close
Hopp til innhold

Hatikvah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hatikvah (hebraisk התקוה, «Håpet») er Israels nasjonalsang. Teksten er av Naftali Herz Imber (18561909) og han skrev den i Iași, Romania. Melodien er av Samuel Cohen.

Hebraisk HA-TIKVAH

Kol od balevav P'nimah –
Nefesh Yehudi homiyah
Ulfa'atey mizrach kadimah
Ayin l'tzion tzofiyah.
Od lo avdah tikvatenu
Hatikvah bat shnot alpayim:
Li'hyot am chofshi b'artzenu –
Eretz Tzion v'Yerushalayim.

Engelsk oversettelse THE HOPE

So long as within our breasts
The Jewish heart beats true
So long as still toward the east
To Zion looks the Jew
Our hopes are not yet lost
Two thousand years we cherished them
To live as a free people in our land
Land of Zion and Jerusalem

Bokmål oversettelse HÅPET

All den stund der i vårt bryst
kun et jødisk hjerte slår.
Medens øyet lengselsfullt,
speidende mot østen går.
Er vårt håp ennu ei bristet?
Slekters håp på fremmed strand.
Vi skal vinne det vi mistet:
Davids by og fedrenes land.
(Gjendikting: ukjent)

Nynorsk oversettelse VONA

Gjenom lange tider, har i våre bryst,
Tru i mot vona, våre hjarto slått,
Medan våre auge, spent mot framand kyst,
Speidande aust mot Zion har gått.
Har me gjenom hundreåra bôre,
vona om å koma heim,
og få sjå på ny i fridom,
Zion og Jerushalajem
(Gjendikting: Lars-Toralf Storstrand)

Opprinnelig tekst

[rediger | rediger kilde]
Moderne hebraisk original[1] Norsk oversettelse Poetisk omdiktning

עוד לא אבדה תקוותנו
התקוה הנושנה
לשוב לארץ אבותינו
לעיר בה דוד חנה.

Vårt håp er ennå ikke tapt,
det gamle håp,
å vende tilbake til fedrenes land;
til byen hvor David slo leir.

Er vårt håp ennu ei bristet?
slekters håp på fremmed strand.
Vi skal vinne det vi mistet,
Davids by og fedrenes land.

כל עוד בלבבו שם פנימה
נפש יהודי הומיה
𝄇 ולפאתי מזרח קדימה
עינו לציון צופיה. 𝄆

Så lenge i hans indre hjerte
en jødes sjel ennå sukker,
og mot østens ender
hans øye fremdeles skuer mot Sion.

All den stund der i vårt bryst
kun et jødisk hjerte slår,
medens øyet lengselsfullt
speidende mot østen går.

כל עוד דמעות מעינינו
תרדנה כגשם נדבות
ורבבות מבני עמנו
עוד הולכים לקברי־אבות.

Så lenge tårer fra våre øyne
strømmer som milde regnskyll,
og skarer av våre landsmenn
ennå ærer fedrenes graver.

All den stund vi varmt og fritt
våre tårers offer gav,
medens våre sønner drog
tusenvis til fedres grav.

כל עוד חומת־מחמדינו
עוד לעינינו מיפעת
𝄇 ועלי חורבן מקדשנו
עין אחת עוד דומעת. 𝄆

Så lenge vår dyrebare Mur
står for våre øyne,
og over vårt tempels ødeleggelse
et øye ennå felles tårer.

...

כל עוד הירדן בגאון
מלא גדותיו ייזלו
ולים כנרת בשאון
בקול המולה יפולון.

Så lenge Jordans vann [flertall]
fyller sine bredder med strøm,
og til Genesaretssjøen
i tumlende larm faller.

...

כל עוד שם עלי דרכים
שם שער יוכת שאיה
𝄇 ובין חרבות ירושלים
עוד בת־ציון בוכיה. 𝄇

Så lenge på de øde veier
de ydmykede byporter gjenstår,
og blant Jerusalems ruiner
en Sions datter ennå gråter.

...

כל עוד שמה דמעות טהורות
מעין־עמי נוזלות
לבכות לציון בראש אשמורות
יקום בחצי הלילות.

Så lenge rene tårer
strømmer fra en av mitt lands døtres øye,
og for å sørge over Sion i nattevåk
hun ennå reiser seg midt på nettene.

...

כל עוד רגש אהבת־הלְאום
בלב היהודי פועם
𝄇 עוד נוכל קַוֵּה גם היום
כי ירחמנו אל זועם. 𝄇

Så lenge følelsen av kjærlighet til landet
banker i en jødes bryst,
kan vi enn i dag håpe
at en vred Gud vil vise oss miskunn.

All den stund vi eier enn
kjærlighet til folk og land,
og tør tro den strenge Gud
ennu seg forbarme kan.

שמעו אחי בארצות נודי
את קול אחד חוזינו
𝄇 "כי רק עם אחרון היהודי
גם אחרית תקוותינו". 𝄆

Hør, o mine brødre i landflyktighet,
en av våre seeres røst
[som forkynner] at først når den siste jøde er borte,
da er vårt håp til ende!

Brødre, hører I min røst,
seerens bak land og sjø:
Håpet lever, det vil først
med den siste jøde dø.




Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Marx, Dalia. «Tikvatenu: The Poem that Inspired Israel's National Anthem, Hatikva». TheTorah.com. Besøkt 7. november 2023.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]