close
Hopp til innhold

Harald Bakke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harald Bakke
Født30. juni 1882[1][2]Rediger på Wikidata
Halden
Død11. feb. 1963[1]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelsePolitiker, lektor, skribent, lokalhistoriker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (1912; akademisk grad: cand.philol.)
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
GravlagtPrestebakke kirkegård
Medlem av
Utmerkelser4. klasse av Estlands Røde Kors' orden (1928)[3]

Harald Sigvard Bakke (1882–1963) var en norsk filolog og politiker fra Halden. Han var stortingsrepresentant for Høyre og formann i Riksmålsforbundet.

Han var av gammel bondeslekt i Idd og vokste opp på gården Buer. Hans far, Johan Edvard Bakke, var gårdbruker, skipper og kommunepolitiker. Han hadde to yngre søstre som ble lærerinner og aktive i kristelig arbeid.[4]

Harald Bakke tok artium i 1902 og studerte så filologi med hovedfag i norsk og bifag i engelsk og historie på universitetet. Han ble cand.philol. i 1912.[5][6][7]

I 1913 fikk Bakke en tilsvarende lektorstilling ved sitt gamle gymnas i Halden. Han forfattet bygdebøker om Idd (utgitt i 1915) og Skjeberg (utgitt i to bind i 1950 og 1953) og utgav også lokalhistoriske skrifter om Halden og Berg.[5]

Bakke satt mange år i bystyret, formannskapet, skolestyret og e-verksstyret i Halden, og han var formann i Halden høireforening og Halden riksmålsforening. Han var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker fra 1925 til 1936 og markerte seg som skolepolitiker, men også som formann i Stortingets protokollkomité.[5]

I 1934 ble han lektor ved Foss skole i Oslo og flyttet dit. Han ble kort tid senere formann i Oslo riksmålsforening, og fra 1939 til 1945 var han formann i Riksmålsforbundets sentralstyre.[5]

Bakke samarbeidet som formann i Riksmålsforbundet under okkupasjonen med NS-myndighetene om rettskrivningen av 1941. Forbundets viseformann Charles B. Middelthon meldte seg ut i protest, men flertallet sluttet opp om arbeidet. Etter frigjøringen i 1945 stilte Bakke sin plass som formann til disposisjon.[8]

Våren 1942 fungerte Bakke som rektor ved Hegdehaugen skole.[5][9] Han var ikke NS-medlem, men fortsatte som medlem av NS-kontrollerte Norges Lærersamband etter læreraksjonen i 1942, og som følge av dette ble han suspendert fra sin lektorstilling etter frigjøringen.[5] Han gikk av med pensjon i 1947.[10]

Han var frimurer og satt i lederkollegiet i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, men trådte ut etter frigjøringen.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Harald Sigvard Bakke, født Idd, (30.juni 1882 - 11.februar 1963).», besøkt 25. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 103[Hentet fra Wikidata]
  3. Nationen, side(r) 3, utgitt 6. mars 1928[Hentet fra Wikidata]
  4. Jacobsen, Karl Georg (1973). Haldenbiografier. 1. Halden. s. 43–45.
  5. 1 2 3 4 5 6 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 103–104.
  6. Ekrheim, Helga Sverdrup og Ekrheim, Olav (red.) (1933). Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. s. 28.
  7. Walnum, Ragnvald (red.) (1927). Studentene fra 1902: biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927. Oslo. s. 16–17.
  8. Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Oslo: Riksmålsforbundet. s. 172–174.
  9. Alfsen, Knut (1970). Hegdehaugen skole ved 50 års jubileet. Oslo. s. 148.
  10. Lid, Jon og Riis, Andreas (red.) (1952). Studentene fra 1902: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1952. Oslo. s. 4.
  11. Thorbjørnsen, Kristian (1949). St. Olai brødrene: blad av St.Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år. Oslo. s. 329.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]