haustorium

Haustorier kan være plassert på stengelen eller på røttene hos snylteplanter (parasittiske planter). Dannelse av haustorier kalles hausterogenese, og handler om hvordan organet utvikler seg og infiltrerer ledningsvevet til verten.

Først dannes en struktur utenfor vertsplanten, som kalles prehaustorium. Prehaustoriet danner deretter en ny struktur som kalles endofytt, som trenger seg inn i vertens vev. Her vokser det ut søkehyfer som forbinder seg til ledningsvevet inne i vertsplanten. Under denne prosessen vil snylteplanten starte å svelle, samt produsere enzymer som bryter ned celleveggen til verten.

Interaksjonene mellom snylteplanter og vertsplanter er interessante for forskere som prøver å kartlegge hvilke gener som er involvert i dannelsen av haustoriene (haustorogenesen).

Hos sopp finnes haustorier i form av forgrenete hyfer som parasitt- og mykorrhizasopper danner inni planteceller i planter for å trekke ut næring. Hos lav sender soppkomponenten haustorier inn i algecellene.

Haustorium er ikke identisk med appressorium, som også finnes hos mange parasittiske sopp. Mens haustorier er rotliknende organer som trenger inn i vertsplantene, danner appressorier strukturer utenpå planten og henter som oftest næring fra det ytterste cellelaget.

Fischer K, Lachner LA-M, Olsen S, Mulisch M og Krause K (2021) The Enigma of Interspecific Plasmodesmata: Insight From Parasitic Plants. Frontiers in Plant Science, 12:641924. doi: 10.3389/fpls.2021.641924

• appressorium
• parasittisme
• snylteplanter