketreff for å sjekke: er dette den filmen jeg ønsker å lenke til, eller noe helt annet? (Nå i sted ville jeg lenke til filmen Cashback fra en filmografi - jeg fikk opp treffet Cashback, og måtte åpne den artikkelen for å oppdage at den ikke dreide seg om noen film ... Jeg ønsker at vi skal bruke mindre tid blant annet på sånne bomturer! Og jeg blir mer og mer overbevist om at jeg har skissert en god måte å redusere tidsbruken på. Wikidata er bra, men vi bør hverken forvente eller innrette oss etter en forventning om at bidragsytere på Wikipedia gjør jobben som trengs borte på Wikidata. :) Annelingua (diskusjon) Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 15:41 (CEST)

Wikidata var vel egentlig et mindre punkt i kommentaren min. Hva mener du om resten? Å forvente at enhver film (og eventuelt for å gjøre det konsekvent: alle verk) skal ha parentes, kanskje en pekerside og en omdirigeringsside, pluss formatering på lenker, så åpner det opp for veldig mye rot, merarbeid, unødvendig bruk av lagringsplass. EdoAug (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 17:25 (CEST)

@EdoAug: oi, sorry, jeg svarte visst ikke ut alt du spurte om. Beklager! - altså: for det første er forslaget mitt avgrenset til artikler om film- og TV-produksjoner. (Se for øvrig min kommentar til Erik d.y., om at forslaget her ikke omfatter boktitler.) Der er blir det iblant nesten uoverkommelig å sette i gang og opprette nye artikler, fordi det viser seg å eksistere artikler på likelydende titler - og dermed blir man nødt til ikke bare å researche om filmen man fattet interesse for, men også drive og flytte gamle artikler, opprette pekersider, korrigere gamle blålenker - og timene flyr. Jeg foreslår som nevnt i et annet innlegg ikke å flytte alle eksisterende artikler om filmer og TV-produksjoner, men å innføre en ny navngivningsstandard som kan brukes ved opprettelsen av nye artikler, og tas i bruk også på eldre artikler ved behov.

Når det gjelder omdirigeringssider og pekersider: nei, jeg tenker ikke det er behov for massevis av slike sider. Tenkt eksempel - jeg finner opp filmtitler nå, for illustrasjonens skyld:

• 1. september 2026 oppretter jeg artikkelen Traktor-Jens (film fra 1956), om en norsk film med denne originaltittelen. Inntil da har det ikke eksistert noen artikler hverken på nowiki eller i resten av Wikipedia-universet som inneholder begrepet "Traktor-Jens" - dette er fullstendig upløyet mark. Ergo oppretter jeg hverken noen omdirigeringsside, eller noen pekerside. Men jeg lenker fra og til regissør- og skuespiller-biografier på vanlig måte.
• 1. november 2029 oppdager noen at det i 2028 ble laget en ny versjon av filmen fra 1956, med samme tittel, og vedkommende wikipedianer oppretter derfor Traktor-Jens (film fra 2028). Da kan det opprettes en pekerside på Traktor-Jens (film) (eller for så vidt på Traktor-Jens, men jeg forutsetter her at den figuren ene og alene eksisterer i disse to filmene, det er f.eks. ingen romanfigur). Men jeg kan ikke se at dét blir nødvendig; det vil ikke foreligge noen forvekslingsfare som må avhjelpes med en pekerside. Det blir heller ikke nødvendig å lenke om fra filmografiene til biograferte knyttet til den første filmen, for den jobben ble gjort riktig allerede 1. september 2026, selv om ingen den gangen forutså at det ville bli gjort en nyinnspilling i fremtiden.

Dét er slik jeg tenker meg at vi kan lette det fremtidige arbeidet - og samtidig forebygge at brukere havner på feil artikkel fordi ingen har orket å påta seg å opprette artikkel om "film nr. 2 med samme tittel". Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 18:15 (CEST)

Det viktige her er vel at man også oppretter pekersider med bred oversikt over både TV- og filmutgivelser, bokutgivelser, teateroppsetninger, album- og sangtitler, stedsnavn og eventuelt andre ord og uttrykk gjerne inkludert notable rødlenker. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 19. jul. 2026 kl. 14:58 (CEST)

Selvfølgelig. Det gjøres stadig vekk av både andre bidragsytere og av meg selv; se f.eks. pekersiden jeg publiserte nå nettopp på oppslagsordet Happiness (fordi jeg oppdaget på enwiki at det finnes flere engelskspråklige filmer med den tittelen, ikke bare Happiness (film fra 1998). Det viktige her er imidlertid hvordan man kan bedre kan forebygge lenkeråte, feillenking, generelt ekstraarbeid. Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 15:29 (CEST)

Alternativ til sletting av maler, retningslinjer etc.

Det foregår nå en slettediskusjon knyttet til en mal infoboks europeisk parti. Diskusjonen har utgangspunkt i et faktum, nemlig at den aktuelle malen ikke er brukt på riktig lenge. Selv kan jeg ikke huske å ha vært i befatning med den, men hvem vet. Malen er så tungvint å bruke at den neppe blir tatt i bruk heller, men den har i hvertfall én funksjon som vi bør overføre til en annen mal - når noen får tid. Men så er det jo en gammel lærdom at man ikke skal kaste det gamle vaskevannet før man har fått et nytt. Kanskje kan noe av malen brukes enn så lenge, i hvert fall som forbilde? Det jeg konkret lurer på er om vi bør bruke en annen fremgangsmåte enn sletting i slike tilfeller, nemlig å arkivere dem som inaktive, se Mal:Inaktiv prosjektside.

Om ikke altfor lenge vil trolig nettsamfunnet bli invitert til å delta i en sortering og forbedring av anbefalinger, retningslinjer, helpesider m.v. Det er en nødvendig øvelse, blant annet for å kunne vise nykommere til de riktige sidene med én gang. I en slik gjennomgåelse vil mange av de sidene vi nå har, kunne forbedres. Andre vil man kunne konstatere er utdaterte eller ubrukelige. Men hva skal man gjøre med sistnevnte kategori? Jeg tror, det vil si jeg vet at det vil møte motstand å skulle slette dem. Det er av historisk interesse å se hva våre forgjengere gjorde, og det vil kanskje også være noe å kunne bruke og lære. Men det bør også markeres at disse tekstene eller malene bruker vi ikke. slik som her: Wikipedia:Wikipedia-stafetten.

Dersom vi kommer over maler eller annet innenfor det jeg vil definere som wp-området, mener jeg vi bør vurdere å arkivere dem på denne måten. Det vil være praktisk å bruke slettesiden til å fremme forslag om slik arkivering, bare vise til det egentlige formålet i begrunnelsen. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2026 kl. 09:49 (CEST)

Arkivering/deaktivering er helt OK i slike tilfeller. Det er ikke nødvendigvis feil å kjøre slettesak, men deaktivering kan være en mulig konklusjon i slettesak på linje med sletting, omdirigering, flytting etc Hilsen Erik d.y. 20. jul. 2026 kl. 11:58 (CEST)

Da var Mal:Infoboks europeisk parti likevel slettet av @12u, med den kommentar at eventuelle manglende funksjoner bør innarbeides i Infoboks parti. Beslutningen hadde ikke lengre reell støtte i den diskusjonen som pågikk, og den tekniske innvendingen til sletting var ikke løst. Spørsmålet er nå hvem som vil gjøre dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 09:52 (CEST)

@12u: Men vi lever godt videre, innlegget ovenfor kunne godt ha vært uskrevet. Det var bare uttrykk for et øyeblikks frustrasjon, og ikke noe å legge vekt på! --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 10:42 (CEST)

Publisering av ny artikkel

Jeg har laget et utkast til artikkel om Ode, som er norges største oppdrettsselskap for torsk: https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Hvh78/Ode_AS. Jeg er ansatt i Ode, og ber om at en uavhengig redaktør vurderer notabilitet og nøytralitet og publiserer siden til "Ode AS"hvis den holder mål. Hvh78 (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 13:08 (CEST)

Jeg syns det mangler noen referanser her. Største norske oppdrettsselskap for torsk, er en påstand som jeg syns det skal bedre referanser til, enn avisartikler/skryteartikler fra selskapet selv (referansen på kyst.no sier "skriver selskapet", så jeg antar at det er en videreformidling av en pressemelding, og ikke selvstendig journalistisk arbeid). Hva er kilden til at man kan si at det er 30% av omsetningen av norsk torsk?

Ikke at jeg mener det bør skrives i artikkelen, men hvor mye torsk produseres når man sammenligner med hele fiskenæringen? Det er imponerende for et selskap å få til 30% hvis hele den norske torskeeksporten er 20% av fiskerinæringen, ikke like imponerende om torsk utgjør 0,02% av norsk fiskerinæring... Dette er viktig informasjon for å vite om Wikipedia bør ha artikkelen eller ikke Lars Åge (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 13:59 (CEST)

Norges Sjømatråds rapporter er offentlig tilgjengelig og beste kilde til volumtall, og finnes på https://www.seafood.no/markedsinnsikt/apen-statistikk/uke/. Her finnes volum og pris for eksporten av all sjømat fra Norge per uke, fordelt på arter, produkter og land. Av konkurransehensyn vises ikke de forskjellige bedriftenes eksport løpende, kun det totale oppdrettstallet samlet. Man finner også at oppdrettstorsk utgjorde 43% av samlet volum av eksportert torsk i 2025 (villtorsk var da 57%). Det er enighet innad blant torskeoppdrettere at Ode er den største torskeoppdrettsaktøren i Norge, som kan bekreftes i regnskapstall for selskapene. Hvh78 (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 14:37 (CEST)

Jeg har ingen tvil om at selskapet er den største torskeoppdrettsaktøren, men Wikipedia er avhengig av at noen faktisk (offentlig) sier det, som vi kan henvise til. Wikipedia skal i utgangspunktet gjengi hva andre sier, ikke finne på ting på egen hånd. Gode referanser er viktig her, og som sagt syns jeg ikke en artikkel basert på en pressemelding er veldig god kilde til fakta. Vi kan heller ikke be folk om å sitte å lese igjennom regnskaper til et uspesifisert antall bedrifter for å bekrefte informasjonen.

Når jeg summerer opp tallene for total eksport for sjømat (1,3 millioner tonn i 2025) og for torsk (66 000 tonn), kommer jeg til at torskenæringen har ca 5% av den norske eksporten av sjømat, noe som skal tilsi at Ode har ca. 1,6% av norsk eksport av sjømat (forbeholdt at vi kan se bort i fra innenlands salg). Det er isolert sett en ganske stor andel av en viktig næring for Norge, men jeg er usikker på om det forsvarer en egen artikkel om selskapet (det skal generelt sett mye til for at et selskap får egen artikkel på Wikipedia, hvis det ikke er størst/best/viktigst innenfor sin bransje, og jeg vil anse dette til å være sjømatnæringen, ikke torskeoppdrettsnæringen). Hører gjerne innspill fra andre her. Lars Åge (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 15:14 (CEST)

Jeg er enig med Lars Åge i at påstanden om at Ode er Norges største torskeoppdrettsselskap bør dokumenteres med uavhengige kilder. Opplysninger fra selskapet selv eller videreformidlede pressemeldinger er etter min mening ikke tilstrekkelig grunnlag for en så sentral påstand i ingressen. Dersom det ikke finnes gode sekundærkilder som underbygger både størrelsen og den encyklopediske betydningen, bør dette også inngå i vurderingen av artikkelens notabilitet. Znuddel (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 15:29 (CEST)

Enig med Lars Åge her. Notabilitet bør underbygges ved omtale i allmennmedia, ikke basert på opplysninger fra selskapet selv. Størrelse (300 ansatte) kan tale for relevans, mens alder (stiftet 2020) taler ikke for relevans. Viktige opplysninger type "størst i bransje X..." bør fremgå konkret med tall og resyme gjengitt i allmennmedia, ikke som en syntese av informasjon fra regnskaper og statistikk (det blir en type original forskning). Hilsen Erik d.y. 23. jul. 2026 kl. 10:01 (CEST)

Karoline Haukaas Eilertsen lagde en masteroppgave ved Uit (Norges arktiske universitet), fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, med tittel "Utviklingen av torskeoppdrett i Norge" i 2025, der det på side 28, i tabell, er listet opp de fem største torskeoppdretterne i Norge, og der det står tydelig at Ode i 2025 hadde flest produksjonslokasjoner av selskapene. Tabellen er basert på Fiskeridirektoratets aquakulturregister. Jeg undersøker nå om masteroppgaven er publisert på nett noe sted, og fortsetter å søke etter andre kilder for påstanden om at Ode er norges største torskeoppdretter. Disclosure; Karoline Haukaas Eilertsen er nå ansatt i Ode. Hvh78 (diskusjon) 23. jul. 2026 kl. 10:27 (CEST)

Hvor går grensen for opphavsrettsbrudd?

Bakgrunn

Jeg kom over Wikipedia-artikler som jeg mente ga upresis informasjon om terminologi, så jeg begynte å lete etter offisielle kilder. Jeg kom da over Termportalen som manglet side i Wikipedia. Så jeg laget en stubb, med link til portalen og referanse og link til siden hos Språkrådet som viste til den, samt at jeg fikk knyttet siden opp mot Wikidata. Omtrent slik:

"Termportalen ved Universitetet i Bergen er Norges nasjonale portal for terminologi." Etter et par dager forsvant siden i all stillhet. Jeg lette meg fram til Sletteloggen som begrunner med "#3. Det er åpenbart brudd på opphavsrett".

Det reiser to spørsmål: Hvor går grensen for opphavsrettsbrudd? Hvordan skal administratorer behandle slike saker, som mange vil si er i en gråsone?

Hvor går grensen for opphavsrettsbrudd

Min intuisjon plasserer definitivt setningen utenfor det som (uten parodi) kan karakteriseres som opphavsrettsbrudd. Men selv om jeg har gitt små bidrag i over 20 år, er min intuisjon irrelevant. Kan noen vise til etablert praksis og adressere følgende punkter:

• Hvor mange måter er det å skrive om en slik kort setning uten at det blir krampaktig?
• Det var full åpenhet med direkte referanse og link til siden hos Språkrådet.
• Språkrådet er et statlig organ for å forvalte og informere om språket. Er ikke enhver spredning av deres info av verdi? Man kan vel neppe se for seg at Språkrådet ser på dette som et opphavsrettsbrudd som de vil forfølge?
• ÅVL $9 definerer bl.a. følgende unntak "Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige." Det skal vel spissfindig jus til for å etablere at dette ikke gjelder Språkrådets nettsider?

Hvordan bør adminstratorer behandle slike saker

Mange vil vel være enig at dette er en sak som enten faller helt utenfor, eller er i en gråsone. Personlig mener jeg at en slik trivialisering av opphavrett ikke tjener noen. Men jeg har ikke jus-kompetanse! Så hva bør adminstratorer gjøre i slike tilfeller?

• Det som ble gjort: Kontant hurtigsletting. Overlat til forfatteren (hvis han/hun oppdager slettingen) å finne grunnen i sletteloggen.

• Eller bør i slike gråsonetilfeller adminstrator selv skrive om, eller kontakte forfatteren med en rimelig frist til å fikse. Eventuelt legge inn noe på siden som sier at om ingen fikser innen kort frist blir den slettet?

• Jeg reagerer negativt på administrators respons da jeg viste til ÅVL§9. Han/hun siterer den halvparten som åpenbart ikke gjelder, og ignorerer den relevante halvparten.

• Har ikke administratorer en forpliktelse til å veilede oss som i god tro gjør tabber?

AMR (diskusjon) 23. jul. 2026 kl. 20:45 (CEST)

Du har fått en ganske omfattende veiledning i sletteloggen, og du kan også se den hvis du prøver å gå inn på Termportalen for å redigere/opprette på nytt. Det er skrevet vesentlig mer i begrunnelsen enn det som er vanlig for en hurtigsletting. Nettsiden til et offentlig organ er ikke endel av offentlig myndighetsutøvelse (f.eks. vedtakene språkrådet gjør), og er derfor underlagt opphavsrett, og da har Wikipedia en plikt til å fjerne opphavsrettsbeskyttet matriale så fort vi blir oppmerksomme på at det er opphavsrettsbrudd. Lars Åge (diskusjon) 23. jul. 2026 kl. 20:53 (CEST)

Jeg kan gjengi begrunnelsen gitt av 1000mm i helhet her:

«Opphavsrettsbrudd (per #3) – Eier du teksten? Les: Wikipedia:Opphavsrett#Materiale publisert andre steder: https://sprakradet.no/godt-og-korrekt-sprak/ordlister-og-ordboker/termlister-og-termbaser/#Termportalen-–-Noregs-nasjonale-portal-for-terminologi»

12u (diskusjon) 24. jul. 2026 kl. 23:35 (CEST)

Da du klagde på dette på brukerdiskusjonssiden min:

Hei, du slettet fort og effektivt siden Termportalen med referanse til opphavsrettsbrudd.

Jeg har en del spørsmål:

• Siden var foreløpig en liten «stubb» (da jeg skulle legge til mer info var siden sporløst forsvunnet). Hvor mange gode måter er det å skrive «Termportalen ved Universitetet i Bergen er Norges nasjonale portal for terminologi» på? (For orden skyld: Ja, det var ordrett oversett fra nynorsk hos Språkrådet. Men det var også direkte link til Språkrådets side)
• Ville det ikke vært like raskt for deg som erfaren wikipedianer å endre formuleringen? F.eks. fjernet «Universitet i Bergen» ?
• Er du kjent med Åndsverksloven §9? «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.»

For at Norge har en Termportal er vel en sak for Wikipedia? Grunnen til at jeg fant fram til den var at det nylig dukket opp en side i Wikipedia med til dels tvilsomme påstander om terminologi. Uten kilder. Jeg ville skaffe meg kilder før jeg eventuelt skriver om. Og da ville det være nyttig å kunne lenke til Termportalen. Den muligheten er eliminert.

Det er ikke egnet til å motivere at innsats gjort i god mening forsvinner i all stillhet.

Fikk du følgende svar:

«Språkrådets tekster omfattes ikke av «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov.» Opphavsrettbrudd er det nulltoleranse for.

Det er bare å opprette artikkelen på nytt det, uten ren copy/paste fra andre. Det er fullt mulig å lenke til Termportalen selv uten at du oppretter den på nytt, så den muligheten er ikke eliminert.»

Var det noe som var uklart? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 24. jul. 2026 kl. 23:39 (CEST)

For diskusjonens del:

Setningen du publiserte var (copy/paste fra slettet versjon, så alt er identisk, tegn for tegn): «Termportalen ved Universitetet i Bergen er Norges nasjonale portal for terminologi.» med denne lenken som referanse.

Dette er ren copy/paste av teksten til Språkrådet: «Termportalen ved Universitetet i Bergen er Noregs nasjonale portal for terminologi […]» med unntak av at du har endret fra "Noregs" til "Norges".

///Mvh. 1000mm (diskusjon) 24. jul. 2026 kl. 23:48 (CEST)

Jeg er nokså sikker på at dette ikke er riktig lovforståelse, i alle fall om vi antar at Wikipedias forbud mot å bryte opphavsretten bør prøves mot åndsverkloven. For det første er åndsverk-begrepet i loven knytta til det som kalles verkshøyde. Jon Bing med flere skiver i en kommentarutgave til loven at det kreves «en individuell og skapende innsats fra frembringerens side, slik at det frembragte fremstår som resultat av et skapende åndsarbeide». Jeg tviler på at en så enkel definisjon/beskrivelse av et begrep som det er snakk om i en den sletta artikkelen, har verkshøyde. For det andre har vi sitatretten, som gir rett til «å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger». Det kunne nok vært klarere at det her var snakk om et sitat, men ettersom kilden var oppgitt, så er det neppe en klart brudd på åndsretten. I tillegg kommer at 1000mm i denne diskusjonen har gjengitt ordrett fra både Språkrådet og vår artikkel. Om artikkelen er et opphavsrettsbrudd, så er vel innlegget et dobbelt brudd. Våre diskusjonssider er ikke et fristed. (Jeg har ellers ikke tatt stilling til om Termportalen bør han egen artikkel, og om dette var den beste løsninga.) Hilsen GAD (diskusjon) 25. jul. 2026 kl. 09:05 (CEST)

Artikkelen var uansett bare en substubb. Dersom artikkelen opprettes på nytt bør temaet forklares mer utførlig og med egne ord. En artikkel på Wikipedia skal være mer enn en kort definerende setning. Hilsen Erik d.y. 25. jul. 2026 kl. 09:45 (CEST)

Om setningen som var gjengitt har verkshøyde kan sikkert diskuteres, men den kopierte teksten var en del av en lengre setning som inngikk i en seksjon og et avsnitt som er individuell og skapende.

Sitatretten gjelder når man skal henvise til noe. Dersom det et eller annet sted i Termportalen-artikkelen hadde stått at Språkrådet beskriver denne portalen som «…», da hadde det vært bruk av sitatretten. Det er slik bruk jeg gjengir setningene. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. jul. 2026 kl. 12:31 (CEST)

Det noen må ta stilling til er om "Er du kjent med Åndsverksloven §9? «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.»" vil gjelde regjeringens sider, andre myndighetsutøvende organers sider; eller om de kan hevde seg fritatt og i tillegg til forvaltningsloven kunne påberope seg åndsverksloven.

Er det dokumenter eller verk blir spørsmålet noen må ta stilling til. Andrez1 (diskusjon) 25. jul. 2026 kl. 15:07 (CEST)

Og for å konkretisere problemstillingen Denne X postingen av stortinget ville ha vært av interesse å laste opp til Commons, det er et dokument av offentlig interesse publisert av et offentlig organ. Og oppfattes å falle innenfor unntaket i ÅVL. Det er et dokument og ikke et åndsverk.

Nå sliter jeg med å hente det ned ifra X, var det postet på tiktok ville det teknisk ha vært enklere. Dokumentet vil være av interesse, ikke bare smalt og i Norge, men også fordi enhver skal kunne bruke det til sitt behov. Hva nå det var. Andrez1 (diskusjon) 25. jul. 2026 kl. 15:43 (CEST)

Og gitt at materiale ikke kan ansees som åndsverk gitt unntaksbestemmelsen i ÅVL så vil også ÅVL's "ideelle rettigheter" bortfalle. Det vil ikke være noen forpliktelse til å navngi opphavsperson. Ingen vil kunne føle seg krenket i forhold til hvordan materialet brukes. Ingen vernetid løper.

God skikk tilsier at det henvises til kilde. Men det vil ikke være noe lovlig pålegg om å gjøre det på materiale som faller utenfor ÅVL. Andrez1 (diskusjon) 26. jul. 2026 kl. 19:25 (CEST)