Trådløst lokalt datanett
Trådløst LAN (engelsk wireless LAN, WLAN) er en samlebetegnelse på lokale datanett som benytter radiobølger til kommunikasjon. Det eksisterer flere standarder for trådløst LAN: IEEE 802.11 er en samling standarder for WLAN, også kjent som Wireless Ethernet, fremmet av standardiseringsorganisasjonen IEEE.
Standarder i IEEE 802.11-familien
[rediger | rediger kilde]| Standard | År | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 802.11 | 1997 | Grunnstandarden, opp til 2 Mbit/s både via radio i 2,4 GHz ISM-båndet og IR. |
| 802.11a | 1999 | Videreføring av 802.11 med opp til 54 Mbit/s via radio i UNII-båndet (5GHz). I ettertid kalt Wi-Fi2. [1] |
| 802.11b | 1999 | Videreføring av 802.11 med opp til 11Mbit/s via radio i 2,4 GHz ISM-båndet. Enkel og billig teknologi, første standarden som oppnådde kommersiell suksess. I ettertid kalt Wi-Fi1. [1] |
| 802.11c | 2001 | Videreutviklet del av IEEE 802.11d. |
| 802.11d | 2001 | Standard der aksesspunktet annonserer landskode slik at klienter kan tilpasse seg til landets lovlige radiokanaler. |
| 802.11e | 2005 | QoS, ressurstildeling av bredbånd avhengig av innhold. WMM (Wireless Multi Media) er en del av dette. |
| 802.11f | 2003 | IAPP, standard for kommunikasjon mellom accesspunkter. Trukket tilbake i 2006. |
| 802.11g | 2003 | 54 Mbit/s, i 2,4 GHz ISM-båndet], bakoverkompatibel med 802.11b. Tilbyr det beste fra 802.11a og 802.11b. I ettertid kalt Wi-Fi3. [1] |
| 802.11h | 2004 | Standard for dynamisk frekvensvalg og begrensning av utgangseffekten for å oppfylle reglene for 5 GHz-båndet i Europa. |
| 802.11i | 2004 | Sikkerhet for adgangskontroll og kryptering av 802.11, WPA2 er en del av denne standarden. |
| 802.11j | 2004 | En tilpasning for frekvensoppdelingen i Japan. |
| 802.11k | 2008 | Radioforbedringer med energisparing. |
| 802.11l | Reservert, kommer ikke til å bli tatt i bruk. Trolig pga. IEEE 802.111. | |
| 802.11m | Underlagt av dokumentasjon for 802.11-familien, under utvikling. | |
| 802.11n | 2009 | Bruker både 2,4 GHz og 5GHz, og kan sende opp til 600 Mbit/s [2] med rekkevidde på ca 50m.[3] Benytter flerantenneteknikk, MIMO. Lansert som Wi-Fi4. [1] |
| 802.11o | Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.110. | |
| 802.11p | 2010 | WAVE - Wireless Access for the Vehicular Enviroment, trådløse forbindelser for kjøretøyer. |
| 802.11q | Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.1q. | |
| 802.11r | 2008 | Rask tilkobling (reassociation). |
| 802.11s | 2011 | ESS meshnettverk. |
| 802.11t | WPP - Wireless Performance Prediction, anbefalt for test og måling, ikke ført videre. | |
| 802.11u | 2011 | Internetworking med andre nett som GSM og WiMAX, under utvikling. |
| 802.11v | 2011 | Standard for å tillate konfigurasjon av klienter. |
| 802.11w | 2009 | Beskyttet standard for å tillate konfigurasjon av klienter. |
| 802.11x | Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.11x benyttes som benevning på alle 802.11. | |
| 802.11y | 2008 | 3650-3700 MHz spesialstandard for USA. |
| 802.11ac | 2014 | 5GHz kalt Wi-Fi5. [1] Teoretisk datarate opp til 3466.8 bit/s |
Merk, IEEE = en standard utviklet av IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers)
 | Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon. |
I tillegg har produsentene flere proprietære løsninger for økt hastighet. For eksempel gir D-Links «SuperG» 108 Mbit/s maks-hastighet, men da kun mellom utstyr fra den leverandøren.
Veldig populært på universiteter og høyskoler der det er en relativt billig, og ikke minst ryddig måte å få oppkobling til mange studenter samtidig. Dette har skjedd i takt med at stadig flere studenter har fått bærbare datamaskiner.
Man har allerede begynt å snakke om at WLAN kommer til å revolusjonere samfunnet. Blant annet har det norske militæret begynt å se på muligheten av et taktisk WLAN (se Eksterne lenker).
Når man sammenligner med andre teknologier er det viktig å være klar over at kapasiteten som oppgis pr. radiokanal (hhv. 54 Mbit/s og 11 Mbit/s) er brutto kapasitet og deles mellom flere samtidige brukere. Grunnet mye redundant informasjon for f.eks. feilkorreksjon som alltid brukes i radiosystemer er netto kapasitet vanligvis rundt halvparten av brutto kapasitet.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 5 Kastrenakes, Jacob (3. oktober 2018). «Wi-Fi now has version numbers, and Wi-Fi 6 comes out next year». The Verge (på engelsk). Besøkt 25. januar 2021.
- ↑ «How does 802.11n get to 600Mbps? – Wirevolution.com» (på engelsk). Besøkt 25. januar 2021.
- ↑ «802.11 Wireless Standards | Network+ Exam Cram: Wireless Networking | Pearson IT Certification». www.pearsonitcertification.com. Besøkt 25. januar 2021.
Se også
[rediger | rediger kilde]- FON – gruppe av åpne WiFi-tilkoblinger.
- WiMax og iBurst – teknologiske videreutviklinger som tillater dekning i store områder
- Wardriving – kjøre med en bærbar PC eller PDA for å lokalisere trådløse nettverk.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- FreeWLAN.Org En wiki for åpne trådløse nett med i all hovedsak åpne nett i Norge
