close
Hopp til innhold

Tsjernivtsi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tsjernivtsi

Flagg

Våpen

LandUkrainas flagg Ukraina
OblastTsjernivtsi oblasts flagg Tsjernivtsi oblast
Postnummer58000–58033
Retningsnummer372
Areal153 kvadratkilometer
Befolkning265 471[1] (2021)
Bef.tetthet1 735,1 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.248 meter
Første gang omtalt1408
Bystatus1300-tallet
Nettside
Posisjonskart
Tsjernivtsi ligger i Ukraina
Tsjernivtsi
Tsjernivtsi
Tsjernivtsi (Ukraina)
Kart
Tsjernivtsi
48°17′27″N 25°56′04″Ø

Universitetet i Tsjernivtsi
Teateret i Tsjernivtsi

Tsjernivtsi[a] er en by i det vestlige Ukraina. Byen er administrativt senter i Tsjernivtsi oblast, i det historiske området Nord-Bukovina. Tsjernivtsi har 265 471 innbyggere (2021), og en mengde eksempler på klassisk arkitektur fra perioden under Habsburgerne.

Kulturarv

[rediger | rediger kilde]

Residensen til metropolitten av Moldavia og Bukovina

[rediger | rediger kilde]

I hjertet av Tsjernivtsij ligger et storslått bygningskompleks som ble reist i årene 1864–1882 som residens for metropolitten av Moldavia og Bukovina. Arkitekten Josef Hlávka var mester for tegningene.

Det ble besluttet at bygningene skulle huse byens nye universitet, og den 4. oktober 1875 ble Franz-Josephs-Universität offisielt åpnet. (the name day of the emperor) Universitetet har skiftet navn flere ganger; siden 2000 heter det Jurij Fedkovytsj Tsjernivtsi Nasjonale Universitet, etter den ukrainske folkloristen og dikteren Jurij Fedkovytsj.

I 2011 ble bygningskomplekset ført opp på UNESCOs verdensarvliste.[2] UNESCOs beskriver bygningsmassen slik:

«The architectural ensemble comprises the former Residence of the Metropolitans with its St. Ioan cel Nou of Suceava Chapel; the former seminary and Seminary Church, and the former monastery with its clock tower within a garden and landscaped park. The Residence, with a dramatic fusion of architectural references, expresses the 19th century cultural identity of the Orthodox Church within the Austro-Hungarian Empire during a period of religious and cultural toleration. In the 19th century, historicist architecture could convey messages about its purpose and the Residence of Bukovinian and Dalmatian Metropolitans is an excellent example.»[2]

Frem til 1918 var byen en del av Østerrike-Ungarn. I mellomkrigstiden var byen en del av Romania. Før andre verdenskrig hadde Tsjernivtsi en stor andel jødiske innbyggere; de aller fleste ble drept i Det tredje rikes konsentrasjonsleire.

Etter andre verdenskrig ble byen en del av Sovjetunionen, og etter dennes oppløsning en del av Ukraina.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutviklingen i Tsjernivtsi 1939–2021
År Folkemengde
1939
 
106 300 - %
1959
 
141 940 33,5%
1970
 
186 812 31,6%
1979
 
218 561 17,0%
1989
 
256 644 17,4%
2001
 
240 621 −6,2%
2010
 
251 776 4,6%
2015
 
264 333 5,0%
2020
 
267 060 1,0%
Kilder: [3]
Klimadata for Tsjernivtsi (1991–2020, maksimum 1941–)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 15.3 21.3 24.6 30.9 33.5 35.6 37.4 37.7 36.7 36.7 24.9 17.9 37,7
Normal maks. temp. °C 0.3 2.4 8.1 15.4 20.8 24.1 26.0 25.7 20.3 14.0 6.9 1.4 13,8
Døgnmiddeltemp. °C -2.7 -1.2 3.4 9.9 15.1 18.8 20.5 19.9 14.8 9.1 3.4 -1.5 9,1
Normal min. temp. °C -5.4 -4.2 -0.4 4.9 9.9 13.9 15.6 14.9 10.2 5.2 0.7 -4.0 5,1
Kulderekord °C -30.7 -29.0 -21.7 -13.6 -2.0 3.0 7.4 3.4 -4.4 -9.7 -17.5 -28.0 −30,7
Nedbør (mm) 26 30 37 44 75 93 93 66 56 44 32 33 629
% Relativ fuktighet 82.8 80.5 75.3 68.9 69.0 70.9 71.1 72.7 75.3 79.1 84.2 85.1 76,2
Normal antall regndager 7 7 12 17 17 18 15 13 13 13 12 9 153
Normal antall snødager 15 15 10 3 0.03 0 0 0 0 1 7 13 64
Normal månedlige solskinnstimer 58.2 80.0 129.6 171.2 241.1 243.6 257.9 241.6 175.0 132.6 64.8 47.0 1 842,6
  1. rumensk: Cernăuți, tysk: Czernowitz, russisk: Черновцы, ukrainsk: Чернiвцi, polsk: Czerniowce

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Ukrainas statistikkbyrå (på uk, en), Чисельність наявного населення України на 1 січня 2021 року, Kyiv: Ukrainas statistikkbyrå, Wikidata Q107450340, https://ukrstat.gov.ua/druk/publicat/kat_u/2021/zb/05/zb_chuselnist%202021.pdf
  2. 1 2 «Residence of Bukovinian and Dalmatian Metropolitans» (på engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 4. april 2022.
  3. Demografien i ukrainske byer hos pop-stat.mashke.org
  4. «Pogoda.ru.net» (på russisk). Weather and Climate (Погода и климат). mai 2011. Arkivert fra originalen 14. desember 2019. Besøkt 8. november 2021.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]